Lekfolk stiller spørsmål om kjøtt

Hører til mat, matpolitiske forbrukerpanel og matpolitiske forbrukerpanel

63 lekfolk i syv forbrukerpaneler kan få stor innflytelse på norsk matpolitikk. De skal si sin mening, påvirke og diskutere. Fremfor alt skal de stille spørsmål. I første omgang om kjøtt.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 24.02.2003 15:09

Syv forbrukerpaneler - lokalisert landet over - ble dratt i gang på en samling i Asker forrige helg. Myndighetene lover nå virkelig å lytte til innspillene som kommer.

Lenker til fordragene fra samlingen på Asker ligger under denne artikkelen.

Kjøtt til debatt

- Tema for første møte i panelene i mars er ”Kjøtt fra gård til bord”, forteller prosjektleder Ellen Bjørkum i Forbrukerrådet. ”Hva vil vi vite om kjøttet vi spiser?”.

Det er hendelsene på matvaremarkedet på tampen av fjoråret som danner bakgrunnen. Butikker som bød fram ferskvarer i disk, ble tatt ”på fersken” med gamle varer, utgått på dato, som var frosset ned og frem igjen. Og både restauranter og matutsalg ble knepet med for dårlig hygiene.

I en slik situasjon er informasjon en selvsagt forbrukerrettighet. Samtidig har det kommet en stortingsmelding om dyrevelferd, som bl.a. tar opp spørsmålet om etisk merking av dyr. Og det kommer også en ny matlov.

Lekfolk har ordet

- For bare noen få år siden utenkelig, nå nesten rutine: Lekfolk blir vervet for rådgiving om teknologiske spørsmål. Og det engasjerer folk! Det interesserer pressen! Politikerne lytter for en gangs skyld. Og: resultatene blir klarere og kanskje også bedre, kommenterte filosofen Matthias Kaiser under åpningskonferansen for forbrukerpanelene i Asker forrige helg.

Han etterlyste en ny type spørsmål:

- Eksperter har ofte en tendens til å formulere spørsmål slik at de kan svare på det : tekniske spørsmål krever tekniske svar. Men den som kan bestemme spørsmålene, har makten!, hevdet Kaiser.

Formulere spørsmål

- Vanlige folk mener ofte at det bør stilles helt andre, mer grunnleggende spørsmål. Ikke: ”er genmat sikker?”, men for eksempel: ”trenger vi genmat, vil vi ha det?”

Lekfolkpaneler må ha retten til å velge/formulere sine egne spørsmål.

Forskjeller

Hva er så matens betydning for meg, mitt og mine?

Det er de fattigste som er de feteste, samt de med lavest utdanning. De har dårligst kosthold, og størst sjanse for å bli syke av det de spiser, fortalte førsteamanuensis Marianne Lien paneldeltakerne. Og hun kunne berette mer: Mye tyder på at forskjellene øker. De med høy utdanning, blir antagelig stadig mindre sammenlignbare med de med lavere utdanning, vi spiser mer og mer forskjellig, og vi får stadig større forskjeller i helse som resultat.

Konsekvenser

Og forbrukernes handlinger har konsekvenser utover fire vegger:
- Hver eneste gang vi velger å kjøpe en matvare er vi med å legge premissene for produksjon og markedet for matvarer, ikke bare i Norge, men over hele verden. Samtidig er vår innsikt i disse sammenhengene ganske minimal. Som forbrukere i et av verdens rikeste land sitter vi med potensielt stor innflytelse for hvordan verden skal se ut. Samtidig, har vi gjennom våre daglige besøk i Rimi, Rema og på ICA få muligheter for å realisere dette potensialet. Dette er et av paradoksene i moderne matvaremarkeder, sa forsker Marianne Lien til forbrukerpanelene.

Myndigheter lytter

- Panelene vil ta opp matspørsmål som rører seg i tiden. Og de vil få innspill til tema fra myndigheter, styringsgruppen, paneldeltagere etc, kan Ellen Bjørkum berette.

Men myndighetene har også lovt virkelig å lytte til panelene: I sitt fordrag på konferansen i Asker sa statsråd Sponheim bl.a. ”at paneldeltakerne skal få innflytelse på den politikken vi skal utforme og sette ut i livet i tiden som kommer”.

Sponheim lovte også å gi tilbakemelding på hvordan synspunkt og innspill skal følges opp, og eventuelt hvorfor vi ikke.

Internasjonalt

- Folkets røst om maten også vil være svært relevant i det arbeidet FR gjør internasjonalt, forteller seksjonsleder Stine Wohl Sem i Forbrukerrådets seksjon for mat og miljø.

- Regelverket utvikles utenfor våre landegrenser, og både i EU-kommisjonen og hos den internasjonale forbrukerorganisasjonen, CI, er det interesse for prosjektet. Det blir større gjennomslagskraft dersom vi konkret kan vise til hva folk selv ønsker, f.eks om hva som er fersk kjøtt, behov for opplysninger om næringsinnhold eller annet som forbrukerpanelene vil trekke frem, sier Stine Wohl Sem.

Syv steder rundt i landet setter forbrukerpanelene i gang diskusjonene i mars.

Vi får nok høre folkets røst om mye mer enn kvaliteten på kjøtt.

Lenker til fordragene fra samlingen på Asker ligger som "Relaterte filer" under denne artikkelen.