Vi vil vite hva vi spiser!

Hører til mat, matpolitiske forbrukerpanel og matpolitiske forbrukerpanel

Her er folkets røst om maten: Alt kjøtt må merkes med opprinnelse. Forbrukene må få vite hva de putter i munnen, mener forbrukerpanelene. I sin første rapport etterlyser de produkter med særpreg i matbutikker preget av altfor mange anonyme varer.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 18.06.2003 10:11

Rapporten, som summerer opp konklusjoner og krav fra syv matpolitiske forbrukerpaneler, ble presentert for statsråd Lars Sponheim i formiddag. 63 mennesker fra hele landet - med ulike yrker, interesser og utdanninger er folkets røst om maten. I denne første omgangen har de sagt sitt om kjøtt:

Opprinnelse

Panelene vil ha klar beskjed om hvilket land kjøttet kommer fra. Og mange vil dessuten også ha beskjed om hvilken gård eller region det norske kjøttet stammer fra.

Panelene stiller enda flere krav til merkingen: Kjøttet må også være påført slaktedato, pakkedato og frysedato. Og de vil vite om storfekjøtt kommer fra ku eller okse.

Men de vil også ha produkter med særpreg. De vil ha friheten til å kunne velge lokalprodusert mat. Og til å kunne velge mellom ulike smaker og kvaliteter.

Mangfold

Forbrukerpanelene ønsker seg et bedre av utvalg kjøtt i matbutikkene: Større mangfold og dels også bedre kvalitet.

De mener også at norske forbrukere er for opptatt av pris. Forbrukerne er villige til å betale for bedre kvalitet, men da må det være mulig å få tak i det kjøttet de vil ha i butikken.

Deltakerne mener landbrukssamvirket og kjedene begrenser mangfoldet. De vil ha produkter med særpreg ikke den anonymiserte apotekvaren kjedene byr frem. Men deltakerne tar også selvkritikk: Norske forbrukere må bli flinkere til å stille krav. De må bli mer kritiske.

Kunnskap og kompetanse

Panelene er også opptatt av dyrevelferd: Dyr skal kunne leve et mest mulig normalt og naturlig dyreliv. Da vil også kjøttet bli bedre. Men etisk merking er ikke veien å gå.

- Velferd for dyrene skal reguleres av lover og ikke være noe forbrukerne skal måtte ta stilling til når de handler, mener panelene. Det er myndighetenes ansvar. Dessuten kan slik merking fort bli villedende. Forbrukerne har ikke nok kunnskaper til å vurdere slik informasjon.

Deltakerne i forbrukerpanelene etterlyser dessuten bedre kompetanse hos de ansatte i matbutikken, spesielt i ferskvarediskene.

Men for å kunne stille riktige spørsmål og få faglige holdbare svar, må også kunnskapen om matvarer bli bedre på begge sider av disken: Kunnskap om mat er et samfunnsansvar. Heimkunnskapsfagene i skolen må styrkes, mener panelene.

- Mangelen på kunnskap og kompetanse på matområdet er et samfunnsproblem. Sammen med manglende merking fratar dette forbrukerne muligheten til å gjøre bevisste og gode valg, påpeker panelene.

På Sponheims rygg

- Vi skal i tiden fremover være som en borre, ikke bare på Sponheims rygg, men også på helseministerens, sier seksjonsleder Stine Wohl Sem i Forbrukerrådets seksjon for mat og miljø.

- Høybråten har ansvaret for flere av de områder forbrukerpanelene krever tiltak på.

For kravene fra forbrukerpanelene skal følges opp: Nå forlanges det bedre merking og annen informasjon om kjøttet både av myndigheter og næringsliv.

- Vi vil be om møter med bransje og handel for gjennomgang og diskusjoner, for å føre videre kunnskap og forbrukerkrav fra panelene.

- Men vi skal også ta med oss konklusjoner og krav ut til EU-systemet, lover Stine Wohl Sem.

- Prosessen med forbrukerpanelene har så langt vært veldig positiv. Nå gjenstår det å se hvor stor påvirkningskraft dette prosjektet har, sier prosjektleder Ellen Bjørkum.

Forbrukerpanelene

Det ble tidligere i år opprettet forbrukerpaneler syv steder i landet, i tilknytning til de lokale forbrukerkontorene på stedet. Panelene møtes to ganger i året. Synspunktene fra panelene vil bli brakt videre til myndighetene og vil også være utgangpunkt for lokal debatt.

- Myndighetene ville ha økt kunnskap om vanlige folks synspunkter og ønsker på matområdet som et ledd i forbrukerrettingen av matvarepolitikken. Forbrukerrådet er spesielt opptatt av å få aktive og bevisste forbrukere, forteller prosjektleder Ellen Bjørkum.

- Forbrukerne må få større innflytelse i utformingen av politikken. Og vi trenger innspill fra vanlige folk når vi skal påvirke myndigheter både nasjonalt og internasjonalt, sier Ellen Bjørkum.

Prosjektet er finansiert av Statens Næringsmiddeltilsyn. Forbrukerrådet står ansvarlig for oppretting og drift av panelene. Prosjektet er underlagt en styringsgruppe som ledes av Landbruksdepartementet.

Kontakter:

Stine Wohl Sem, næringsmiddelansvarlig (seksjonssjef, mat og miljø)
Tlf:23 400 554, 67 15 52 92 (priv)
Mobil:92 86 83 66 og 97 70 49 56

Prosjektleder Ellen Bjørkum
Tlf:23 400 559
Mobil: 99 70 87 76