Faremerking på honning?

Hører til dagligvarehandel og merking av mat

Skal honning merkes med advarsel som Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) vil? Eller er det viktigere å informere forbrukerne på annen måte om at barn under 12 måneder ikke skal ha honning fordi det kan føre til forgiftning? Forbrukerrådet foreslår sammen med bransjen en informasjonsfolder istedenfor SNTs løsning.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 25.01.2000 12:00

Advarselsmerking er generelt uheldig på matvarer. I denne saken støtter Forbrukerrådet seg både til de andre nordiske forbrukerorganisasjonene og til en rapport om merking fra Nordisk Ministerråd, sier førstekonsulent Line Andersen i Forbrukerrådet. Advarselsmerking forskyver ansvaret fra myndigheter og produsenter og over på forbrukeren, og kan i tillegg skremme og bidra til skepsis til mat generelt. Rapporten slår fast at "myndigheter bør innrette lovgivning, tilsyn og informasjon slik at advarsler ikke er nødvendig".

Informasjon på flere språk

Honning kan inneholde sporer av bakterien Cl. Botulinum. Slike sporer kan utvikle seg i tarmen hos spedbarn, produsere gift og føre til alvorlig sykdom (spedbarnsbotulisme). Sporene er vanskelig å finne i honningen og innebærer bruk av kompliserte analysemetoder og dyreforsøk. Det er også lite kunnskap om hvordan sporene kommer i honningen og om det er noen forskjeller mellom honning fra ulike regioner.

Etter at det har vært fire tilfeller av spedbarnsbotulisme i Norge har Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) foreslått å merke honning med advarselen "honning skal ikke gis til barn under 12 måneder", mens Forbrukerrådet har ment at foreldrene må informeres direkte. Det må skje på flere språk. To av forgiftningene man kjenner til har vært blant fremmedspråklige innvandrere, og i enkelte innvandrergrupper er det av spesiell kulturell betydning å gi nyfødte honning. Den foreslåtte advarselsmerkingen vil verken gi noen forklaring på hvorfor spedbarn ikke skal ha honning eller si noe om hvor alvorlig en eventuell forgiftning kan være.

Informasjonsfolder et alternativ

Etter et høringsmøte hos SNT i desember 1999, har vi hatt møter med bransjen (bl.a. Honningsentralen og Norges Birøkterlag) og blitt enige om å foreslå å lage en enkel informasjonsfolder som formidler budskapet på flere språk. Dette mener vi er et bedre virkemiddel enn advarselsmerking. Folderen er tenkt plassert sammen med annen informasjon på alle landets helsestasjoner, fødeavdelinger, legesentre, apotek m.v. og kan være ferdig allerede i mars avhengig av hvor raske SNT er med tilbakemelding, sier Andersen. Avsenderne på en slik folder bør være bransjen selv i samarbeid med enten SNT eller Statens Helsetilsyn.

På sikt må det være et mål for myndighetene å samle all viktig informasjon til nybakte foreldre i en bok, slik vi danske myndigheter har gjort, sier Line Andersen til Forbrukerrådets nettjeneste. Den danske boken foreligger på 14 forskjellige språk.

** Forbrukerrådet fikk ikke gjennomslag for sitt syn i denne saken. Vi fikk en forskrift om faremerking av honning. Du kan lese forskriften hos Lovdata. Lenken finner du under denne teksten.