Her følger en kort oversikt over vanlige kjemikalier som vi omgås i hverdagen. Hva er disse stoffene, hvor finnes de og hvilken innvirkning har de?
Brukes i farger i maling/lakk, i batterier og i lyspærer. Giftig tungmetall, skadelig for alle levende vesener. Hoper seg opp i menneske- og dyrekroppen. I høye konsentrasjoner kan det ha virkning på nervesystemet.
Kjemikalier som er tilsatt ulike materialer for å hindre brannutvikling. Finnes bl.a. i elektronisk utstyr, bilinteriør, hvitevarer og enkelte tekstiler. Stoffene er tungt nedbrytbare, giftige og hoper seg opp i mennesker og dyr. Det ble innført forbud mot to av stoffene, penta-BDE og okta-BDE, i 2004. Men det finnes mer enn 50 ulike typer, og vi har mangelfull kunnskap om egenskaper og langtidseffekter.
Finnes bl.a. i madrasser, men er forbudt i mange andre ting. Kan være kreftfremkallende.
Konserverings- og tilsetningsstoff i mat, kosmetikk og hudpleieprodukter. Brytes langsomt ned, er både akutt og kronisk giftig og hoper seg opp i kroppen.
Brukes fortsatt som sprøytemiddel i bomullsproduksjonen i enkelte land i Sør, og rester av stoffet kan være igjen i for eksempel sengetøy. Stoffet er på FNs liste over verdens farligste kjemikalier, og ikke tillatt brukt i EU.
Finnes blant annet i shampoer, såpe, fuktighetskrem og vaskemidler. Er også tilsetning i luftfriskere. Flyktige forbindelser. Mange av dem kan være mer eller mindre sterkt allergifremkallende.
Brukes blant annet som antiskrukkmiddel i tekstiler, og i møbler. Stoffet er klassifisert som giftig, etsende, allergi- og kreftfremkallende.
Ftalater er en stoffgruppe som blant annet tilsettes plasten PVC, for å gjøre den mykere. Brukes også i tekstiler og kosmetikk. Finnes i myke plastleker, regntøy, gulv- og takbelegg, tetningslister. Dibutylftalat (DBP) tilsettes for eksempel i neglelakk. Dette stoffet er klassifisert som skadelig for forplantningsevnen og fosteret, og meget giftig for vannledende organismer. Flere av ftalatene regnes som helseskadelige.
Brukes i oppladbare batterier, til farging av tekstiler og i maling/lakk etc. Giftig tungmetall, som kan gi nedsatt reproduksjonsevne. Kreftfremkallende.
Brukes som fargestoff i tekstiler, i maling/lakk, i kjeramiske glasurer og glass. Tungmetall. Kan være giftig, kreft- og allergifremkallende.
Brukes blant annet i lyspærer og lysrør. Tungmetall. Farlig for levende organismer, hoper seg opp i kroppen. Funnet i alt for høye nivåer i miljøet, og i menneske- og dyrekroppen.
Brukes fortsatt som sprøytemiddel i bomullsproduksjonen i land i Sør, og rester av stoffet kan være igjen i bl.a. sengetøy. Stoffet er på FNs liste over verdens farligste kjemikalier, og ikke tillatt brukt i EU.
Finnes i blant annet madrasser. En gruppe stoffer som har vist seg i dyreforsøk å ha kreftfremkallende egenskaper.
Etoksylater av nonyl- og oktylfenoler brukes i flere mange forskjellige produkter, blant annet tekstilproduksjon, vaske- og rengjøringsmidler, bilpleiemidler og maling/lakk. Nonyl- og oktylfenoletoksylatene brytes relativt lett ned til nonyl- og oktylfenolene, som er tungt nedbrytbare og hoper seg opp i mennesker og dyr. Stoffene har hormonforstyrrende effekter på fisk, er meget giftig for vannlevende organismer, og nonylfenol kan skade forplantningsevnen og fosteret hos pattedyr.
Finnes i maling, lakk og rengjøringsmidler. Dette er for eksempel white-spirit, lynol, terpentin, sitrusoljer. De brukes for at maling/lakk skal tørke fort, fordi de fordamper lett (er flyktige). Organiske løsningsmidler har ofte en skadelig virkning både på helse og i miljøet. Hvis du er utsatt for organiske løsningsmidler, kan du bl.a. få hodepine, svimmelhet, oppkast og irritasjon i øynene.
Brukes blant annet i tannpasta, sportstøy og kjøkkenutstyr (boller og skjærefjeler). Bakteriedrepende stoff – som oftest ikke nødvendig i de produktene stoffet brukes i, og er samtidig mistenkt å kunne bidra til utvikling av antibiotikaresistens, som er et alvorlig problem. Stoffet er også klassifisert som miljøfarlig, det hoper seg opp i mennesker og er et av de stoffene som kan finnes igjen i bl.a. brystmelk.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)