Vil ha erstatning etter matforgiftning

Hører til matvaretrygghet og lover, regelverk

Forbrukerrådet savner et krav om plikt til å gi informasjon om juks og uredelighet i forslaget til ny matlov. Dessuten etterlyses det regler slik at også forbrukerne skal kunne få erstatning ”for tort og svie” etter å ha blitt matforgiftet.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 26.03.2003 08:00

- Myndighetene skal ikke bare fortelle oss om helsefare, seier seksjonsleder Stine Wohl Sem.

Helhetlig perspektiv

- Men Forbrukerrådet er tilfreds med de hovedlinjer og tenkemåter som lovutkastet bærer preg av, sier seksjonsleder Stine Wohl Sem i Forbrukerrådet. Maten skal være trygg, redelig omsatt, og det stilles også nå krav til miljøvennlig primærproduksjon.

- Det å se matproduksjon og omsetning av mat i et helhetlig perspektiv, er helt vesentlig både for å identifisere kritiske kontrollpunkt, se sammenheng i kjeden og bidra til større forståelse for kompleksiteten i matverdenen fra råvare til forbruker.

Tillit

Men Forbrukerrådet kan ikke forstå at det har vært departementenes hensikt å lage en lovtekst som virker så lite konkret og fremtidsrettet som paragraf 33, som omhandler informasjon til forbrukerne:

”Tilsynsmyndighetene kan gi relevant informasjon til allmennheten når forbruker - eller andre samfunnshensyn taler for det”, heter det utkastet til lovtekst.

- I det minste kan ordet ”kan” i paragrafen byttes ut med ”skal” slik at forbrukere sikres relevant informasjon om det som vi vet folk er opptatt av. Så blir det heller en diskusjon om hva som menes med ordet relevant, sier Stine Wohl Sem.

- Informasjon til folk flest om faktorer som er med å påvirke den maten vi spiser er heltvesentlig for forbrukernes tillit og synspunkter. Sett med forbrukerøyne er det ikke bare informasjon om helsefare som myndigheter skal gi. Opplysninger som har med juks eller uredelighet, eller informasjon om produksjonsforhold der etikk og miljø spiller en viktig rolle, er eksempler på annet som mange forbrukere er opptatt av.

Føre-var

- Det er bra at loven har en paragraf der det vises til føre-var prinsippet, men underlig at den bare skal kunne benyttes i særlige tilfeller, ikke hindre handelen mer enn nødvendig - og at det skal tas hensyn til teknisk og økonomisk gjennomførbarhet. Dette vil helt klart svekke mulighet til å fatte nødvendige vedtak for å beskytte helse og miljø, mener Sem.

Føre-var vedtak er noe tilsynet er vant med, og det vil svekke tilliten både til maten og til tilsynet dersom det må foretas store vurderinger av kostnader for industri eller samfunn før et vedtak fattes.

Erstatning

Forbrukerrådet mener også at forbrukernes rett til erstatning og annen økonomisk kompensasjon, må være direkte hjemlet i Matloven:

I tillegg til den kompensasjon som følger av de vanlige erstatningsrettslige (dokumenterte utgifter som følge av inntak av helseskadelige mat og drikke), må det også være mulig å søke om erstatning koblet til helseskade i tilknytting til inntak av mat og drikke som årsak til sykdom.

En slik hjemmel mener rådet vil synliggjøre betydningen av det ansvar som næringsaktørene har i tilknytting til produksjon, import og omsetning av næringsmidler.

Må kunne beslaglegge

Forbrukerrådet har også bemerkninger til det som blir foreslått om forbud mot omsetning:
- Høy troverdighet og tillit til mat i Norge er viktig for forbrukere. Vi mener at det skal være mulig for myndighetene å beslaglegge, kassere, destruere, merke eller behandle på særlig måte også mat som er uredelig omsatt.
Et parti kjøtt kan f. eks være trygt å spise, men komme fra dyr som vanligvis ikke anses som mat for de fleste eller grupperinger av forbrukere i Norge, mener Sem.

- Dersom dette partiet er feilaktig merket bør det være mulig å beslaglegge det inntil feil er rettet opp.

Frivillig merking

Forbrukerrådet er mer fornøyd med det som blir foreslått om merking:

- Vi er tilfreds med at det kan gis forskrifter som også innebefatter frivillige merkeordninger. Frivillige merkeordninger knyttet til mat forventes også å øke.

- Sett med forbrukerøyne har vi lik rett til korrekt informasjon uavhengig om kravene er hjemlet i offentlig forskrift eller fastsatt gjennom en bransjestandard hvor næringsaktøren fremhever noe spesielt ved sine produkter, påpeker Sem.

- Forbrukerrådet ønsker at det i loven tas høyde for at den skal sikre miljøhensyn i hele produksjonskjeden frem til forbrukeren, sier Sem.

- Vi gjør dessuten oppmerksom på at forbrukerhensyn og markedshensyn ikke alltid er sammenfallende, derfor ønsker vi at det skal skilles mellom disse to hensynene i loven.

Offentlig finansiert?

- Forbrukerrådet er prinsipielt motstander av at tilsyn med næringsmidler skal finansieres av næringsaktørene selv - og der prisen egentlig går tilbake til de som kjøper produktet ved høyere priser.

- Tilsyn med norske lover og forskrifter bør finansieres over statsbudsjettet. Bare på den måten kan en sikre at tilsynet har tilstrekkelig avstand fra kontrollobjektet, understreker Sem.

- Forbrukerrådet har vært sterkt involvert i opprettelsen av Mattilsynet. Vi ser opprettelsen av den nye matloven som vesentlig for at Mattilsynet skal kunne gjøre den jobben vi ønsker, sier Stine Wohl Sem.

Forbrukerrådets synspunkter på den nye matloven er vedlagt - se "relaterte filer".