Mange klager på to norske kjøleskap førte til offentliggjøring av den første vareundersøkelsen i Norge. Testen fikk store konsekvenser for norsk kjøleskapsproduksjon, og var begynnelsen til Forbrukerrådets omfattende testproduksjon.
I løpet av få uker høsten 1955 fikk Forbrukerrådet 800 klager på to modeller fra Den Norske Kjøleskapsfabrikk AS, Uta og Hummer 86. Norges tekniske høgskole undersøkte noen av disse kjøleskapene. Det førte til at godkjenningen ble inndratt for Hummer 86.
Godkjenningen ble ikke inndratt for de kjøleskap som allerede var i butikkene. Forbrukerrådet fant det dermed nødvendig å offentliggjøre saken slik at de som var i ferd med å kjøpe kjøleskap, ikke kjøpte katta i sekken. Det fikk tragiske konsekvenser for norsk kjøleskapsproduksjon. Fabrikken endte i skifteretten.
Det nedslående resultatet for de to norske kjøleskapene fikk Forbrukerrådet til å rette søkelyset også mot andre typer kjøleskap. En ny test ble presentert i det første nummer av Forbruker-rapporten i mai 1958. Det var første gang her i landet at en sammenlignende kvalitetundersøkelse av navngitte varer ble gjort tilgjengelig for publikum.
Formålet med tester har vært å gi forbrukerne veiledning i varejungelen, legge press på produsenter til å produsere best mulig varer, samt påvirke myndigheter til å utarbeide minstekrav til ulike produktgrupper.
Standarder har blitt utarbeidet og justert. Det innebærer at produkter må oppfylle visse minstekrav, noe som har stor betydning for kvalitet og sikkerhet.
I flere år fra 1964 testet Forbrukerrådet kontinuerlig båtmotorer. Det medvirket til en innsats i internasjonal sammenheng. Norges tekniske høgskole var det eneste nøytrale institutt i Europa som hadde utviklet nødvendig apparatur og metoder for slike tester. Testene omfattet internasjonale merker, og ble etter hvert også publisert i forbrukertidsskrifter i andre land.
Det fantes ingen krav til båter og båtmotorer. På slutten av 60-tallet kom fritidsbåt-”boomen”. Antall ulykker økte også. Forbrukerrådet og Sjøfartsdirektoratet hadde et nært samarbeid, og bad Veritas bidra til bedre sikkerhet blant småbåter. Bare etter noen måneder ble den første båten sertifisert. Det skjedde i 1969.
Veritas utviklet en frivillig godkjenningsordning. Dette slo godt an hos båtprodusentene, og snart var 80 % av alle småbåter som ble solgt, sertifisert. Tre år senere kom svenskene med en lignende ordning, noe som førte til behov for en samordning, og i 1974 kom Nordisk Båt Standard. Utarbeidelsen av denne standarden var et pionerarbeid som har lagt grunnlaget for båtstandarder i andre land, både i og utenfor Europa.
I takt med sikkerhetsarbeidet sank også antall ulykker. Hensikten var oppnådd.
Forbrukerrådets publisering av vareundersøkelser med påvisning av navngitte varers gode og dårlige egenskaper var noe helt nytt i norsk samfunnsliv. Virksomheten møtte motstand fra flere hold.
Offentlig kritikk kan i mange tilfeller få økonomiske konsekvenser for de næringsdrivende. Det fantes ingen straffebestemmelser eller andre forbud som kunne straffe Forbrukerrådet for nøktern vareopplysning eller objektiv varekritikk. Så enkelt var det imidlertid ikke når det gjaldt spørsmålet om Forbrukerrådet måtte bære det økonomiske tap som publisering kunne påføre næringsdrivende.
I mangel av klare rettsregler fikk dommen i saken om ”Limonica Vitaminica” stor betydning. Saken gjaldt en pressemelding om en plastsitron som Forbrukerrådet sendte ut våren 1956. I meldingen offentliggjorde FR en analyse av sitronens innhold. Resultatet av analysen stemte ikke med den forestilling forbrukeren måtte få om varen ved den måten den ble lansert på. FR skrev også at husmødrene kunne lage en liknende oppløsning for en brøkdel av prisen.
Det viste deg da også at forbrukerne reagerte på pressemeldingen. Salget gikk sterkt ned og importøren reiste sak for å få erstattet det beløpet han tapte. Saken gikk helt til Høyesterett hvor Limonia tapte, riktignok under dissens.
Enkelte tester har fått svært stor oppmerksomhet i norske medier. En test av 23 kondomer ble offentliggjort i 1973. Dette var før det ble statlig kontroll av kondomer her i landet, og Helsedirektoratet hadde bedt om å få en engangsundersøkelse av kondomer for å få bakgrunnsmateriale for en raskere gjennomføring av statlig kvalitetskontroll.
Testen ble utført i Sverige etter lignende kriterier som den svenske statlige kvalitetkontrollen.
16 av 23 kondomer ble underkjent. Det vakte reaksjoner fra importørene, spesielt fra markedslederen som ikke tilfredsstilte kravene, som gikk til angrep på metodikken ved testen. Daværende direktør i Forbrukerrådet, Bjørn Guldbrandsen, ble intervjuet i radio og aviser hver dag i flere uker. Sjelden har en test vakt så mye oppstyr i media.
Forbruker-rapporten har ikke bare offentliggjort varetester, men også tjenesteundersøkelser. Det var bl. a. flere tester av selskapsreiser til Syden, spesielt på 60-tallet. De fristende katalogene fra selskapene ble nøye gjennomgått, og testen gikk ut på om virkeligheten stemte overens med det kundene ble lovet gjennom katalogen. Det var slett ikke alltid tilfelle.
To av disse testene førte til programmer på NRK fjernsynet. Dette samarbeidet fortsatte og ble oppstarten til Forbrukermagasinet.
Også politiet har vært involvert i en av våre tester, om ikke som samarbeidspartner. I 1979 ble testen ”Reise gjennom Lort-Norge” gjennomført, en undersøkelse av rasteplasser langs E6 fra Oslo til Namsos og kystriksveien videre til Bodø. To kvinnelige turister fant det underlig at de samme personene dukket opp på rasteplass etter rasteplass med notisblokk og fotoapparat. De noterte seg derfor bilnummeret og kontaktet politiet.
Bilen de kjørte var leid i Forbrukerrådets navn, og politiet kontaktet derfor FR for å høre hva de suspekte personene foretok seg rundt om i landet. Det løste saken.
Bilen ble fristilt på markedet i 1960, og fra midten av 60-årene hadde Forbruker-rapporten mye bilstoff. I begynnelsen var det engelske tester som ble oversatt og gjengitt. Fra 1972 deltok Forbrukerrådet selv i biltestene sammen med andre europeiske land.
Forbrukerrådet har aldri hatt egne laboratorier, og har derfor vært avhengig av samarbeid med andre for å få utført testene. Samarbeidende etater har blant annet vært Statens institutt for forbruksforskning, SIFO (tidligere Statens forsøksvirksomhet i hustell), Norges tekniske høgskole (nå NTNU) og Norges Elektriske Materiellkontroll (NEMKO).
De store sammenlignende varetestene har blitt svært kostbare og tidkrevende fordi det etter hvert er blitt svært mange merker innen mange produktgrupper. Siden det ofte dreier seg om merker som selges på det internasjonale marked, er det nå et nært internasjonalt testarbeid. Flere europeiske forbrukerorganisasjoner er gått sammen om undersøkelser. Dette fører til billigere tester fordi kostnadene blir fordelt på flere land, men det begrenser også Forbrukerrådets mulighet til selv å prioritere hva vi ønsker å teste.
Men fortsatt er testene en viktig del av Forbrukerrådets og Forbruker-rapportens virksomhet. De gir råd og veiledning til forbrukeren og påvirker også markedet til å bedre sine produkter.
I dag publiserer Forbruker-rapporten 40-50 nye tester i året. Testene varierer i innhold og størrelse, fra test av piercing til test av hjemmekinoanlegg. Tester av husholdningsmaskiner, som feks hvitevarer, viser seg å være meget populært blant forbrukerne. Som i begynnelsen, for nesten 50 år siden.
Testene i Forbruker-rapporten kan også astes ned her på forbrukerportalen.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)