Frykter for matkontrollen

Hører til matvaretrygghet og matvaretrygghet

Forbrukerrådet frykter at informasjon om helsefarlige produkter på markedet ikke vil nå fram til myndighetene når offentlige mat-laboratorier nå etter hvert privatiseres. Rådet er også redd for at beredskapen svekkes.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 10.04.2003 08:57

Sett med forbrukerøyne er det ikke så vesentlig hvem som eier selve laboratoriene. Men Forbrukerrådet etterlyser gode overgangsordninger:
- Staten fraskriver seg ansvaret for analysene som skal foretas når mat kontrolleres. Det satses på at enten kommersielle bedrifter eller kommunale foretak er i stand til å utføre tilfredsstilende analyser i hele landet, sier seksjonsleder Stine Wohl Sem i Forbrukerrådets seksjon for mat og miljø.

Dent-o-sept

Forbrukerrådet er også opptatt av at private laboratorier må plikte å gi myndighetene informasjon om helsefarlige forhold som de har opplysninger om:
- Dersom et laboratorium får informasjon om at det finnes helsefarlige produkter eller dyr på markedet, må det sikres at den opplysningen kommer frem til Mattilsynet. Tilsynet må bli informert umiddelbart slik at tiltak kan settes i verk.

- Fra dent-o-sept saken kjenner vi til at dette ikke ble gjort. Følgen var alvorlige helseskader hos forbrukerne, forteller Sem.
- Trygg mat og redelig omsetning må alltid være i høysetet for alt arbeid som har med mattilsyn å gjøre, mener Sem.

Dragkamp pågår

Forbrukerrådet, som har hatt et forslag til hvordan laboratorietjenesten under Mattilsynet skal organiseres til høring, konstaterer at det pågår en dragkamp mellom stat og kommune når det gjelder finansieringen av flere typer tjenester:

- Vi mener at tilsyn med regelverk er en offentlig, statlig oppgave. Det å sikre analyser som er nødvendige for å gjøre jobben, burde også være en statlig oppgave.
- Selve eierskapet behøver ikke være statlig, men det må åpnes for at staten må kunne tenke seg å støtte drift av laboratorier når det ikke er økonomisk mulig for private foretak, eller når kommunene ikke har mulighet, framhever Sem.

- Beredskapen må ikke bli dårligere: oppstår det et problem med f.eks. salmonella eller helseskadelige stoffer i mat og drikke, krever forbrukeren å få svar så raskt som mulig.

Kompetanse

Forbrukerrådet er opptatt av hvordan man skal kunne sikre at laboratoriene har tilstrekkelig kompetanse og kvalitet på de prøvene som leveres:
- Vi er bekymret for at man flere steder i landet vil kunne få en utvikling der man går fra offentlige til private monopoler, sier Sem. Gir dette bedre kontroll med maten spør hun.

Rådet mener også at Mattilsynet må ha tilgang til de analysene som er nødvendig for å gjøre jobben sin tilfredsstillende.

- Mulige matskandaler kan ikke planlegges. Mattilsynet har behov for raske og riktige svar – uansett hva som står på planen.
- Det tilsynet trenger for å forebygge eller redusere helseskader hos dyr eller mennesker, må prioriteres før andre prøver , sier Sem.

Dyre prøver

Også prisen på laboratorietjenestene må bli slik at Mattilsynet har råd til å uføre den kontrollen de mener er nødvendig for å sikre trygge matvarer og redelig omsetning i Norge:
- Konkurransen i markedet vil kunne bidra til at prissettingen blir riktig. Men alle steder i landet er ikke markede stort nok. Prøver som ikke utføres rutinemessig, men som er påkrevd, vil både bli dyre og kanskje ikke av tilfredsstillende kvalitet.
- Vi har fått info om at dette kan gjelde migrasjonsanalyser fra emballasje til mat, noen toksikologiske prøver og også enkelte mikrobiologiske prøver, forteller Sem.

Der skoen trykker

- Uansett hva departementet foretar seg ber vi om at det tas høyde for gode overgangsordninger fram mot 2012.
- Hensynet til hva som er hensiktmessig og faglig forsvarlig må komme foran politiske føringer til eierskap. Og man bør også skue til at det alltid vil være Mattilsynet selv som vil vite best ”hvor skoen trykker”, mener Stine Wohl Sem.