Forbrukerrådet vil ha klarere og mer presise regler for helsekostpreparater. Forbrukerne blir villedet i en gråsone mellom legemidler og kosttilskudd, mener rådet.
- I dag mangler forbrukerne korrekt, sannferdig og tilstrekkelig informasjon til å vite hva de faktisk kjøper, sier rådgiver Hilde Helgesen i Forbrukerrådets seksjon for mat og miljø.
I en undersøkelse tidligere i år fant Forbrukerrådet produkter som blir markedsført med helsepåstander som:
Dette er medisinske påstander som er ulovlig å bruke på helsekostpreparater. Kun godkjente legemidler har lov å bruke slike medisinske påstander.
Bruk av slike påstander fører til at forbrukerne blir villedet og lurt, og i et brev til Statens legemiddelverk og Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) foreslår Rådet klarere retningslinjer for regulering av kosttilskudd og helsekostprodukter, slik at forbrukerne er sikret et høyt beskyttelsesnivå.
- Et konkret tiltak kan være at produsentene blir pålagt å registrere produktene sine hos myndighetene. Det vil gi myndighetene oversikt og mulighet for kontroll, sier Helgesen.
- Dessuten ønsker vi oss en offentlig tilgjengelig database med opplysninger om de enkelte produktene. I tillegg mener vi at produktene må merkes med opplysninger om kjente risikoer.
Det britiske næringsmiddeltilsynet, Food Standards Agency (FSA), lanserte 8. mai nye råd om mulig skadelige effekter av å spise for mye vitaminer og mineraler. Både norske myndigheter og FSA legger stor vekt på at folk flest – med unntak av noen særskilte grupper – kan få i seg alle nødvendige næringsstoffer gjennom et variert kosthold, som inneholder rikelig med frukt, grønnsaker, stivelsesholdige matvarer og moderate mengder av melkeprodukter, kjøtt, fisk og andre proteinkilder.
- Med et slikt kosthold er det helt unødvendig å bruke penger på vitamin- og mineraltilskudd. Den britiske mattilsynet slår fast at høye doser av enkelte kosttilskudd over lang tid kan gi helseskader, opplyser Hilde Helgesen.
Forbrukerrådet viser til Danmark, der fødevareministeren nylig har fått utarbeidet en rapport som skal danne grunnlag for retningslinjer om kosttilskudd.
Den danske arbeidsgruppen har bl.a. bestått av Danmarks Apotekerforening, Ernæringsrådet, Forbrugerrådet, Fødevaredirektoratet, Fødevareministeriets departement, Helsebranchens Leverandørforening, Lægemiddelindustriforeningen, Lægemiddelstyrelsen og Vitalrådet.
I brevet til legemiddelverket og SNT ber Forbrukerrådet om at norske myndigheter snarest setter i gang et tilsvarende arbeid, slik at kosttilskudd og helsekostpreparater på det norske markedet blir gjenstand for offentlig regulering. Det er nå på trappene et kosttilskuddsdirektiv som åpner for nasjonale særbestemmelser og det betyr at Norge kan vedta en utvidet meldeplikt for disse produktene. Foreløpig er meldeplikten kun et forslag som ikke er vedtatt.
- En meldeplikt kan være ett bidrag som gjør at vi vi oss i en retning hvor forbrukeren kan få en bedre beskyttelse og hvor risikoen for villedning blir redusert, sier Hilde Helgesen.
Det settes nå også ned et utvalg som skal vurdere helsepåstander, knyttet til produkter som ikke er legemidler.
- Et bredt sammensatt utvalg bør ha representanter fra forbrukersiden. Vi er interessert i å delta i dette arbeidet, skriver Forbrukerrådet i et brev til Statens legemiddelverk.
Forbrukerrådet har de siste årene vært sterkt engasjert både nasjonalt, nordisk, i EU og i Codex alimentarius om bruk og regulering av helsepåstander, både på mat og kosttilskudd.
Les også på Forbrukerportalen:
> Forbrukersektoren i Norden - Kritisk til funksjonell mat
Eksterne lenker:
> New advice on safety of high doses of vitamins and minerals (The Food Standards Agency, UK)
> Rapport skal danne grundlag for retningslinjer om kosttilskud (Fødevareministeriet, DK)
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)