Hopp til innhold  Hopp til navigasjon   

Liste med hovedtemaer for forbrukerportalen

Fjellet er for alle

Utstyrshysteriet i fjellheimen bør ikke skremme deg bort fra flotte naturopplevelser. Du kan komme langt selv med en slunken pengebok.

EKSPEDITØREN i sportsbutikken satte de blå troskyldig øynene i meg:

– PVC er egentlig ikke vanntett. Det ville være galt av meg å love deg det, sa hun der jeg stod med et billig regntøysett blant en rad dyrt goretex-regntøy til rundt 2000 kroner.

Påstanden fra ekspeditøren var selvfølgelig bare tull. Rett nok har dyrt utstyr bedre funksjonalitet, mer slitestyrke, har flere finesser og bedre komfort, men har du aldri prøvd en skalljakke til 3000 kroner, kommer du ikke til å savne det heller.

– Utstyrskarusellen bør ikke gjør inngangsbilletten til fjellet for høy. De gamle løsningene er ofte like greie, mener forskningsleder ved Statens institutt for forbruksforskning, Ingun Grimstad Klepp.

Sommer og vinter

På vinteren må du ha utstyr som er så godt at du kan klare deg ute i svært dårlig vær, og det koster penger. På sommeren derimot, kan du ta litt lettere på det, forteller Nils Bloch-Hoell i Den Norske Turistforening.

– De fleste nordmenn har det de trenger for å gå i sommerfjellet, med unntak av kanskje sko og sekk.

Men han understreker at du fortsatt må være forberedt på dårlig vær.

– Du risikerer null grader og at det kommer snø over 1200 meter, men typisk er det mellom 7 og 15 grader.

Men det er ikke bare å pakke hva som helst. Noen tekstiler bør du styre unna på fjelltur.

Bomull

På fjelltur vil du stort sett være i bevegelse, og kroppen vil produsere mye fuktighet som må slippe ut. Hvis ikke blir klærne våte og du blir kald. I dårlig vær vil faktisk dette være veldig farlig.

– Bomull er ikke særlig funksjonelt på fjellet. Det trekker til seg fuktighet og blir som et kaldt og vått omslag, forteller Klepp.

Hun anbefaler i stedet at man bruker ull eller kunstfiber. Ull har den fordelen at den holder deg varm selv om den er fuktig. Kunstfiber derimot, slipper ut fuktigheten, og tørker raskt. Ulempen med kunststoffer er at de lettere lukter svette.

– Ull lukter jo lite, og det er en fordel på fjelltur.

Innerst

Om du trenger undertøy i sommerfjellet, avhenger av været og om du er frossen eller ikke. Uansett må du ha et ekstra sett i sekken, for det vil komme godt med om det blåser opp eller du blir våt.

Så lenge du holder deg i aktivitet, skal det mye til for at du fryser, men straks du setter deg ned kan det bli kaldt og du vil bli nødt til å kle på deg mer. I sekken må du derfor ha med deg ekstra tøy. Ideelt er flere tynne ullgensere eller fleecegensere som du kan ta utenpå hverandre alt etter hvor kaldt det er. Men det er ikke noe i veien for å pakke ned den gamle mariusgenseren.

– Tenk på bredden i bruksområdene til plaggene du pakker. Hvis du tar med deg plagg som både kan brukes under jakken, i spisesalen og som nattskjorte, slipper du å bære så tungt, råder Klepp.

Regntøy

– Ytterklærne må hindre at du blir våt utenfra, og klam innenfra. Jakka bør være vindtett og ha god passform, oppsummerer Bloch-Hoell.

Noen velger derfor å investere i skallbekledning. Disse jakkene representerer det nyeste innen turutstyr og sommerutgavene veier bare 300 til 400 gram. De er vindtette, vanntette og slipper ut kondens.

Imidlertid trenger du ikke alle disse tre egenskapene i en og samme jakke. En vindtett jakke med gode mulighet for lufting gjennom hals, ermer og andre åpninger holder veldig lenge dersom du har pakket regntøy i sekken.

– Og hvis du impregnerer vindjakken, tåler den en liten regnskur. Du kan bruke en vanlig markajakke og ha med et skikkelig regntøy. Regntøy som holder vann ute, holder nemlig også vinden ute, sier Bloch-Hoell

Blåseprøven

– Du kan faktisk selv sjekke om plagget er vindtett. Legg stoffet inntil munnen og blås gjennom det, forteller Klepp.

Om stoffet er vindtett, avhenger av hvordan det er vevd, men det har ingenting å si om det er kunst- eller naturfiber.

– Det er verre å sjekke om noe er vanntett. Da må du bare stole på hva produsenten opplyser eller finne tester av produktet. Det eneste du kan sjekke er sømmene. Om de er sydde, og ikke tapet eller sveiset, er det ikke vanntett.

Det er en stor fordel om regnjakken har gode lufteordninger, så fuktigheten kan slippe ut.

Gode sko

Får du vondt i rygg eller føtter, blir turen fort ødelagt.

– Sekk og støvler er vanskelig, og her bør du ikke forsøke å spare for mye penger, advarer Bloch-Hoell.

Før du handler må du tenke gjennom hvilket terreng du skal bruke utstyret i, hvor mye du skal bære, og hvor langt du skal gå.

Skal du gå i ulendt og steinete terreng, stiller det større krav til støvlene. Da må du ha en støvel med stiv nok såle for å unngå at du blir sliten under fotsålene. Dessuten må den være stabil nok slik at ankelen får god støtte, særlig hvis du har lett for å tråkke over. Når du prøver den på bør hælen sitte godt nede i skoen. Hvis hælen vipper opp og ned når du går, kan du lett få gnagsår. Du bør prøve skoen med sokker oppi, og da bør det være god plass til tærne. Gå fram og tilbake i butikken, gjerne med en tung sekk på ryggen. Ikke alle sko passer til alle føtter. Prøv deg fram og finn noe som er behagelig på din fot.

Hva du trenger avhenger også av individuelle forhold. Er du tung, har lett for å tråkke over, og er uvant med å gå lange turer, bør du nok bruke mer penger på sko. Uansett hva du kjøper må du impregnere skoene, og gå dem grundig inn før du legger ut på tur.

Sekk for din rygg

Sekken må være tilpasset din rygg. Det vil si passe lang og passe bred. Få ekspeditøren til å hjelpe deg med å finne en sekk og å stille den inn. Når du prøver den i butikken, må du legge noe tungt i sånn at sekken legger seg riktig på ryggen. Når sekken er skikkelig stilt inn, skal den ligge inntil ryggen din, selene skal ligge nedpå skuldrene og du skal bære størstedelen av vekta på hoftebeltet. Gå i flere butikker og prøv så mange sekker som du kan.

Sist oppdatert: 23.05.06 23:19
Bookmark and Share

(Foto: )

 

Relatert innhold:

© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.

Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
RSS Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)