Det er de senere årene vedtatt en rekke lover som skal gi forbrukerne bedre vern. Uten reelle muligheter til å forfølge disse rettighetene rettslig, blir det bare papirbestemmelser. Også forslaget til ny rettshjelpslov er for snever.
- I tillegg til å være en sosial støtteordning, må ett av formålene med rettshjelpsloven må være å sikre at saker som har allmenn eller prinsipiell betydning, kan bli prøvet i retten.
Det mener Forbrukerrådet, som har hatt forslaget til endringer i lov om fri rettshjelp på høring.
- Hvis man ser på verdiene, dreier de fleste tvister på forbrukerområdet seg om relativt små beløp. For den enkelte vil det derfor, særlig på grunn av kostnadene, være utelukket å gå til rettssak for å kreve sin rett.
- Resultatet er at mange prinsipielle spørsmål på forbrukerområdet ikke blir behandlet av domstolene, sier juridisk rådgiver Arnt Olaf Stillerud i Forbrukerrådet.
- Skal respekten for reglene opprettholdes, må det også være en reell adgang til rettssystemet. Da sparer også samfunnet kostnader, mener Stillerud.
Enten velger de næringsdrivende ikke å følge opp regelverket, eller så har de en annen tolkingen av reglene enn hva forbrukerne har. I begge tilfeller er det behov for å prøve sakene for domstolene.
Etter Forbrukerrådets mening har det offentlige et ansvar for at prinsipielt viktige spørsmål blir avklart også på forbrukerområdet.
Rettshjelpsloven må derfor utvides til også å omfatte fri sakførsel i saker av prinsipiell og allmenn betydning. Dette bør komme til uttrykk i lovens formålsparagraf.
Saker som har vært til behandling i forbrukertvistutvalget, får virkning som en rettskraftig dom, dersom den tapende parten ikke bringer saken inn for tingretten.
Men gjør den næringsdrivende nettopp det, må mange forbrukere gi opp saken. Omkostningene og risikoen er i de fleste tilfeller for stor for den enkelte.
Men de aller fleste saker fra FTU som havner i retten, får den samme utgangen der som i utvalget. Forbrukerne har med andre ord som regel en meget god sak, men må gi den opp av økonomiske årsaker. Denne situasjonen har i flere tilfeller også blitt utnyttet av den næringsdrivende.
I samarbeid med ulike bransjeorganisasjoner har Forbrukerrådet om lag 20 klagenemnder, der forbrukeren gratis kan få prøver sine saker mot de næringsdrivende. De dekker saksområder som bank, forsikring, inkasso, eiendomsmegling og flyreiser.
Det er frivillig for den næringdrivende å følge vedtak, men de følges i de aller fleste sakene.
Men i enkelte saker velger næringslivet av ulike årsaker allikevel ikke å følge vedtaket. I noen av nemndene har dette blitt et problem.
Som etter vedtak i Forbrukertvistutvalget, må man anta at forbrukeren som regel har en god sak.
De prioriterte sakene må derfor også omfatte saker der forbrukerne har fått medhold i en klagenemnd - og den næringsdrivende ikke følger vedtaket, sier Arnt Olaf Stillerud.
Forbrukerrådet er positiv til forslaget om at alle søknader om fritt rettsråd og også alle saker om fri sakførsel skal behandles av samme organ. Både domstolene og fylkesmannen vil kunne sørge for en tilfredsstilende behandling av slike saker.
- Men det er av avgjørende betydning at de blir gitt svar på en søknad om fri rettshjelp så raskt som mulig. Når det skal bestemmes hvilke organ som skal avgjøre en søknad om fri rettshjelp, må dette tillegges avgjørende vekt, sier Stillerud.
Dagens regler om identifikasjon av ektefeller, samboere og partnere er etter Forbrukerrådets syn lite hensiktsmessige. De bygger på det utgangspunktet at personer som lever sammen, har felles økonomi og felles interesse i utfallet av en sak.
Dette vil imidlertid i mange tilfeller ikke være situasjonen.
- Forbrukerrådet støtter derfor forslaget om å oppheve identifikasjonsregelen og innføre en egen inntektsgrense for denne gruppen, forklarer Stillerud. Departementets forslag er at denne grensen skal være 1,5 ganger inntektsgrensen for enslige forsørgere.
Forbrukerrådet mener imidlertid at disse inntektsgrensene i liten grad tar hensyn til kostnadene ved å forsørge barn. Forskjellen i inntektsgrenser for de som forsørger og de som ikke forsørger barn er i dag kun 10 000 kroner.
- Dette gjenspeiler vårt syn i altfor liten grad forskjellen i disse gruppenes økonomi, sier Stillerud.
Tips en venn om denne artikkelen
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)