Denne brosjyren er i hovedsak en oversettelse av ”Our daily cocktail of chemicals”, en brosjyre som ble gitt ut av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC i januar 2004. Vi har tilpasset en del av innholdet til norske forhold. I tillegg finnes det en interaktiv versjon på engelsk (basert på BEUCs tekst), som du kan finne på www.chemical-cocktail.org.
Hvis du lurer på hvilke produkter det finnes miljøkrav for, hvilke produkter som har miljømerke og hvor du kan få kjøpt dem, kan du gå hit:
Stiftelsen miljømerking
(kriterier og produktoversikt)
Oversikt over hvilke kjemikalier som finnes i ulike hverdagsprodukter basert på BEUCs rapport Our daily cocktail of chemicals:
Vaskemaskinen og kjøleskapet kan inneholde bromerte flammehemmere (BFH). BFH er kjemikalier som ikke brytes ned, er giftige og hoper seg opp i mennesker og dyr. Man vet foreløpig at noen av disse stoffene kan gi leverskade, være hormonforstyrrende og gi skader på nervesystemet. Et av stoffene, penta-BDE er klassifisert som helseskadelig, og et annet, okta-BDE, vil bli klassifisert som skadelig for forplantningsevnen og for fosteret. Det er innført forbud mot disse to stoffene i 2004. Det finnes mer enn 50 forskjellige BFH, og det er stort behov for å framskaffe mer kunnskap om stoffenes egenskaper og langtidseffekter. Disse vil fortsatt være i bruk og vi har mindre kunnskap om dem.
Rengjøringsmidler kan inneholde mange forskjellige kjemikalier, stoffer som irriterer huden, biocider som dreper bakterier og flyktige organiske stoffer som kan irritereøyne, hals og lunger og skape helseproblemer. Produksjon og avfall kan forårsake luftforurensing og være giftige både for fisk og mennesker. Farge og fargestoffer kan også gi allergier og være kreftfremkallende. Parfymestoffer kan gi allergireaksjoner. Når du vasker klærne dine, vær klar over at vaskepulveret kan inneholde allergifremkallende stoffer som blir igjen i tøyet. Det kan også inneholde fosfater som gir næringstilførsel til vassdrag. Dette er en prosess som videre kan bidra til økt algevekst i sjøer og elver, og i en ekstremsituasjon bruke opp oksygenet i vannet slik at alt liv dør (fisk og lignende). Oppvaskmidler kan også inneholde allergifremkallende stoffer og fosfater. I norsk regelverk er det satt grenseverdier for hvor mye fosfat produktene kan inneholde. Et annet type problem knyttet til denne produktgruppen er utslipp av vaskeaktive stoffer. De kan være giftige og ikke nedbrytbare i anaerobt miljø (uten oksygen).
Formaldehyd blir brukt som et antiskrukkemiddel i tekstiler, og det er klassifisert som et allergi- og kreftfremkallende, giftig og etsende stoff. Det er lov å bruke stoffet i tekstiler under visse grenseverdier. Tekstiler er en produktgruppe hvor det brukes en lang rekke kjemikalier i hele livsløpet fra produksjon av råfiber til ferdig produkt. Blant annet er 25 % avverdens plantevernmiddelforbruk (bruk av sprøytemidler) knyttet til dyrking av bomull. Til sammenligning representerer bomull kun 5 % av verdens jordbruksareal. Mange av stoffene vaskes ut underveis, men noen er igjen i produktet når det tas i bruk. I tillegg innebærer den omfattende sprøytemiddelbruken selvfølgelig stor risiko for arbeidstakere og forurensning av vann, luft og mat i lokalt der det dyrkes bomull.
Gode råd:
Kjøp rengjøringsmidler, oppvaskmidler og vaskepulvere med det nordiske miljømerket Svanen. Etterspør miljømerking av kjøleskap og oppvaskmaskiner (det finnes ennå ikke merkede produkter på markedet, men kriterier er laget for denne produktgruppen), eller spør om produktene inneholder bromerte flammehemmere. Kjøp tekstiler og klær med det europeiske miljømerket Blomsten. Det finnes noen få miljømerkede tekstilprodukter på markedet, i første rekke klær til sped- og småbarn samt sengetøy. Det kan bli flere hvis vi alle spør etter det.
Sofaen din kan inneholde bromerte flammehemmere (BFH). BFH er stoffer som hindrer brann i å utvikle seg, men de er tungt nedbrytbare, giftige og bioakkumulerende. Man vet foreløpig at noen av disse stoffene kan gi leverskade, være hormonforstyrrende og gi skader på nervesystemet. Et av stoffene, penta-BDE er klassifisert som helseskadelig, og et annet, okta-BDE, vil bli klassifisert som skadelig for forplantningsevnen og for fosteret. Det er innført forbud mot disse to stoffene i 2004. Det finnes mer enn 50 forskjellige BFH, og det er stort behov for å framskaffe mer kunnskap om stoffenes egenskaper og langtidseffekter. Analyse av blodprøver og brystmelk viser at nivået av disse stoffene stadig øker i menneskekroppen. Det finnes alternative brannhemmende stoffer som produsentene kan bruke.
Potteplanter og blomster blir behandlet intensivt med sprøytemidler. Disse kan påvirke både helsa di og omgivelsene. Blomsten krystantemum blir behandlet med sprøytemidler mer enn 900 ganger i året (jf. artikkel i det danske forbrukermagasinet ”Tænk+test”, nr 22/2002), mens åkrer blir sprøytet to ganger i året.
Formaldehyd blir funnet i laminerte møbler og er klassifisert som farlig. Det er med blant stoffer som er giftige, etsende, kreft- og allergifremkallende.
Brommerte flammehemmere (BFH) er tilsatt til mange slags elektronisk utstyr for å minske brannfaren. De fleste av oss er utsatt for disse stoffene daglig, blant annet når vi sitter foran fjernsynet. BFH kan lekke ut av fjernsynsapparatet og andre produkter de finnes i, og det er målt brommerte flammehemmere i støvet blant annet i kontorlokaler med mye datautstyr, men også hjemme hos folk. Hvordan stoffene kommer inn i menneskekroppen finnes det ikke detaljert kunnskap om, men vi kan oppta dem både gjennom huden, gjennom lufta vi puster inn og gjennom miljøforurensning av maten vi spiser. Særlig fettløselige stoffer, vet vi at vi får blant annet gjennom fet mat.
Luftfriskere inneholder duftstoffer og kan også inneholde flyktige organiske kjemiske forbindelser. Noen av duftstoffene er svært allergifremkallende. 28 duftstoffer har nylig blitt strengere regulert i kosmetikk, etter anbefaling fra EUs vitenskapskomitè. EU har så langt ikke regulert bruk av disse duftstoffene i luftfriskere. Flyktige organiske stoffer kan ha en skadelig virkning både på helse og miljøet ellers. De reguleres i andre sammenhenger, men det er ingen begrensninger for bruk i luftfriskere.
Tungmetallene kadmium og krom som blir brukt til å farge tekstiler, er en helserisiko for forbrukerne. EUs lovgivning forbyr kadmium i mange produkter, men ikke for tekstilfarging. Mykgjørende tensider, som DDMBAC, TDMBAC, kan finnes i bomullsduker. Tekstiler som ikke er kroppsnære kan også være tilsatt brommerte flammehemmere (BHF). Andre kjemikalier med betenkelige egenskaper brukes også som impregneringsmidler for å gi vannavstøtende overflater. Vi vet blant annet at fluorkarboner som PFOS (en stoffgruppe) tidligere har vært brukt, men det er uklart hvorvidt de fortsatt brukes. PFOS er stoffer som ikke brytes ned og kan bioakkumuleres i dyr og mennesker. De er giftige og kan skade forplantningsevnen hos pattedyr.
Gode råd:
Kjøp møbler og TV’er som ikke inneholder brommerte flammehemmere – spør i butikken. Vask hendene nøye etter at du har stelt blomster, spesielt avskårne blomster. Hvis mulig, kjøp økologiske planter og blomster. Spør etter møbler og tekstiler med det nordiske miljømerket Svanen eller det europeiske miljømerket Blomsten.
Neglelakk kan inneholde dibutylftalat. Dibutylftalat har i dyretester vist seg å være skadelig for indre organer. Stoffet er klassifisert som skadelig for forplantningsevnen, meget giftig for vannlevende organismer og fosterskadende..
Klokkeradioen din kan inneholde bromerte flammehemmere (BFH). BFH er kjemikalier som ikke brytes ned, er giftige og hoper seg opp i mennesker og dyr. Man vet foreløpig at noen av disse stoffene kan gi leverskade, være hormonforstyrrende og gi skader på nervesystemet. Et av stoffene, penta-BDE er klassifisert som helseskadelig, og et annet, okta-BDE, vil bli klassifisert som skadelig for forplantningsevnen og for fosteret. Det er innført forbud mot disse to stoffene i 2004. Det finnes mer enn 50 forskjellige BFH, og det er stort behov for å framskaffe mer kunnskap om stoffenes egenskaper og langtidseffekter.
Leppestift kan inneholde butylhydroxytoluen (BHT). Det blir brukt som et konserverings- og tilsetningsstoff i mat og kosmetikk, er skadelig for naturen, er både akutt og kronisk giftig og hoper seg opp i kroppen (bioakkumulerer). Det brytes svært langsomt ned i naturen.
Sengetøyet ditt – og tekstiler generelt – inneholder en rekke kjemikalier. Blant dem er formaldehyd, som mistenkes å være kreft- og allergifremkallende. Til tross for det, er de ikke forbudt i tekstiler, men er lov å bruke under visse grenseverdier. Sengetøyet kan også inneholde små rester av DDT og metyl-paration, ettersom begge disse spøytemidlene fortsatt brukes ved bomullsdyrking i den tredje verden. Begge er på FNs liste over verdens farligste kjemikalier, og de er ikke tillatt brukt i EU.
Sengetøy kan også inneholde nonylfenoletoksilater som brytes lett ned til nonylfenoler. Disse stoffene er derimot tungt nedbrytbare, bioakkumulerende og kan gi mulig fare for skade på forplantningsevnen og på fosteret. Stoffene er meget giftig for vannlevende organismer og har vist hormonforstyrrende eller østrogenlignende effekter på fisk.
Madrasser, spesielt de som er laget av latexskum, kan inneholde mange forskjellige kjemikalier. De kan inneholde butadiener og nitrosaminer som er kjent for å være kreftfremkallende. Det gjelder spesielle regler for begge stoffene. De er altså regulert for noen bruksområder, men ikke for bruk i madrasser.
En madrass inneholder sannsynligvis også brommerte flammehemmere (BFH). Den kan også inneholde formaldehyd. Formaldehyd er klassifisert som kreftfremkallende, giftig, etsende og allergiframkallende.
Gode råd:
Unngå neglelakk med dibutylftalat (DBP) og leppestifter med butylhydroxytoluen (BHT).Spør etter gardiner og andre tekstilprodukter med det europeiske miljømerket Blomsten. Prøv å finne madrasser med Blomsten eller det nordiske miljømerket Svanen. Har du kjøpt ny madrass, luft mye på soverommet.
Tannpasta kan inneholde triklosan, et stoff som er laget for å drepe bakterier og som er mye brukt i tannkrem, vaskemidler og i kjøkkenutstyr av plast som boller og skjærefjeler. Markedsføring av produkter med triklosan spiller på vår frykt for
bakterier, men de er generelt sett ikke nødvendige. Derimot kan de forstyrre den naturlige bakteriefloraen vi er avhengige av. Den allsidige bruken av triklosan mistenkes også å kunne bidra til utvikling av antibiotikaresistens, som er et alvorlig
problem. Det vil si at enkelte medisiner blir ute av stand til å bekjempe bakterieinfeksjoner. Triklosan er klassifisert som miljøfarlig, det er bioakkumulerende og et av stoffene som kan finnes igjen i brystmelk.
Produsenter er ikke pliktige til å deklarere innholdet i sanitetsbind og truseinnlegg. Det skyldes at de ikke er kosmetiske produkter, og at EU-direktivet derfor ikke gjelder. Det betyr at forbrukerne ikke har noen mulighet for å vite hvilke kjemikalier disse produktene inneholder.
Tannpastaen, shampoen, såpen eller fuktighetskremen kan inneholde parabener. Dyreeksperimenter har vist at parabenene kan ha svake hormonforstyrrende egenskaper. Butylparaben er den typen som mistenkes for å ha sterkest effekt. Det finnes for lite kunnskap til å vurdere langtidseffekter av bruken av disse stoffene på mennesker.Shampoer, såper og fuktighetskremer kan også inneholde duftstoffer (parfyme). Noen av duftstoffene er svært allergifremkallende. EU har så langt ikke forbudt disse stoffene, og produsenter må ikke spesifisere hvilke av duftstoffene de bruker, noe de må gjøre med de andre innholdsstoffene etter kosmetikkdirektivet.
Men endringer i direktivet fører til at 28 av de mest allergifremkallende duftstoffene vil bli deklarert med navn på ingredienslisten i nær fremtid.
Håndklær inneholder en rekke kjemikalier, som andre tekstiler. Blant dem er formaldehyd, som er klassifisert som et allergi- og kreftfremkallende, giftig og etsende stoff. Det er lov å bruke stoffet i tekstiler under visse grenseverdier. Tekstiler er en produktgruppe hvor det brukes en lang rekke kjemikalier i hele livsløpet fra produksjon av råfiber til ferdig produkt. Blant annet er 25 % av verdens plantevernmiddelforbruk (bruk av sprøytemidler) knyttet til dyrking av bomull. Til sammenligning representerer bomull kun 5 % av verdens ordbruksareal. Mange av stoffene vaskes ut underveis, men noen er igjen i produktet når det tas i bruk. I tillegg innebærer den omfattende sprøytemiddelbruken selvfølgelig stor risiko for arbeidstakere og forurensning av vann, luft og mat i lokalt der det dyrkes bomull. Håndklærne kan blant annet inneholde små rester av DDT og metyl-paration, ettersom begge disse spøytemidlene fortsatt brukes ved bomullsdyrking i den tredje verden. Begge er på FNs liste over verdens farligste kjemikalier, og de er ikke tillatt brukt i EU.
Deodoranten din kan inneholde butylhydroxytoluen (BHT). Det blir hovedsakelig brukt som et konserveringsmiddel i mat og kosmetikk, men er skadelig for naturen, giftig og hoper seg opp i kroppen. I tillegg brytes dette stoffet bare svært langsomt
ned i naturen. Den danske Miljøstyrelsen mener at BHT skulle vært tatt ut av bruk, ettersom det er både skadelig for miljøet og giftig om det blir spist.
Permanente hårfarger er hårfarger som ikke forsvinner etter 6 – 8 hårvasker. Håret må vokse ut for at fargen skal bli borte. Hvis hårfargen inneholder to komponenter som du må blande, er den en permanent hårfarge. Permanente hårfarger kan inneholde kjemikalier som er problematiske for helsen. Kosmetikkdirektivet forlanger at ingrediensene i hårfarger skal være deklarert på en ingrediensliste. Derfor har du en mulighet til å unngå blant annet fargestoffene MPD og PPD, som begge kan gi svært kraftige allergireaksjoner. Dette er to av flere mulige allergifremkallende stoffer som blant annet brukes i hårfarger. Du kan utvikle allergi over tid – det vil si at du ikke trenger å reagere de første gangene du farger håret, men kanskje den tyvende gangen. Reaksjonen kan være livstruende, og Forbrukerrådet har i likhet med vår danske søsterorganisasjon fått mange henvendelser fra forbrukere som har fått kraftige utslett, blemmer, kløe og hevelser etter hårfarging. Noen farger håret med finmalte henna-blader (en plante). Disse produktene kan inneholde et stoff som kalles Lawsone, som mistenkes for å være kreftfremkallende.
Gode råd:
Se eller spør etter såpe og sjampoo med det nordiske miljømerket Svanen – det finnes noen få merkede produkter på markedet. Unngå tannpasta med triklosan, og hårshampoer, såper, deodoranter og fuktighetskremer med butylhydroxytoluen (BHT). Sjekk ingredienslisten som EU-lovgivningen krever på all kosmetikk, kroppspleieprodukter og toalettartikler.
Laminerte møbler kan inneholde formaldehyd, som er klassifisert som kreftfremkallende, giftig, etsende og allergifremkallende.
Babybleiene kan være tilsatt krem, parfyme eller fargestoffer. De kan også inneholde butylhydroxytoluen (BHT). Dette er funnet i så små mengder at de ikke blir sett på som noen direkte helserisiko, men på den annen side er barnehuden konstant utsatt for stoffet.
Plastleker for barn over 3 år kan være laget av PVC. PVC inneholder ftalater, som er en gruppe stoffer som er mye brukt for å mykgjøre plasten. Ftalatene kan være skadelig for forplantningsevnen. En ny studie peker også på en mulig sammenheng mellom ftalater og allergi. Siden 2000 har det vært forbudt i Norge å omsette leketøy og andre produkter som er beregnet på barn under tre år, som inneholder ftalater. Men det er ingen forbud mot slike leketøy for eldre barn.
Kadmium kan finnes i batteriene i elektriske leketøy, mens bly er blitt brukt for å gi leketøy en spesiell farge. Både kadmium og bly er skadelig for levende vesener, og er funnet i alt for høye mengder i menneske- og dyrevev og blod. I høye konsentrasjoner kan bly ha en innvirkning på nervesystemet. Elektriske leketøy kan også inneholde brommerte flammehemmere (BHF).
I skoproduksjon blir det brukt mange kjemikalier, blant annet tungmetaller slik som arsenikk, kadmium og bly, men også formaldehyd, azofargestoffer, nitrosaminer og flyktige organiske stoffer. Sko kan også være laget av PVC med ftalater i.
PVC kan brukes til trykk på t-skjorter. PVC inneholder ftalater. Ftalatene kan være skadelige for forplantningsevnen. En ny studie peker på en mulig sammenheng mellom ftalater og allergi. Siden 2000 har det vært forbudt i Norge å omsette leketøy og andre produkter som er beregnet på barn under tre år, som inneholder disse stoffene. Men det finnes ingen andre bestemmelser, verken i EU eller nasjonalt, som regulerer bruken av ftalater i andre forbruksprodukter, som f.eks. plasttrykk på T-skjorter eller motejakker i imitert skinn (kan være PVC).
Gode råd:
Se etter bleier med det nordiske miljømerket Svanen. Se etter sko og tekstiler med det europeiske miljømerket Blomsten. De fleste produktene som er Blomst-merket, er til barn. Unngå myke PVC-leker, og spør i butikken om bly og kadmium er blitt brukt i leketøyet. Prøv å unngå at små barn blir utsatt for parfymerte produkter.
PC’er og skrivere kan inneholde bromerte flammehemmere (BFH). BFH er kjemikalier som ikke brytes ned, er giftige og hoper seg opp i mennesker og dyr. Man vet foreløpig at noen av disse stoffene kan gi leverskade, være hormonforstyrrende og gi skader på nervesystemet. Et av stoffene, penta-BDE er klassifisert som helseskadelig, og et annet, okta-BDE, vil bli klassifisert som skadelig for forplantningsevnen og for fosteret. Det er innført forbud mot disse to stoffene i 2004. Det finnes mer enn 50 forskjellige BFH, og det er stort behov for å framskaffe mer kunnskap om stoffenes egenskaper og langtidseffekter. Disse vil fortsatt være i bruk og vi har mindrekunnskap om dem.
PC-skjermer kan også inneholde kvikksølv. Kvikksølv er et tungmetall som er skadelig for alle levende vesener. Skadelige kvikksølvforbindelser er funnet i både i miljøet og i menneske- og dyrevev og -blod.
Vinylgulvet ditt kan være laget av PVC. PVC inneholder som oftest ftalater, som kan redusere forplantningsevnen. Ftalater kan måles i innemiljøet.
Tributyltinn (TBT) kan også finnes i vinylgulv. Dette stoffet er giftig for både vannlevende organismer og mennesker, og kan gi alvorlige helseskader ved lengre tids påvirkning. TBT ble brukt mye i bunnstoff til båter og fører til at hunnsnegler i
sjøen utvikler mannlige kjønnsorganer (imposex).
Sparelyspærer og lysrør inneholder både kvikksølv og brommerte flammehemmere (BFH). Kvikksølv er farlig for levende organismer og er funnet i altfor høye nivåer både i miljøet og i menneske- og dyrevev og -blod.
Maling og lakk kan inneholde ingredienser som kan skade helse og miljø underproduksjon, påføring og fordampning når den tørker. Maling inneholder et løsningsmiddel. Ofte er det bare vann (i vannløselig maling), men white spirit, sitrusoljer og lignende løsningsmidler finnes fortsatt i mange produkter. Flyktige organiske stoffer har ofte en skadelig virkning både på helse og i miljøet. Studier som er gjort av det danske Arbejdsmiljøinstituttet har vist at private brukere kan risikere å puste inn 20 ganger mere organiske løsningsmidler enn det som er tillatt på en arbeidsplass. Hvis du er utsatt for organiske løsningsmidler, kan du få hodepine, svimmelhet, oppkast og irritasjon i øynene. I tilfeller langvarig opphold under for høye konsentrasjoner, eller i tilfelle ekstreme konsentrasjoner, kan du risikere å ødelegge nervesystemet permanent. Hudkontakt med vegetabilsk terpentin kan forårsake kontakteksem.
Gode råd:
Spør etter miljømerkede produkter (PC’er, maling, lakk og lyspærer)! Du kan også spørre etter PC’er som ikke inneholder bromerte flammehemmere. PC’er og printere bør uansett om de er miljømerket eller ikke alltid brukes i godt ventilerte rom. Alle elektriske og elektroniske produkter (inkludert sparepærer og lysrør) skal leveres inn som farlig avfall – forhandlere av slike produkter er pliktige til å ta imot.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)