Vær privatøkonomisk bevisst!

Hører til gjeld og lån

Husholdningenes gjeld vokser og spareinnskuddene glimrer med sitt fravær for mange. En tid med lave renter gir ikke grunnlag for å kaste den privatøkonomiske bevisstheten over bord. Aktsomhetsrådene gjelder nå kanskje mer enn noen gang!

Lasse Billington Underdirektør, 12.07.2004 15:48

Nordmenn har nå nesten like stor gjeld som rett før bankkrisen på slutten av 80-tallet. Bare det siste året har norske husholdningers gjeld økt med 11,3 prosent. Det er 117 milliarder kroner mer i gjeld i mai i år enn i mai i fjor. Gjelden vokser raskere enn inntektene, og det gjør Kredittilsynet bekymret.

Mangler penger på bok

Samtidig viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå at 740.000 voksne nordmenn hadde under 5.000 kroner på bok ved årsskiftet. Over én million mennesker, dvs. en tredjedel av hver voksne nordmann, hadde mindre enn 10.000 kroner på bok.

Høy og økende gjeld og lite kontante kan være et faresignal, men trenger ikke å være det. Økende boligpriser, unge i etableringsfasen og flere single husstander får øker gjelden til å øke, mens samboendes felles sparing utgjør deler av spareforklaringen.

Samtidig vet vi at tallene er fra årsskiftet, da et juleforbruk kan trekke kontantbeholdningen lavere ned enn ellers. Likevel husker de fleste av oss bankkrisen for ca. 15 år siden – har det hendt én gang, kan de skje igjen. Noen aktsomhetsråd er det derfor på sin plass å nevne:

Husk gjeldsgraden

Gjeldsgrad er et begrep de fleste kanskje ikke har et hverdagslig forhold til. Begrepet betegner størrelsesforholdet mellom din gjeld og din inntekt, og som en tommelfingerregel bør den ikke overstige 2,5. Det betyr at den enkelte husholdning ikke bør ha større samlet gjeld enn 2,5 ganger husholdningens samlede brutto inntekt.

Med dagens lave rente vil mange oppleve at de kan betjene et større lån enn dette. Det er imidlertid ikke er argument til å ta opp et større lån. Husk at lån er noe du har over flere år, boliglån gjerne i rundt 25 år. Når dagens lave rente en gang blir høyere, for det blir den, forsvinner ikke det ekstra høye lånet du tok opp nå som renta er lav. Holder du deg til gjeldsgradsregelen om maksimalt lån på ca. 2,5 ganger brutto inntekt, tar du samtidig høyde for å klare dette lånet med en rente på rundt det dobbelte av i dag.

– viktigere enn belåningsgrad

Statistikken viser også at stadig flere låner en stadig større andel av boligens verdi. Flere kjøper nå altså bolig med opptil 100 prosent lånefinansiering, og vel så det. I første omgang påvirker sikkerhetsstillelsen for lånet lånets pris, dvs. desto høyere belåningsgrad man har på sin bolig, desto dyrere (høyere rente) blir lånet – bankens sikkerhet blir jo lavere.

Selvfølgelig betaler da mange mer på lånet sitt enn de ville gjort med en mindre belåningsgrad. Synd, men i seg selv egentlig ikke så bekymringsverdig – så lenge lån og inntekt står i et fornuftig forhold til hverandre. Og igjen: et fornuftig nivå på gjeldsgraden er maksimalt 2,5.

Lån til bolig, spar til forbruk

Skal du bruke dagens lave rente, med dertil lavere månedlige utgifter på et lån innenfor gjeldsgradsregelen, til noe, så bruk de sparte månedlige kronene til forbruk – ikke til å ta opp større lån. Da får du en glede over de lave rentene som ikke blir til en sur svie når renta stiger igjen.

Dessuten; det er ikke spesielt lurt å hoppe på forlokkende markedsføring av forbrukslån – raske lån til raske formål er ikke bare dyre, de er fortsatt nesten like dyre som før!

Gjelder banken også

Aktsomhetsrådene gjelder deg som forbruker og banken som eventuelt gir deg vink og råd, ikke minst i forbindelse med opptak av lån. Etter Forbrukerrådets oppfatning innebærer god rådgivning fra bankens side at lån ytes med et aktivt blikk mot den enkeltes inntekt – altså ved bruk av regelen om en fornuftig gjeldsgrad. Det er vel så viktig som den enkeltes betalingsevne, som jo svinger med rentenivået.