Når du kjøper en vare eller en tjeneste, kan du ordne betalingen på flere måter. Du kan betale kontant, med debetkort, eller du kan inngå en avtale om kredittkjøp. Kredittkjøp vil si en avtale om utsettelse med betaling av kjøpesummen eller en del av den.
Lovutdrag bearbeidet av Forbrukerrådet.
En fordel med et kredittkjøp er at du kan få utlevert varen eller utført tjenesten før du har betalt for den. En annen fordel er at du får en utvidet sikring, ved at du kan rette krav mot kredittyter dersom selger mangler vilje eller evne til å oppfylle sine forpliktelser overfor deg. En ulempe med kredittkjøp er at varen kan bli dyrere enn ved kontantkjøp, dersom du ikke betaler kjøpesummen i sin helhet ved første forfall. Da må du i tillegg til å betale kjøpesummen, kontantprisen, også betale renter og gebyrer. De samlede kostnadene kan da bli ganske store.
Det regnes også som kredittkjøp når du betaler med kredittkort, eller når du betaler straks ved hjelp av et lån som selgeren har hjulpet deg til å få. Har du selv skaffet lån for å betale varen, er det ikke et kredittkjøp.
Kredittkjøpsloven gjelder ikke ved kjøp av fast eiendom.
Kredittkjøpsloven gir deg rett til å:
Når du som forbruker kjøper på kreditt, leier eller kjøper en ting som selgeren krever pant i (salgspant), setter loven forbud mot at du og selgeren på forhånd avtaler vilkår som stiller deg dårligere enn det som følger av loven.
Når kreditten varer lenger enn 30 dager, har du krav på å få alle opplysninger om hvor mye dette koster. Selgeren, tjenesteyteren eller den som gir deg kreditten, plikter å opplyse om dette.
Kredittid er perioden fra avtaletidspunktet og til du seinest må ha tilbakebetalt kreditten. Ved levering av tjenester vil kredittiden gå fra og med tjenesten er utført.
Du skal få vite:
Du skal ha opplysningene skriftlig før du inngår avtale om kredittkjøp. Undersøk hos forskjellige firmaer før du bestemmer deg. Da får du grunnlag for å sammenlikne og kan velge det som er best for deg.
Du må betale minst 35 % av kjøpesummen kontant ved visse kredittkjøp. Hvis du har en innbyttegjenstand, f.eks. en bruktbil i et bilkjøp, kan du bruke denne til å dekke kontantbeløpet.
Det er bare når kredittiden er mer enn 30 dager og kontantprisen er høyere enn 10 % av folketrygdens grunnbeløp (G) at kjøperen må betale kontantbeløpet. Grunnbeløpet (G) reguleres årlig, og er for tiden kr 60 699 (mai/05. Det vil si at du slipper å betale kontantbeløpet dersom varen eller tjenesten koster mindre enn kr kr 6 070 (mai/05).
Kjøp av tjenester, kjøp av bøker og byggesett til ferdighus er fritatt for reglene om minste kontantinnsats.
Hvis det du kjøper blir levert for seint, eller det viser seg at det har en feil, kan du gå til selgeren og kreve prisavslag, heving av kjøp eller omlevering etter reglene i kjøpsloven, håndverkertjenesteloven eller vanlig kontraktsrett.
Hvis kredittyteren er en annen enn selgeren, kan du velge å rette dine krav til ham. Kravet til kredittyteren kan du komme med samtidig eller rett etter at det viser seg at selger ikke aksepterer kravet. Denne rettigheten er særlig praktisk dersom det viser seg at selger mangler vilje eller evne til å oppfylle sine forpliktelser. Retten gjelder for alle forbrukerkredittkjøp av varer og tjenester. Grunnlaget for kravet ditt må ha sammenheng med kjøpet, for eksempel kontraktsbrudd (mangel eller forsinkelse), ugyldig avtale eller angrerett.
Du kan vanskelig kreve at den som har gitt deg kreditt, når det ikke er selgeren, skal reparere varen eller levere ny vare. Men du kan kreve prisavslag, nekte å betale det du skylder, kreve å få pengene tilbake eller kreve erstatning (begrenset til kjøpesummen). Da må du først ha klaget til selgeren og deretter innen rimelig tid til kredittyteren.
Hvis du f.eks. betaler ett eller flere avdrag for seint, får du først et purrebrev fra den som har gitt deg kreditten. Oversitter du betalingsfristen som er satt i purrebrevet, kan kredittyteren si opp hele kredittavtalen og kreve at du betaler hele gjelden.
Selgeren, eller den som har gitt deg kreditt, kan kreve panterett i det du har kjøpt, salgspant. Er en ting solgt med salgspant, og kjøperen ikke oppfyller sine forpliktelser, kan den som har gitt kreditten, kreve tingen tilbakelevert.
Hvis du betaler en vare eller tjeneste med kredittkort, er dette også et kredittkjøp. For å kunne bruke kredittkort, må du først inngå en avtale med den som gir deg kreditten. En slik avtale går ut på at du får en bestemt sum, f.eks. 10 000 kroner, til kjøp, uten at det på forhånd er bestemt når eller hva du skal kjøpe. Beløpet kan du disponere til ett eller flere kjøp, men du må sørge for at det avtalte beløpet ikke overskrides. En overskridelse er et brudd på avtalen du har med den som har gitt deg kreditten, og han vil da ha rett til å kreve f.eks. ekstra rente, oppsigelse av avtalen, eller gjøre andre tiltak for å trygge sine midler.
Eventuelle kostnader ved bruk av kredittkort avhenger av tilbakebetalingstiden, rentesatsen, og hvor ofte avdragene skal betales.
Den som gir deg kreditten, har opplysningsplikt. Før du som forbruker inngår avtale om kontokreditt, har du krav på å få skriftlige opplysninger om alle renter, gebyrer og andre kredittkostnader, og hvor store de samlede kredittkostnadene vil bli ved ulike betalingsalternativer. Selgeren må også regne om disse tallene til en årlig rente.
Kredittkortet er et betalingsmiddel, og det må du ta godt vare på. Skulle du miste kortet, kan det bli misbrukt av andre. Du må melde fra til banken eller kortselskapet så snart som mulig, slik at de kan sperre kontoen din.
Ofte kan du velge om du vil kjøpe eller leie en vare, f.eks. piano, tv-apparat eller videospiller.
Kredittkjøpsloven gir deg da rett til å få vite:
Noen ganger fungerer leieavtalen slik at du blir eier av gjenstanden når leietiden er ute. Da regnes leieavtalen som et kredittkjøp, og lovens hovedregler gjelder.
Kommer du ikke til enighet med selger og/eller kredittyter (se avsnitt «Mangler og forsinkelser» ovenfor), kan du be Forbrukerrådet om hjelp. Har selgeren eller kredittyteren med vilje gitt deg dårligere vilkår enn det loven krever, kan de klages inn til Konkurransetilsynet som har tilsyn med loven. Gjelder det en vare eller en håndverkertjeneste, kan Forbrukertvistutvalget behandle saken. Hvis klagen gjelder selve kredittforholdet, kan den normalt behandles av Bankklagenemnda.
Telefonnummeret til Forbrukerrådet er 815 58 200.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktør for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl. Ansvarlig redaktør for Forbruker-rapporten er Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
