Et aksjefond, profilert med relativt liten risiko, kan ikke uten konsekvenser gå tungt inn i Kværner-aksjer på et tidspunkt da de fleste så og visste at bedriften kunne være ille ute.
Bankklagenemnda vil nå gi en forbruker erstatning, fordi ODIN Forvaltning opptrådte uansvarlig.
Saken gjelder en forbruker, men den kan raskt få konsekvenser for mange flere, med enorme millionbeløp i erstatninger: Den er knyttet til selve forvalteransvaret av en aksjeportefølje: Flertallet i Bankklagenemnda sier at vedtekter, markedsføring osv danner en kontraktsrettslig ramme for de disposisjoner en fondsforvalter kan gjøre:
Klageren kjøpte 13. juli 2001 andeler for kr 1.720.000 i rentefondet ODIN Pengemarked. Aksjefondet ble suspendert fra Oslo Børs 16. oktober samme år, og da han trakk seg ut 26. juni 2002, var investeringen verdt betydelig mindre enn forventet.
Investoren krevde 60.000 kroner i erstatning fra Odin Forvalting AS.
Mannen kjøpte andelen i rentefondet fordi han trodde han ville få omlag 1 prosent høyere avkastning i fondet enn i banken, og fordi Odin Pengemarked var profilert som et fond med liten risiko.
Han valgte også ODIN Pengemarked fordi det angivelig var det beste – og figurerte på topp når det gjaldt avkastning.
Prospektet for ODIN Pengemarked fortalte at fondet investerte i korte, rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av staten, fylkeskommuner, kommuner, finansinstitusjoner og utvalgte industribedrifter.
Men syv prosent av forvaltningskapitalen i fondet ble plassert i obligasjoner utstedt av Kværner.
Og Kværner fikk vanskeligheter, senhøstes 2001 ble det klart at selskapet ikke var til å berge. Vår investor fulgte godt med: 25. oktober hadde Dagens Næringsliv et oppslag med tittelen ”Odinfond på tynn is”. Klageren spurte da fondsforvalteren om han burde løse inn andelene sine i fondet, men fikk samme dag svar på epost:
”De investeringene som nevnes i artikkelen utgjør 3 av 75 investeringer i fondet. ODIN har stor tiltro til at det blir en løsning for Kværner. ....”
Det ble ingen løsning: 29. oktober 2001 anmodet ODIN Pengemarked Kredittilsynet om delvis suspensjon.
Tilsynet samtykket, og suspensjonen fikk virkning fra 26. oktober. Den ble først opphevet 11. mars 2002.
Fondets avkastning hadde da vært 3,6 prosent siste år, noe som var dårligst blant korte pengemarkedsfondene.
Mannen hadde kjøpt andeler i ODIN for 1.720.000 . Han krevde 60. 000 kroner i erstatning.
I beregningen av det økonomiske tapet mannen kan ha hatt, er det tatt utgangpunkt i hvilken avkastning en sannsynlig alternativ plassering av de frigjorte midlene ville ha gitt, holdt opp mot den avkastningen ODIN Pengemarked faktisk har gitt. Pr. 26. oktober 2001 hadde mannens andeler en verdi på kr 1.749.140. Med 7 prosent rente fra denne datoen fram til 21. juni 2002, ville verdien av andelene ha økt til kr 1.829.304.
Andelenes faktiske verdi var bare kr 1.769.134.
ODIN viser til at på det tidspunktet fondet investerte i Kværnerpapirene, hadde hverken ODIN eller andre markedsaktører kunnskap om de alvorlige finansielle problemene Kværner ville komme i høsten 2001.
Både ODIN og resten av markedet trodde at Kværner ville lykkes med en løsning med refinansiering.
ODIN peker også på at straks man fikk informasjonen om den nye utviklingen (slutten av oktober 2001), ba man som første fond om suspensjon av Kværner-obligasjonene.
ODIN viser også til at investoren har rettet en klage på ODIN til Kredittilsynet – uten at det har medført noen reaksjoner fra tilsynet i forhold til ODIN Forvaltning AS.
Flertallet i Bankklagenemnda har kommet til at den ”ratingen” Kværnerpapirene oppnådde da ODIN Pengemarked gikk inn i dem, på ingen måte kan sammenliknes med verdipapirer ”utstedt eller garantert av den norske stat, norske fylkeskommuner og kommuner, samt norske finansinstitusjoner”.
For det var slik aksjefondet markedsførte seg.
Flertallet finner derimot at plasseringen i Kværnerpapirer må anses som uforsvarlig og erstatningsbetingende.
Klageren gis dermed medhold i kravet om økonomisk kompensasjon.
Mindretallet mener at klageren, på grunn av fondets prospekt og tidligere avkastning, var klar over plasseringen i industripapirer – og at dette var grunnlaget for den gode avkastningen i fondet i tiden før mannen gjorde sine investeringer.
Når fondet har holdt seg innenfor lovregulerte rammer med hensyn til spredning av risiko, og når vurderingene var i tråd med markedet for øvrig, er det ikke grunnlag for å hevde at plassering i Kværnerpapirer var uaktsom, uttaler mindretallet i Bankklagenemnda.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)