Gjeldsordningsloven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Forbrukerrådet har her forenklet lovteksten for deg.
Informasjon utarbeidet av Forbrukerrådet i 2003. En nynorsk versjon av denne teksten er tilgjengelig via lenken til høyre for denne artikkelen.
Hvem kan søke gjeldsordning?
Hvordan kommer jeg i gang, og hva skjer?
Hva skjer under gjeldsordningen?
Hva innebærer en gjeldsordning økonomisk?
Må jeg selge boligen og bilen?
Hva skjer dersom jeg har en kausjonist ?
Frivillig eller tvungen gjeldsordning
Hva skjer med boligen og det du eier?
Hva med gjeld til det offentlige?
Dokumentasjon
Trenger du flere opplysninger?
Gjeldsordningsloven kan hjelpe deg til å få slettet gjeld du ikke klarer å betale. Forbrukerrådet har her laget en enkel oversikt over reglene i loven.
Gjeldsordningsloven inneholder noen vilkår som må være oppfylt, før du kan få gjeldsordning.
Grunnvilkårene i loven er at du må være "varig ute av stand" til å betale gjelden din, og at en gjeldsordning ikke må være åpenbart "støtende". "Varig ute av stand" betyr blant annet at du ikke kan klare å nedbetale gjelden din i overskuelig fremtid. En gjeldsordning kan virke støtende dersom du nylig har latt være å betale på gjelden din selv om det har vært mulig, eller at mye av gjelden din er svært ny.
Du må ha gjort så godt du kan for å komme frem til en ordning med kreditorene dine på egen hånd. Dette kan bl.a. innebære at du blir pålagt av namsmannen å søke råd og veiledning i kommunen før du søker om gjeldsordning. Kommunen har plikt til å hjelpe deg. Dersom du får avslag på søknaden din, kan du klage til tingretten (den lokale domstolen) eller søke på nytt igjen senere.
Som hovedregel kan du bare få gjeldsordning en gang. Husk at du har krav på all nødvendig veiledning for å komme frem til en gjeldsordning.
Snakk alltid med dine nærmeste om økonomiske problemer. Det blir ikke kunngjort i avisene at du har søkt gjeldsordning, og omgivelsene dine behøver ikke å få vite om det.
Kontakt namsmannen
Det første du må gjøre er å ta kontakt med namsmannen og avtale tid for et møte. Etter at du har informert om din økonomiske situasjon, vil namsmannen eventuelt hjelpe deg med å fylle ut et søknadsskjema. Dersom du fyller vilkårene, vil namsmannen eller tingretten åpne gjeldsforhandlinger for deg. En forhandlingsperiode på fire måneder blir da innledet. I denne perioden må du i samarbeid med namsmannen prøve å komme frem til en frivillig ordning med kreditorene dine. Forbered deg på en enkel levestandard i flere år fremover. Regn med at du må gi avkall på aktiviteter som du før regnet som en selvfølge, for eksempel sydenturer.
Det er meget viktig at du gir namsmannen riktige og fullstendige opplysninger. Du kan senere miste gjeldsordningen, dersom du ikke gjør det. Du må også gi visse opplysninger om ektefelle eller samboers økonomi, og vedkommende må bekrefte at han/hun er kjent med at du søker gjeldsordning.
Betalingsutsettelse
I gjeldsforhandlingsperioden vil du få en betalingsutsettelse, og kreditorene skal ikke rette krav mot deg i denne perioden. Visse offentlige kreditorer er unntatt og må få betaling om vanlig, f.eks. skatteetaten. Penger som du eventuelt får til overs må du betale inn til namsmannen. De blir senere fordelt på kreditorene dine. Eventuelt tvangssalg av bolig eller andre eiendeler vil bli stanset. Namsmannen kan trekke deg i lønn eller trygd, men du får beholde tilstrekkelig til å dekke nødvendige løpende utgifter. Det kan bli krevd at du må selge visse
eiendeler, og disse vil foreløpig bli båndlagt.
Gjeldsordningen
Det vil først bli gjort et forsøk på å komme til en avtale med kreditorene dine via forhandlinger. Det kalles frivillig gjeldsordning. Dersom kreditorene ikke vil inngå noen avtale, kan saken sendes til tingretten. Tingretten har adgang til å fastsette en gjeldsordning, selv om kreditorene protesterer. Det kalles tvungen gjeldsordning. Det har ingen betydning for deg om ordningen blir frivillig eller tvungen, bortsett fra at det tar lengre tid å komme frem til en tvungen ordning.
Husk at det er du som bestemmer hvordan forslaget til gjeldsordning skal se ut. Namsmannen kan ikke nekte å sende ut forslaget ditt, og kan heller ikke sende ut et forslag mot din vilje. Du kan også når som helst trekke deg fra hele saken. Når du har fått i stand gjeldsordning, må du sette deg inn i hvordan den skal gjennomføres. Namsmannen har plikt til å hjelpe deg dersom det er noe du ikke forstår.
En gjeldsordning varer som regel i fem år. Det er meget viktig at du oppfyller dine plikter i denne tiden. Det helt sentrale er selvsagt at du betaler som du skal. Det kan også være fastsatt andre plikter, for eksempel å sende kopi av likningsutskriften din til alle eller noen av kreditorene hvert år. Dette vil i så fall stå i avtalen din, som du må lese nøye.
Hvis økonomien din bedrer seg vesentlig under ordningen, må du varsle kreditorene og namsmannen, slik at ordningen kan bli endret. Du må da betale mer. Blir økonomien din verre, må du selv ta initiativet til endring i din favør. Det er meget viktig at du gjør dette dersom du ikke lenger kan betale som forutsatt, f.eks. på grunn av arbeidsledighet, sykdom, samlivsbrudd el. l.
Klarer du å gjennomføre gjeldsordningen, vil du som hovedregel være helt gjeldfri når gjeldsordningsperioden er utløpt. Du vil da heller ikke lenger ha noen kredittanmerkninger (være svartelistet). Dersom du ikke overholder pliktene dine under gjeldsordningen, kan tingretten etter krav fra kreditorene oppheve hele ordningen. Det kan bli umulig eller svært vanskelig å få en ny gjeldsordning.
Når ordningen er over starter en toårsperiode, hvor større gevinster, arv eller liknende kan måtte bli fordelt på kreditorene. Du har varslingsplikt om slike forhold også i denne perioden. Gevinst som følge av verdistigning på bolig er imidlertid unntatt.
Namsmannen eller en av hans medhjelpere har plikt til å gi deg informasjon om dine rettigheter og plikter under en gjeldsordning. De vil også kunne hjelpe deg med å utforme forslag til en gjeldsordning.
En gjeldsordning går normalt ut på at du skal betale så mye som mulig av gjelden din til kreditorene i en femårsperiode. Hvor mye du skal betale blir beregnet av namsmannen, med utgangspunkt i din disponible inntekt. Hvert år blir det utarbeidet satser for leveomkostninger som tilsvarer 85% av gjeldende minstepensjon (se www.odin.no og søk etter gjeldsordningsloven).
Dersom du forsørger ektefelle, barn eller samboer, eller har samvær med barn, har du krav på et tillegg. Du skal uansett bare betale et eventuelt overskudd etter at du har trukket fra nødvendige utgifter til bolig, mat, klær, strøm osv. For deg som har lav inntekt vil det ofte ikke bli noe overskudd, men du kan likevel få gjeldsordning. Regnestykket kan for eksempel bli seende slik ut:
Pr. måned:
Disponibel inntekt (etter skatt) kr 14 000
Husleie kr 5 500
Mat, klær, strøm, reiser mv. kr 6 700 =kr 12 200
Til kreditorene kr 1 800
Dersom den disponible inntekten her er kr 12 200 eller mindre pr. mnd. vil det altså ikke bli noe å betale til kreditorene. I dette tilfellet betaler du til sammen kr 108 000 (kr 1 800 x 60) til kreditorene over en femårsperiode. Dersom totalgjelden f.eks. er kr 540 000, vil dermed 20% av gjelden bli betalt. Men kreditorene deler ikke likt – hver får 20% av sitt opprinnelige krav.
Eier du en bolig av nøktern standard som ikke er for dyr, kan du regne med å få beholde denne. For eksempel vil en familie normalt få beholde en alminnelig husbankfinansiert enebolig. En enslig person må klare seg med en mindre leilighet, kanskje en hybelleilighet. Namsmannen vil ta en takst på boligen din i forbindelse med søknaden om gjeldsordning. Gjeld som ligger innefor taksten (+10%) vil du ikke får slettet ved gjeldsordningens utløp. Dersom du leier bolig, vil det bli gjort en vurdering av om husleien er rimelig. Bor du for dyrt, må du regne med å måtte flytte til noe rimeligere.
Du må normalt selge privatbilen din. Bare dersom du kan vise til at bilen er nødvendig i forbindelse med yrke eller utdanning eller andre velferdsgrunner, kan du ha rett til beholde den. Velferdsgrunner kan være behov for transport av barn til barnehage eller liknende.
Bilens verdi kan i slike tilfeller ikke overstige et beløp tilsvarende folketrygdens grunnbeløp (p.t. ca kr 55 000). Dersom du trenger bilen på grunn av sykdom, er det ingen slik beløpsgrense. Husk at dersom du får rett til å beholde bilen, vil du også ha krav på å få beholde ekstra penger til bensin, forsikring osv.
Du kan søke gjeldsordning, selv om du har en kausjonist. Det er viktig at du så snart som mulig snakker med kausjonisten og forklarer at du vil søke gjeldsordning. Kreditor kan ikke gå på kausjonisten under forhandlingene, men kausjonisten må normalt svare for den delen du selv ikke klarer å betale av det aktuelle kravet. Han kan ikke kreve noe av deg etterpå. Det er derfor viktig at kausjonisten er løpende orientert om saken.
Det skal alltid fremgå av gjeldsordningen hvordan forholdet til kausjonisten er ordnet. Dersom kausjonisten kommer i alvorlige gjeldsproblemer, kan han selv søke gjeldsordning. Se også vårt faktablad om kausjon, via lenken til høyre for denne saken.
Med offentlig gjeld menes penger du enten skylder staten eller som staten innkrever, f.eks. studielån, skatte- og avgiftsgjeld, bøter og erstatninger, underholdsbidrag osv. Du kan få gjeldsordning selv om du har gjeld til det offentlige, men i noen tilfeller skal denne gjelden særbehandles. Dette kan f.eks. føre til at gjeldsordningsperioden blir lengre, eller at andre kreditorer forskyves.
Det kan også hende at offentlig gjeld – i hvert fall foreløpig – vil stå i veien for en gjeldsordning, men det er sjelden dette skjer. Husk at du kan søke gjeldsordning selv om du bare har offentlig gjeld, f.eks. restskatt.
Ta godt vare på dokumentasjon avinnbetalinger mv. Du kan bli nødt til å dokumentere at du har gjennomført gjeldsordningen.
Har du gjeldsproblemer, vil du ofte ha mange spørsmål som det er vanskelig å finne svar på. Da er det greit å vite at loven pålegger namsmannen å gi deg nødvendig veiledning. Du kan også henvende deg til sosialkontoret eller til kommunens boligkontor. Hvis du synes det er vanskelig å ta den første kontakten med et slikt kontor ved selv å møte opp, kan du ringe eller skrive brev.
En trykt versjon av dette faktabladet kan lastes ned via lenken under:
Tips en venn om denne artikkelen
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktør for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl. Ansvarlig redaktør for Forbruker-rapporten er Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
