Inneholder sofaen farlige stoffer som brommerte flammehemmere? Kommer utemøblene fra regnskogen? Hvordan kan jeg bruke malingen for å unngå helseskade? Kommer bananene fra en plantasje der det brukes mye sprøytemidler?
Forbrukerne har fått nye og vidtrekkende rettigheter til å spørre etter miljøopplysninger om produkter og tjenester gjennom den nye miljøinformasjonsloven. Loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon, både for at det skal være lettere å bidra til vern av miljøet, verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private i miljøspørsmål. Loven trådte i kraft 1.1.2004.
En forutsetning for at loven skal fungere er at folk spør!
Forbrukerrådet skal derfor lage mer konkret veiledning for bruk av miljøinformasjonsloven, som vi etterhvert kommer til å legge ut på forbrukerportalen. Vi har også planer om å teste ut denne loven selv og legge ut svarene vi får. Dette håper vi skal gjøre det lettere for forbrukere som ønsker det å spørre om miljøopplysninger før kjøp av produkter og tjenester.
Enhver, både mediene, organisasjoner og enkeltforbrukere, har nå rett til informasjon om forhold ved en virksomhet, om innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Dersom produksjonen foregår i utlandet, har den norske virksomheten som får spørsmålet plikt til å undersøke et ledd bakover i kjeden dersom det er nødvendig for å gi et svar. Det er også innført nye bestemmelser i produktkontrolloven som gir oss rett til informasjon om produkter; Enhver har rett til informasjon om et produkt inneholder komponenter eller har egenskaper som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse, og eventuelt hvilke komponenter eller egenskaper dette er. Vi har også rett på miljøinformasjon knyttet til produksjonen og distribusjonen av produkter. Produktkontrolloven omfatter også forbrukertjenester.
Dersom et offentlig organ har informasjon om produkter som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse, må de også gi ut informasjonen til den som spør.
Svaret skal gis så raskt som mulig og senest innen én måned. Offentlige organ må gi svaret senest innen 15 virkedager. Dersom det medfører uforholdsmessig mye arbeid å utlevere opplysningene innen disse tidsfristene, skal de senest være hos informasjonssøkeren innen to måneder. Det skal snarest mulig og senest innen henholdsvis 15 virkedager for offentlige organer og én måned for virksomheter, informeres om årsaken til forlengelsen
Krav om miljøinformasjon kan avslås, men den som spør har krav på begrunnelse for avslaget. Samtidig skal det gis informasjon om klageadgang og klagefrist.
Dersom den som spør ikke får svar, eller ikke er fornøyd med svaret, kan klage sendes innen tre uker til Klagenemnda for miljøinformasjon. Klagenemnda har foreløpig sekretariat i Miljøverndepartementet (epost: Klagenemnda@md.dep.no).
Mangelfullt svar fra offentlig organ må påklages til nærmeste overordnede forvaltningsorgan.
Her finner du Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven), og Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). De nye tilleggene i produktkontrolloven er §§ 9 og 10 samt deler av §§ 11 og 12.
Miljøverndepartementets informasjon om loven finner du her
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)