Dette foreslo Forbrukerrådet

Hører til strøm

Forbrukerrådet har i arbeidsgruppa ”Lovregulering av strømavtaler sluttet med forbrukerne” foreslått:

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 12.02.2004 14:34

Reglene skal inn i forbrukerkjøpsloven og underlegges Justisdepartementet

Sammen med Forbrukerombudet og Barne- og familiedepartementet har Forbrukerrådets representant i utvalget hevdet at både hensynet til forbrukerne og lovstrukturelle hensyn med styrke taler for at reglene bør plassers i forbrukerkjøpsloven, og ikke i energiloven. Alternativt vil Forbrukerrådet ha en egen forbrukerkjøpslov for elektrisk kraft. Uavhengig av hvor disse reglene plasseres, mente forbrukerrepresentantene at regelverket bør høre inn under Justisdepartementet, som har særlig ekspertise med kontraktsrettslig forbrukervernlovgivning.

Objektivt ansvar for nettselskapene for strømskade (JD, BFD, FO, FR)

Dagens kontrollansvar fungerer dårlig for strømkundene. Regelen er uklar og skaper mange tvister. Kundene tvinges inn i en bevismessig diskusjon med netteier om årsaken til feilen, som de fleste kunder mangler forutsetninger for. Et objektivt ansvar vil gi en klar forbedring.

Standardisert kompensasjon ved lengre avbrudd (over 4 timer) (FO og FR)

Ved lengre avbrudd bør man ha en klar og enkelt regel som sikrer den enkelte en standardisert kompensasjon. Finland har nylig innført en tilsvarende bestemmelse. Regelen vil forebygge tvister om hvor stort prisavslaget bør være, fordi dette er standardisert ut fra avbruddets lengde. Satsene bør settes slik at de også kompenserer for den ulempe man opplever ved de lengre strømavbruddene.

Innstramming av adgangen til å stenge strømmen (alle)

Bortfall av plikten til å betale nettariffens faste kostnader i stengingsperioden (FO og FR)

Utvidet nemndsordning som omfatter alle nettselskaper og kraftleverandører (alle)

EU’s eldirektiv II stiller krav om en slik klageordning. Utvidelsen er en oppfyllelse av dette punktet i direktivet.

Hjemmel til å innføre retts- og tvangskraft for nemnda ved behov (FO og FR)

Dersom det viser seg at vedtak i nemnda ikke blir respektert, f.eks. av aktører som i dag ikke er underlagt nemnda, bør det i loven åpnes for at vedtak gis retts- og tvangskraft. Subsidiært at man bør vurdere å innføre en bestemmelse som gir departementet hjemmel til å benytte økonomiske sanksjoner (gebyrer el.) mot nettselskaper eller kraftleverandører som ikke etterlever nemndas vedtak.

Beboere i borettslag o.l. skal ha samme rettigheter som andre strømkunder (FO og FR)

Beboere i borettslag og andre boligsammenslutninger skal ha samme forbrukervern som andre strømkunder, også når borettslaget har inngått avtale med netteier om fellefakturering, mener Forbrukerrådet og Forbrukerombudet. Et flertall i gruppa mener nei. Strømkundene har samme behov for vern. At borettslaget man bor i har inngått en avtale med netteier om fellesmåling, kan på ingen måte begrunne at beboerne skal miste sentrale forbrukerrettigheter. Her må forbrukernes behov og likhetstanken gå foran formelle innvendinger.

Behov for en nærmere utredning av EUs eldirektiv II, samt lovfesting av direktivets sentrale forbrukervernregler

Forbrukernes rett til rimelige priser, slik det er uttrykt i EUs eldirektiv, bør inntas utrykkelig i norsk lov, mener Forbrukerrådets representant i utvalget. Dette vil gi full sikkerhet for at norsk rett oppfyller direktivet, også i fremtiden. Det bør også vurderes hvem som skal være klageinstans i saker om rimelig pris. Rimelig pris reiser også tolkingsspørsmål.

Olje- og energidepartementet har foreløpig konkludert med at lovfesting er unødvendig. Det må bety at departementet regner det som sikkert at alle strømkunder i dag får strøm til ”rimelig pris” og at man videre er sikre på at dette vil være tilfelle også i overskuelig framtid. Forbrukerrådet mener dette må undersøkes nærmere.

En forutsetning for å unnlate lovfesting er at en undersøkelse viser at alle anleggsbidrag, alle tilknytningsgebyrer, all nettleie, all kraft, inkludert kraft levert av netteier etter reglene om leveringsplikt, oppfyller direktivets krav til ”rimelig pris”. Videre må man være sikre på at den norske reguleringen av strømmarkedet sikrer dette også for framtida. Hvis en slik undersøkelse ikke gjennomføres, bør man for sikkerhets skyld innføre direktivets forbrukerrettigheter i norsk rett, mener Forbrukerrådet.