Høring om St.meld. nr. 18 (2003-2004)

Hører til strøm

Høring om St.meld. nr. 18 (2003-2004) om Forsyningssikkerheten for strøm mv.

Publisert: 24.02.2004 17:59

1. Innledning

Forsyningssikkerhet for nødvendighetsgode strøm er et viktig forbrukerforhold, noe St.meld. nr. 18 (2003-2004) tar innover seg. Forbrukerrådet stiller seg svært positiv til store deler av stortingsmeldingens vurderinger og forslag, og er ikke minst enig i at et velfungerende kraftmarked er en viktig forutsetning også for forsyningssikkerheten overfor husholdningene.

Forbrukerrådet vil i det følgende fokusere på de deler av stortingsmeldingen som direkte påvirker husholdningsmarkedet for strøm. Forbrukerrådet støtter de aller fleste tiltak som vurderes på dette området, men vil i det følgende også gjøre rede for et divergerende syn på noen områder. Dette omfatter i første rekke følgende forhold:

• Nøytraliteten mellom nettselskap og kraftleverandør må sikres.
• Forskuddsbetaling bør forbys, og ikke bare søkt løst gjennom ordinger med fellesfakturering for nettselskaper og kraftleverandører.
• Mulighet for hyppigere avlesning av strømmåler til enhver tid, og ikke bare i såkalte anstrengte kraftsituasjoner.

1.1 Forbrukerrådets strømkrav

Forbrukerrådet har lenge vært en aktiv deltaker i debatten om strømmarkedet, og fremmet blant annet fem sentrale strømkrav overfor Olje- og Energidepartementet 30. januar 2003. Kravene gjentas for ordens skyld her:

• Det må settes en maksimalpris for strøm som leveres etter at en kraftleverandør går konkurs eller får betalingsproblemer.
• Det må bli symmetri mellom fristen for å varsle prisendring på strøm og for hvor lang tid det tar å bytte kraftleverandør.
• Kraftleverandørene skal være bundet til å forhåndsvarsle større prisøkninger direkte til kundene.
• Forskuddsbetaling av strøm må forbys. Leverandørene må ta risikoen for en mulig konkurs.
• Det må vurderes hvorvidt det bør stilles krav til fyllingsgraden i vannmagasinene. Dette for om mulig å bedre leveringssikkerheten og dessuten takle tørrår.

Flere av disse kravene er inntatt og vurdert i St.meld. nr. 18 (2003-2004).

2. Forbrukernes stilling i kraftmarkedet

I det følgende kommenterer Forbrukerrådet de enkelte forslag i St.meld. nr. 18 (2003-2004) som direkte påvirker husholdningsmarkedet for strøm:

2.1 Utvikling av nye kontraktsformer

Det foreslås å utvikle nye og mer fleksible kontraktsformer for husholdningsmarkedet. Særlig er det satt fokus på nye kontrakter som kan være et alternativ til dagens fastpriskontrakter, og som samtidig opprettholder en viss fleksibilitet i forbruket og motiverer til strømsparing. Et eksempel på en slik ny kontrakt er der det avtales fast pris for et bestemt volum over et lengre tidsrom, og der forbrukeren gis mulighet for tilbakesalg av ubrukt kraft til spotpris.

Forbrukerrådet stiller seg positiv til at det utvikles nye og mer fleksible kontraktsformer i husholdningsmarkedet for strøm. Forbrukerrådet støtter en nærmere utredning på området, ikke minst fremstår det nevnte eksempelet med fleksible fastpriskontrakter som en mulig svært god kontraktsform.

Forbrukerrådet forutsetter imidlertid at eventuelle nye kontraktsformer følges opp med tilstrekkelig god informasjon om hva de innebærer, ikke minst ettersom slike nye og mer fleksible kontraktsformer forutsetter en mer aktiv deltakelse i kraftmarkedet fra husholdningenes side for å virke etter hensikten

2.2 Toveiskommunikasjon, timesmåling og hyppigere måleravlesning

Nettselskapene er i dag pålagt å installere timesmåling hos forbrukere som har et forventet forbruk over 400.000 kwh årlig, en grense som reduseres til 100.000 kwh fra 1. januar 2005. Det foreslås i St.meld. nr. 18 (2003-2004) å vurdere å redusere denne grensen ytterligere, blant annet ved at slik toveiskommunikasjon skal installeres enten for alle innen en gitt tidsfrist, eller ved at slikt utstyr pålegges oppført i alle nyinstallasjoner eller ved bytte av måler.

Et annet forslag i St.meld. nr. 18 (2003-2004) er å gjøre det mulig med hyppigere måleravlesning og fakturering i husholdningsmarkedet i såkalte anstrengte kraftsituasjoner.

Forbrukerrådet ønsker at det skal innføres muligheter for hyppigere måleravlesning, først og fremst fordi den enkelte forbruker da vil kunne få en faktura som er i overensstemmelse med eget faktisk forbruk – og ikke beregnet på bakgrunn av et gjennomsnittlig forbruksmønster for husholdninger over en gitt tidsperiode, som regel et år. Om det velges en løsning med automatisert toveiskommunikasjon eller om strømkundene selv rapporterer hyppigere måleravlesning er for så vidt ikke avgjørende i så måte. Det viktige her er at forbrukerne har mulighet til å rapportere og betale for faktisk forbruk. Forbrukerrådet mener at dette er et viktig forbrukerforhold til enhver tid, og ikke bare i situasjoner med en såkalt anstrengt kraftsituasjon. Forbrukerrådet vil derfor foreslå at det legges til rette for månedlig måleravlesning i husholdningsmarkedet

2.3 Redusere fristen for leverandørskifte

Det foreslås at fristen nettselskapene har til å få gjort et kraftleverandørskifte gjeldende reduseres fra 3 til 2 uker. Dette vil også innebære symmetri mellom leverandørskiftetiden og fristen for å varsle prisendringer nedfelt i standardavtalen mellom Forbrukerombudet og EBL.

Forbrukerrådet stiller seg svært positiv til en kortere leverandørskiftetid, samt at denne er koordinert med fristen for å varsle prisendringer etter den fremforhandlede standard kraftleveringsavtalen. Denne avtalen har imidlertid bare status som veiledende, og bør etter Forbrukerrådets syn gjøres bindende for at det skal bli helt klart hvilke tidsfrister aktørene har å forholde seg til når det gjelder både leverandørskifte og varsling av prisendringer.

2.4 Regulering av ventetariffen

Det lokale nettselskapet har plikt til å levere kraft til en forbruker som ikke har avtale med en ordinær kraftleverandør. Denne leveringsplikten inntrer for eksempel dersom en kraftleverandør går konkurs og i perioden frem til forbrukeren har inngått avtale med ny kraftleverandør. I denne perioden betaler forbrukeren en såkalt ventetariff for strøm levert av nettleverandøren, som da opptrer som monopolist for en periode.

Det er ingen regulering av nivået på denne ventetariffen, som grunnet nettselskapets tidsbegrensede monopolsituasjon har vist seg å være en svært høy kraftpris. Forbrukerrådet har tidligere tatt til orde for å maksimalprisregulere kraft levert til ventetariff, og stiller seg derfor svært positivt til at denne blir gjort gjenstand for en regulering.

2.5 Fellesfakturering og forskuddsbetaling

Det er i dag mulig for nettselskap og kraftleverandør å opptre med felles faktura til husholdningskunder. I praksis er det kun i de tilfeller der nettselskap og kraftleverandør har en eiermessig tilknytning til hverandre at slik fellesfakturering foregår. I St.meld. nr. 18 (2003-2004) tas det til orde for å utrede et pålegg om fellesfakturering uavhengig av hvilken kraftleverandør forbrukeren har. Videre heter det at en slik fellesfakturering automatisk vil medføre etterskuddsfakturering for alle husholdningskunder.

Forbrukerrådet er opptatt av at det skal være et nøytralitetsforhold mellom nettselskaper og kraftleverandører. Nettselskapene har en geografisk avgrenset monopolposisjon i strømmarkedet, mens konkurransen foregår mellom kraftleverandørene. For at denne konkurransen skal foregå på mest mulig like vilkår, mener Forbrukerrådet at det må være et minst mulig formalisert forhold mellom nettselskap og kraftleverandør. Felles fakturering vil etter Forbrukerrådets vurdering medføre et for tett forhold mellom nettselskap og kraftleverandør, noe som kan misbrukes i de tilfeller der én kraftleverandør har et eiermessig forhold til et nettselskap.

Forbrukerrådet mener derfor at den beste løsningen er å forby fellesfakturering, slik at den enkelte forbruker forholder seg til to strømaktører – en netteier og en kraftleverandør. Da vil det også tydelig fremgå at dette er to ulike aktører som i prinsippet selger to ulike tjenester (hhv. strøm og transport av strøm), og det vil dermed bli mer oversiktlig for den enkelte husholdningskunde å sammenlikne strømpriser fra ulike kraftleverandører.

Problemstillingen vedrørende forskuddsbetaling er i St.meld. nr. 18 (2003-2004) kun søkt løst som en del av et eventuelt pålegg om fellesfakturering. Forbrukerrådet er generelt skeptisk til ordninger der forbrukerne betaler for varer og tjenester på forskudd, ettersom det da er forbrukerne som overtar risikoen for at varen eller tjenesten ikke blir levert som opprinnelig avtalt. Denne betraktningen gjøres også gjeldende overfor strømmarkedet, og styrkes ved at strøm er et nødvendighetsgode. Forbrukerrådet mener at det er en litt defensiv holdning å løse problemstillingen med forskuddsbetaling på strøm ved å legge dette inn i et pålegg om fellesfakturering, ikke minst ettersom et slikt pålegg vil innebære en mindre grad av nøytralitet mellom nettselskap og kraftleverandør. Forbrukerrådet mener at det i tillegg til et forbud mot fellesfakturering også bør innføres et eksplisitt forbud mot forskuddsbetaling for strøm.

Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har for øvrig tatt initiativ til å starte en utredning om fellesfakturering, der Forbrukerrådet også deltar med sine innspill.

2.6 Informasjon om kraftmarkedet

Etter oppfordring i St.meld. nr. 18 (2003-2004) har NVE tatt initiativ til å utarbeide en oversikt over hvilke oppgaver som ligger under ulike organer og myndigheters ansvar, slik at det blir lettere for forbrukerne å orientere seg om sine rettigheter i tilknytning til kraftmarkedet. Forbrukerrådet støtter og deltar aktivt i dette arbeidet.

2.7 Andre tiltak

Forbrukerrådet støtter det foreslåtte tiltak for å gjøre det såkalte målepunkt ID lettere tilgjengelig for sluttbrukere og kraftleverandører som opptrer på dennes vegne. Dette er informasjon som må oppgis ved bytte av kraftleverandør, og bedre tilgjengelighet for denne informasjonen vil derfor bidra til å gjøre konkurransen i kraftmarkedet mer virksom. Hvorvidt dette er et avgjørende forhold i konkurransen mellom kraftleverandørene er imidlertid uvisst, men tiltaket vil uansett redusere feilrapportering av denne informasjonen ved sluttbrukerens bytte av kraftleverandør, og dermed bidra til at et slikt bytte skjer raskere.

Forbrukerrådet deltok i arbeidsgruppen som har vurdert ”Lovregulering av strømavtaler sluttet med forbrukere – NOU 2004:4”. Arbeidsgruppen la frem sin rapport for Justisdepartementet 12. februar 2004. Det ligger mange gode forslag i utredningen, selv om det på flere spørsmål var til dels stor uenighet i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen foreslår blant annet styrket rett til erstatning når strøm gjør skade og standardisert kompensasjon for forbrukerne ved lengre strømavbrudd, begge deler viktige forbrukerinteresser i tilknytning til strømmarkedet. Forbrukerrådet mener videre at både hensynet til forbrukerne og lovhensyn taler for at disse reglene bør plassers i forbrukerkjøpsloven under Justisdepartementet, og ikke i energiloven.

Forbrukerrådet mener også at det er behov for en nærmere utredning av EUs el-direktiv II, samt lovfesting av direktivets sentrale forbrukervernregler. Spesielt gjelder dette forbrukernes rett til rimelige priser, som bør inntas utrykkelig i norsk lov slik det er uttrykt i EUs el-direktiv.

3. Vurdering av regulering av fyllingsgraden i vannmagasinene

Det er i St.meld. nr. 18 (2003-2004) også vurdert hvorvidt det bør stilles krav til fyllingsgraden i vannmagasinene. Vurderingene konkluderer med at et slikt tiltak vil bli svært kostbart, med et betydelig tap av produksjon av fornybar vannkraft. I tillegg innebærer en slik regulering flere usikkerhetsmomenter i forhold til både juridiske og samfunnsøkonomiske aspekter.

Forbrukerrådet er av den oppfatning at det er foretatt en tilstrekkelig bred gjennomgang av denne problemstillingen, og tar de foretatte vurderinger til etterretning.