Budgivning: Gode råd

Hører til eiendomsmekling

I Norge selges de fleste eiendommer etter et auksjonsprinsipp, og bindende avtale er inngått når et bud er akseptert. Gi derfor aldri bud på flere eiendommer på en gang!

Christina Moestue Underdirektør, 24.11.2004 12:55

Det finnes ingen angrerett ved kjøp av fast eiendom.

Selger kan akseptere hvilket bud han måtte ønske. Han er ikke nødt til å takke ja til det høyeste budet. Han kan også la være å selge.

Både selger og kjøper kan være budgiver:

Det vanlige er at det er kjøperne som er budgivere. Det første budet skal være skriftlig. Angi hvor lang tid budet skal stå – det kalles for akseptfristen. Hvis selger sier ja til budet innen den fristen du har satt (akseptfristen) så er handel inngått.

Dersom det derimot er selger som tilbyr kjøperen å få kjøpe boligen til en bestemt pris så har selgeren gitt et motbud. Hvis kjøperen sier ja til dette så er boligen solgt til den prisen selgeren har satt i motbudet sitt.

Det er kjøper og selger som er avtaleparter, og avtaleloven regulerer forholdet mellom dem når det gjelder budgivningen.

Akseptfrister – budenes varighet:

Forbrukerrådet vil oppfordre til at man alltid setter så lang akseptfrist for sitt bud at megleren har tid til å ringe de øvrige interessentene og at selger får tilstrekkelig tid til å tenke seg om.

Eiendomsmegleren skal forsøke å styre budgivningen slik at budrundene går ryddig for seg.
Eiendomsmegleren er ikke selv part i budgivningen, han er en mellommann.
Eiendomsmegleren skal bringe bud til selgers kunnskap.

Det finnes retningslinjer for budgivning, les retningslinjer for budgivning hos Norges Eindomsmeglerforbund

Når en selger er blitt gjort oppmerksom på et bud, så er budet bindende for budgiver inntil selger forkaster budet eller lar det gå ut på tid uten å akseptere det.

Aksepten fra selger er bindende når den er formidlet til budgiver.

Et bud som kun er kommet til megler og ikke er blitt videreformidlet til selger enda, eller en aksept som kun er kommet til megler og ikke er videreformidlet til kjøper enda, kan kalles tilbake.

Innsyn i bud:

Dersom du har fått tilslaget på en bolig har du rett til innsyn i budrundene. Det vil si at du har rett til å få vite navnet på de øvrige budgiverne og til å få vite hva de har budt, når de har budt, budets varighet samt viktige forbehold som er tatt.

Dersom du ikke har fått tilslaget, men bare har vært med å by og du lurer på hva som har skjedd under budrundene, så har du rett til å få innsyn i de beløpene som er budt, når de er budt, budets varighet samt viktige forbehold som er tatt. Du kan imidlertid ikke kreve å få vite navnet på budgiverne.