Forbrukerpolitikk og næringsinteresser

Hører til dagligvarehandel og konkurranse

Landbruksminister Bjarne Håkon Hansen fikk mye kjeft da han i samband med VGs matbørs i mai gikk ut og kritiserte Rimi for ikke å ha vært flinke nok til å holde prisene nede.

Per Anders Stalheim Publisert: 09.07.2001 12:00

Forbrukerrådet gikk i den anledning ut og støttet landbruksministeren. Trusselen om rettssak viste seg da også å være et slag i løse luften. Etter min mening gjorde landbruksministeren her bare jobben sin.

Landbruksministerens utspill aktualiserer en annen viktig debatt, nemlig forholdet mellom forbrukerpolitikk og næringspolitikk. Dette er særlig aktuelt i forbindelse med liberaliseringen av en rekke markeder. Stadig oftere får vi høre at "markedet er årsaken" eller at "markedet har skylda". Dette er etter min oppfatning en feilslutning. Markeder består av en rekke ulike aktører og det sentrale spørsmålet er; hvem har makten? Svaret er at makten grovt sett kan deles mellom "produsentkreftene" (tilbudssiden) og "forbrukerkreftene" (etterspørselssiden). Det er videre klart at myndighetene - hvis de vil - har mulighet til å balansere forholdet mellom disse aktørene.

Fra næringslivets side hører vi stadig vekk at de må ha samme rammebetingelser som sine konkurrenter. Etter min oppfatning låner myndighetene i de fleste land i alt for stor grad øre til denne form for argumentasjon. Når landegrensene blir borte og de nasjonale myndigheter mister makt, deltar de nasjonale og multinasjonale næringsinteressene med liv og lyst i bygging av nye grenser - ikke mellom land, men mellom selskaper. Dette er multinasjonale selskap som blir større og større, og som i økende grad gis makt i markedene på bekostning av forbrukersiden. Næringslivets makt øker. Samtidig legger man internasjonalt nå stor vekt på å få frem regler om opphavsrett og immaterielle rettigheter, om patenter og mønsterbeskyttelser. Alt dette er regler som har som hovedoppgave å beskytte mot konkurranse i en verden der det hevdes at det er markedet og konkurransen som skal styre.

EUs direktiv om offentlighet kan paradoksalt nok medføre at bedrifter som ikke vil ha sine egne brev til myndighetene kjent, selv kan bestemme at de ikke skal bli det. Ny internasjonal lovgivning om grensekryssende handel går i retning av at det er selgerlandets regler som skal gjelde når man som forbruker kjøper noe fra utlandet osv.

Det er blitt så vanlig at politikere er næringspolitikere at vi ikke lenger legger merke til det.
I Norge har vi nå fått en landbruksminister som ikke bare er næringsminister. En minister som både er opptatt av pris og kvalitet til forbrukerne. En minister som er opptatt av at reduksjonen av merverdiavgiften på mat kommer folk flest til gode. Da får vi plutselig en diskusjon om rolleblanding og om det kan være landbruksministerens jobb å legge press på næringsinteressene.

Hva annet kan den være? Sett med forbrukerøyne er det merkelig at det er helt uproblematisk at ministere ivaretar næringsinteresser, mens det er galt at man også tenker på forbrukerne.

Både i Norge og internasjonalt domineres markedene av noen få og store aktører. Det ser det ut til å være vanskelig å gjøre noe med. Det er ikke slik at konkurranse presser priser og kapitalavkastning. Nei, 15% avkastning på investert kapital er den grunnkostnad man først må ha dekket. Prisene må i hvertfall være høye nok til det. Nettopp da er det viktig å ha politikere og myndigheter som tenker på forbrukerne.

I dagligvarehandelen i Norge er det fire konsern som deler nesten hele markedet mellom seg. Uten en effektiv etterspørselsside er det ikke mulig å få effektiv konkurranse. Det betyr at kundene må vite. De må ha kunnskap om kvalitet, priser, avanser og markeder. Nettopp derfor er det så viktig med de systematiske undersøkelser Konkurransetilsynet og Statens Institutt for Forbruksforskning gjennomfører på oppdrag av Landbruksdepartementet. Nettopp derfor er det viktig med VGs matbørs og medieinteressen ellers. Nettopp derfor er det viktig at Forbrukerrådet fortsetter arbeidet med å sette forbrukerspørsmål på den politiske dagsorden.

Statsråd Karita Bekkemellom Orheim sier i et intervju med Forbruker-rapporten at vi burde hatt et eget forbrukerdepartement, som samler en del av det ansvaret som i dag er spredt på mange departementer. Det er ingen dårlig idé. Inntil forbrukerdepartementet er en realitet, takker Forbrukerrådet landbruksministeren for god drahjelp.

Artikkelen ble publisert i VG 7.juli.