Bygningslovutvalgets lovforslag om utbyggingsavtaler setter boligkjøpernes interesser til side. Forslaget innebærer i praksis at alle utgifter til ny infrastruktur i en kommune kan veltes over på boligkjøperne - uten at disse får noen rettigheter knyttet til infrastrukturen de har finansiert.
Bygningslovutvalget la 21. oktober frem sitt lovforslag til regulering av såkalte utbyggingsavtaler. Forslaget åpner for at en utbygger i forbindelse med en plan- og byggesaksbehandling kan avtale med kommunen at han skal dekke kostnadene ved ny infrastruktur, som kreves som følge av byggingen. Forslaget gir ingen grenser for hva det kan avtales at utbyggeren skal dekke så lenge det er en saklig sammenheng til utbyggingen.
Begrensningen i forhold til saklig sammenheng vil antagelig ha liten praktisk betydning fordi det så å si alltid vil være en saklig sammenheng mellom nye boliger og økt behov for X antall barnehageplasser, skoleplasser, sykehjemsplasser osv.
Dette innebærer i praksis at kommunen kan velte kostnadene til barnehager, skoler, sykehjem osv. over på boligkjøperen. Dette innrømmes også av utvalget, uten at det synes som om utvalget har vurdert konsekvensene av dette. Utvalgets fokus synes dessverre i altfor stor grad å ha vært å legge forholdene til rette for at utbyggeren og kommunen fritt skal kunne forhandle om det som passer dem – med det resultat at regningen sendes til boligkjøperen.
Boligkjøperen vil på den andre siden ikke ha noen rettigheter i forhold til barnehagen, skolen eller sykehjemmet utover det alle andre av kommunens innbyggere har. Dette vil opplagt føre til en forskjellsbehandling mellom kommunenes innbyggere fordi noen har betalt dobbelt opp for å få tilgang til skole og sykehjem. Den naturlige følge av at man betalte for barnehage gjennom sitt boligkjøp ville jo vært fortrinnsrett til barnehagen – eller fortrinnsrett til sykehjemsplass, hvis det var det som var avtalt.
Denne løsningen er, selv om den virker besnærende, selvfølgelig heller ikke å foretrekke fordi den igjen vil føre til forskjellsbehandling siden kommunens innbyggere for øvrig ikke har mulighet til å kjøpe seg fortrinnsrett til slike tjenester. Den eneste rimelige løsningen er et forbud mot denne typen avtaler.
Resultatet ellers er jo at boligpolitikken og tilgangen til offentlige tjenester blir styrt av en tilfeldig forhandling mellom utbyggeren og kommunens forhandlere og ikke i det offentlige rom av kommune- og stortingspolitikere.
En annen side av saken er at utvalget ikke kan ha tatt inn over seg at Kommunalministeren har satt fokus på boligprisene, og i likhet med de fleste andre ønsker lavere priser på nye boliger. I den forbindelse har Kommunalministeren satt ned en arbeidsgruppe som skal se på mulige tiltak for å redusere kostnadene ved bygging av nye boliger.
Arbeidet til denne gruppen blir meget enkelt torpedert dersom bygningslovutvalgets forslag blir vedtatt og utbygger og kommunen kan bestemme at boligkjøperen skal betale all ny infrastruktur som trengs når han flytter inn i sin nye bolig.
Kommunaldepartementet og miljøverndepartementet har nå to lovforslag, bygningslovutvalgets og planlovutvalgets som kom i mai, å vurdere før de på vegne av regjeringen skal sende et lovforslag til Stortinget. Etter Forbrukerrådets syn kan det være liten tvil om hvilket forslag som er å foretrekke.
Planlovutvalgets forslag er et forslag som, selv om det går noe langt i å tillate avtaler om teknisk infrastruktur, tar vare på boligkjøperens interesser og kan hindre en ytterligere utvikling av dagens praksis med utbyggingsavtaler.
Bygningslovutvalgets forslag derimot vil dessverre raskt kunne føre til at bruken av utbyggingsavtaler øker ytterligere og nye boliger blir enda dyrere med de følger det måtte ha.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)