Denne testen er fra april 2002.
Siste test av kontaktlinser er fra mai 2008.
Du kan spare opptil en tusenlapp i året på kontaktlinsene, viser Forbruker-rapportens prisundersøkelse.
Red. anmerkn.: Tidl. publ. versjon er endret
Brilleland er billigst av kjedene. Men aller billigst var det å kjøpe linsene på internett fra Sverige.
Optikerne opererer med et virvar av forutsetninger og prismodeller for linsebrukere. Når det gjelder kostnadene til selve linsene, ligger prisene forholdsvis jevnt. Likevel kan du spare drøye 300 kroner i året på å kjøpe dagslinser fra Brilleland enn fra Interoptik. Når det gjelder månedslinser, er prisen på et års forbruk for normale linser over 500 kroner rimeligere hos Brilleland enn hos Interoptik.
Når du legger til prisene for pålagte kontroller, øker forskjellene mellom butikkene. Vi har regnet ut hva det koster deg å bruke dagslinser og månedslinser per år, inkludert startkontroll samt det antall kontroller den enkelte kjede/optiker anbefaler per år. Noen mener du bør kontrollere øynene dine to ganger i året, andre mener det holder med én.
Prisene på kontrollene varierer. Startkontrollen koster 200 kroner hos Kontaktlinsespesialisten i Oslo, hos Kontaktlinsesenteret i Oslo og Krogh Optikk koster kontrollen 450 kroner, Brilleland tar 500 kroner, Synsam 690 kroner og Interoptik krever 850 kroner for tilpasning og opplæring. I sammenlikningen har vi ikke tatt hensyn til type kontaktlinser, men bedt butikkene oppgi priser for sine mest vanlige kontaktlinser.
Så mye koster det å bruke dagslinser tre dager i uka, inkludert startkontroll, i ett år:
Så mye koster det å bruke normale månedslinser inkludert startkontroll, i ett år:
Du kan spare flere hundre kroner i året på å kjøpe månedslinser over internett. Da må du ta eventuell startkontroll og linsetilpasning hos en vanlig optiker, og gå til årlige kontroller. På samme måte som om du kjøper linser hos en optiker i Norge, må du kontakte optiker dersom du skulle få hevelser eller vondt i øynene.
Lensway (www.lensway.no) selger mange av de samme linsetypene du får hos norske optikere. På nettsiden taster du inn resultatene fra synskontrollen, og så kommer linsene i posten til deg.
Regner vi på prisene for årsforbruket av månedslinser (Lensway selger bare månedslinser), og legger til en startkontroll hos en optiker (500 kroner) og en årlig kontroll til 300 kroner, finner vi at det er fra 180 kroner til 1226 kroner å spare i året sammenliknet med henholdsvis norske konkurrent Brilleland og den dyreste, Interoptik.
Lensway reklamerer med kort leveringstid, to til fire dager. Vi bestilte selv linser for en måneds tid siden, men går fortsatt rundt med briller på nesen. Vi har imidlertid fått et brev fra Posten, som sørger for at vi betaler våre 24 prosent moms mot et gebyr på 149 kroner, så linsene er på vei til vårt lokale postkontor. Fram til Lensway har fått på plass et bedre system for forsendelse og fortolling, har vi fått beskjed om å trekke fra våre utgifter til tollbehandling (24 prosent moms og gebyret på 149 kroner) på fakturaen.
Kvitteringen for våre utgifter til toll og moms fakser vi over til Sverige. Litt tungvint, men mange synes kanskje det er verdt strevet for å spare noen hundre kroner i året.
Ifølge Postens Godssenter er i alle fall linsene nå ferdig fortollet og underveis til vår postkasse.
Norges Optikerforbund ønsker ikke salg av linser over internett.
- Vi antar at det er uforsvarlig fordi det er medisinsk utstyr av en slik type som krever oppfølging. Tidligere var det ikke tillatt å selge og tilpasse linser for andre enn optikere og leger, vi arbeider for å få denne forskriften på plass igjen, sier generalsekretær og fagsjef Tone Garaas i Norges Optikerforbund.
Daniel Mühlbach som driver nettstedet www.lensway.no, avviser skepsisen.
- Vi forteller våre kunder at de i samråd med en optiker må finne fram til riktig type linser og gå til kontroller, sier Daniel Mühlbach.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
