Kjemikaliebruk i tekstilproduksjon verst

Hører til miljømerking og kjemikalier

Miljø- og helsebelastningene knyttet til tekstilproduksjon er store. Samtidig er produksjon, varehandel og gjenbrukssalget av klær og tekstiler en av de mest globaliserte aktivitetene som finnes. Det er dermed store utfordringer knyttet til denne produktgruppen, som det er vanskelig for enkeltaktører å løse.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 15.10.2004 09:02

Fiberproduksjonen skjer i stor grad i land i sør, med atskillig dårligere regelverk for både arbeidsmiljø og kjemikaliebruk enn i industrilandene.

Sprøytemidler og vannforbruk

Bomullsplanten regnes som verdens mest sprøytede plante, og 25 prosent av plantevernmiddelbruken i verden skjer på bomullsmarkene. Disse utgjør imidlertid bare 5 prosent av verdens samlede dyrkingsareal.

Vannforbruket produksjonen av bomull er også betydelig. Det går med mellom 7000 og 29 000 liter vann til dyrking av 1 kg bomull. FN spår at vannmangel vil oppstå i 2/3 av verden innen år 2025, og allerede i dag er det områder hvor det er stor knapphet på vann. Bomull er den mest dominerende fibertypen, og dekker opp mot halvparten av verdens fiberbehov. Bomull utgjør om lag 30 prosent av forbruket i EU (tall fra 1998).

Andre fibre

Bruken av helse- og miljøfarlige sprøytemidler er også stor i produksjonen av andre naturfibre som lin og ull. Vasking og behandling av råfibrene krever nye kjemikalier og mye vann, og gir i tillegg miljøbelastende utslipp. Syntetiske fibre som polyester og polyamid er fremstilt av fossil mineralolje. Denne råvaren er en ikke-fornybar ressurs, men tekstilproduksjon utgjør bare 2-4 % av det totale forbruket av mineralolje i verden.

Også farlige for helsa

Et stort antall kjemikalier brukes så videre i produksjonen fra spinning, veving, vasking, bleking, farging til behandling av ferdig produkt. Noen av stoffene vil være igjen i det ferdige produktet vi tar i bruk, mens en rekke andre går ut i miljøet med avløpsvannet.

Formaldehyd er et reststoff fra ulike trinn i behandlingsprosessen, og forekommer i ferdige klær og tekstiler. Stoffet kan forårsake bl.a. sterk kontaktallergi. I Norge er det satt ulike grenser til restnivået avhengig av bruken av tekstiler. Strengeste grense gjelder tekstiler som kommer i kontakt med barn, men foreldre anbefales likevel å vaske alt tøy til barn før førstegangs bruk.

Ftalater er en annen gruppe stoffer som brukes blant annet under farging og som mykgjørere i syntetiske stoffer, i tillegg til at de brukes som mykgjørere i plasten PVC. To av disse stoffene er skadelige for forplantningsevnen, men det er foreløpig kun innført forbud mot ftalater i produkter til barn under 3 år.

Kjemikaliene i tekstiler lekker også ut i miljøet under bruksfasen, blant annet under vask, og når produktene til slutt blir avfall.

Ønsker mer av Blomsten

- Dette er bare en smakebit av helse- og miljøbelastningene knyttet til tekstiler og klær. Utfordringene er store, og det er derfor stort behov for økt felles innsats med alle aktørene i tekstil- og klesbransjen, myndighetene og de andre organisasjonene som engasjerer seg i disse spørsmålene, mener rådgiver Line Andersen i Forbrukerrådet.

Forbrukerne har ingen sjanse til å velge de minst belastende produktene med den informasjonen som følger dem i dagens marked. Det er et ytterst lite tilbud av miljømerkede produkter på markedet i dag, og det at de finnes skyldes først og fremst betydelig innsats på dette området i Danmark.

- Jeg ønsker meg en tilsvarende satsning her i landet, hvor mål om å få flere produkter marked med EUs miljømerke Blomsten bør være et av målene, avslutter Andersen.