Forbrukerrådet har alliert seg med tekstilbransjen og handelen og ber nå regjeringen finansiere et større prosjekt som skal få flere helse- og miljøvennlige klær ut på markedet.
Tekstiler og klær er en produktgruppe med tildels store helse- og miljøbelastninger knyttet til alle ledd i produktenes livssyklus – fra fremstilling av råvarer til produksjon, transport, under bruk og som avfall.
- Mange av de kjemiske stoffene som brukes i produksjon av tekstilene er en stor belastning for både menneskers helse og miljøet. Energi- og vannforbruket er også betydelig, forteller rådgiver Line Andersen i Forbrukerrådet.
Nylig sendte Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH), tekstilindustrien (TBL-TEKO) og Forbrukerrådet en felles søknad til barne- og familieministeren, miljøvernministeren og nærings- og handelsministeren. Organisasjonene ønsker en betydelig økt støtte til et allerede etablert Tekstilpanel i Norge. Dette er en tverrsektoriell satsning for å redusere helse- og miljøbelastningene fra klær og tekstiler på det norske markedet hvor alle interesseparter har blitt invitert til å delta. TBL-TEKO tok i 2001 initiativet til Tekstilpanelet etter modell av en tilsvarende satsning i Danmark som har pågått siden 1999.
På et møte hos barne- og familieminister Laila Dåvøy om temaet etisk og bærekraftig forbruk, var økt støtte til Tekstilpanelet et av innspillene Forbrukerrådet kom med.
Oppgaven det danske Tekstilpanelets fikk fra danske myndigheter i 1999 var å< bilde1 " EU-blomsten er det offisielle europeiske miljømerket" høyre>finne fram til og prøve ut virkemidler for å øke tilbudet og etterspørselen etter mer miljøvennlige tekstiler. Deres visjon har vært at miljøvennlige tekstiler skal være synlige og tilgjengelige på markedet og kunne konkurrere på kvalitet, pris, design og livsstil.
Hovedresultatet fra det danske Tekstilpanelet er at det nå finnes klær og tekstiler med EUs miljømerke EU Blomsten på det danske markedet. Og de jobber videre med å framskaffe flere.
TBL og HSH søkte Miljøverndepartementet om støtte til et norsk prosjekt i 2002, men fikk som svar at GRIP – stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk, skulle stille som sekretariat innenfor den årlige bevilgningen fra departementet. Tekstilpanelet har så langt hatt kapasitet til å bygge opp nettverk blant aktører, arrangere fagseminarer og etablere arbeidsgrupper for å inspirere og motivere til miljøinnsats i bransjen. En av arbeidsgruppe har begynt å samle inn norsk og internasjonal informasjon om kjemikaliebruk i tekstiler, en annen har laget innkjøpsveileder. I tillegg skal GRIP holde kurs for varehandelen.
Tekstilpanelet består i dag av representanter for industri- og handelsbedrifter, næringslivs- og arbeidstakerorganisasjoner, forbrukerinteresser, miljøorganisasjoner og myndigheter. Panelet er åpent for alle interesserte.
GRIP - stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk - er sekretariat for Tekstilpanelet og har de siste årene stilt med et halvt årsverk. Men det har vært for lite for en storsatsning, og Tekstilpanelet søker derfor midler, slik at sekretariatet kan utvides med 2 årsverk for å bistå panelet både faglig og organisatorisk. Vi mener behovet er 3 millioner per år i første omgang fra 2005 til 2007 for at konkrete resultater skal kunne oppnås.
Prosesser i flere land T ekstilproduksjonen består av flere prosesser, som ofte foregår i flere land. Det brukes betydelig mengder kjemikalier i produksjonen - fra fiberproduksjon til ferdigstillelse og vedlikehold.
- Kjemikaliene kan forårsaken store belastninger på miljøet og gi helseplager både for brukere og arbeidstakere. Det brukes blant annet en rekke plantevernmidler i bomullsproduksjonen, og fargestoffer, impregneringsmidler og brannhemmende midler i produksjonen. - Noen av disse kan erstattes av mindre helse- og miljøfarlige kjemikalier – uten at kvaliteten på varen blir forringet, sier Line Andersen.
Produksjon og distribusjon av tekstiler skjer innenfor og mellom svært mange nasjoner i verden i dag. 85 prosent av totalmarkedet for klær og tekstiler er importerte varer. Helse- og miljøbelastningen foregår derfor i stor utstrekning utenfor Norges grenser.
- Det må derfor gjøres en ekstra innsats for å få importører av klær og tekstiler til å stille miljøkrav bakover i produksjonskjeden, sier Line Andersen.
- Aktørene i produktkjeden må få økt kunnskap mht helse- og miljøpåvirkningene fra tekstilene gjennom hele livssyklusen (råvare, produksjon, bruk og avhending), mener Line Andersen.
Får panelet penger, vil man blant annet utarbeide en håndbok som fokuserer på hvordan helse- og miljøhensyn kan innarbeides i utviklingen av tekstilprodukter sett i et livsløpsperspektiv. Panelet vil også lage en informasjonsbrosjyre om helse- og miljøbelastningen i ulike typer tekstilprodukter. Panelet vil videre jobbe med tekstilprodusenter, importører og butikkjeder for å øke andelen tekstil- og klesprodukter i Norge som oppfyller miljøkravene til EUs miljømerke Blomsten.
Det finnes flere miljømerker og - standarder: De viktigste er EU-blomsten, Svanen, ØkoTex, Debio, ISO 14 000-serien og EMAS. De to sistnevnte er miljøstyringssystemer som kan brukes i større virksomheter, men tiltakene behøver ikke direkte omfatte produkter som virksomheten lager. For både vanlige forbrukere og innkjøpere representerer positiv miljømerking et enkelt verktøy for å kunne velge de beste produktene. ØkoTex er et miljø- eller kvalitetsmerke som bransjen har utformet selv. Det skal garantere at det ferdige produktet er fri for innhold og rester av en del farlige kjemikalier. ØkoTex har imidlertid ingen miljø- og helsekrav til produksjonen. De uavhengige og offisielle miljømerkene Svanen og Blomsten garanterer derimot at det er tatt helse- og miljøhensyn i hele produktets livsløp, fra produksjon av fiber via alle delprosesser til ferdig produkt. I tillegg setter de krav til dokumentasjon om forholdene for arbeidstakerne.
- Forbrukerne kan derfor være sikre på at de velger riktig enten de er bekymret for om produksjonen av plagget har medført store negative miljøpåvirkninger, om klærne de har på seg er helsemessig trygge eller er produsert av barn, om de velger produkter merket med Blomsten eller Svanen. Men problemet i dag er at det bare finnes noen få miljømerkede produkter på markedet, og i all hovedsak barnetøy. De fleste forbrukerne har derfor ingen reelle muligheter til å velge riktig og påvirke markedet, mener Andersen.
- Ut fra et forbrukerperspektiv er det ønskelig med mange miljømerkede produkter på det norske markedet i framtiden, men det krever en felles og større innsats fra mange aktører, inkludert norske myndigheter, avslutter hun.
Tips en venn om denne artikkelen
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)