Bananer med bismak

Hører til miljø

12 timer hver dag står kvinnene med armene konstant nedsenket i tanker med giftige kjemikalier for at bananene skal være pene og rene innen de når norske butikker. Konsekvensene ses oftest først når de skal føde barn. Da er det ikke lenger en selvfølge at barna blir født med ti fingre og ti tær.

Julie Bianca Dahl Kommunikasjonssjef, 25.02.2004 06:00 Også publisert i Forbruker-rapporten februar 2004

Rico er åtte år gammel og løper barbeint mellom bananplantene. Jorden er glatt av sprøytemidler og gjør det tungt å løpe. Men kurven er tom og et nytt lass bananer skal hentes og fraktes til pakkelageret. Solen står midt på himmelen og selv om ryggen verker, vet Rico at han fortsatt skal gå mange turer frem og tilbake før han kan gå i seng.

Historien om Rico er oppdiktet, men situasjonen er reell for mange. I en undersøkelse utført av Human Rights Watch i 2002 anses barnearbeid for å være det aller største problemet ved bananplantasjene i Ecuador og i flere andre bananproduserende land. På bananplantasjene i Latin-Amerika arbeider unge gutter 12-13 timer om dagen med å bære tunge lass med bananer fra åkrene til pakkelagrene. I løpet av arbeidsdagen har de verken tilgang til toaletter eller rent vann, og flere av barna har blitt utsatt for seksuell trakassering.

Max Havelaar og Chiquita gir best samvittighet

I samarbeid med våre søstermagasiner i Europa har Forbruker-rapporten undersøkt bananproduksjonen. Undersøkelsen setter fokus på en industri preget av barnearbeid, trusler, seksuell trakassering og giftige kjemikalier. Heldigvis viser den også at det er fullt mulig å spise bananer med god samvittighet, men du må velge riktig. Bananer merket Max Havelaar eller Chiquita er trygge valg, mens du bør styre unna Bonita og Del Monte.

Ekstremt farlig, mener WHO

Ute på åkrene går menn og sprayer farlige sprøytemidler på bananplantene. Kjemikaliene påføres for hånd eller ved hjelp av en tank på ryggen. Med dårlige eller ingen beskyttelsesklær på seg, er disse mennene sterkt utsatt for sterilisering, kreft og andre alvorlige sykdommer. Alvorlige forgiftninger som skyldes kjemikalier forekommer tre ganger så ofte i land som har bananproduksjon enn i andre land. Undersøkelsen viser også at sterilisering og kreft er svært vanlig blant bananarbeiderne.

Blant kjemikaliene som i dag brukes på bananplantasjene, er minst fire av disse klassifisert av Verdens Helseorganisasjon som ekstremt farlige (den aller strengeste klassifiseringen).

Stor risiko, liten lønn

I Norge får de fleste som utsetter seg for risiko i arbeidet ekstra lønn. Situasjonen ved bananplantasjene er stikk motsatt. De ansatte ved plantasjene i Latin-Amerika tjener omtrent 1 prosent av den endelige prisen på bananen. . I Nicaragua tjener de ikke mer enn en dollar om dagen, mens lønningene i Ecuador ligger på mellom tre og fem kroner per dag.

Den offisielle arbeidsdagen er ikke lenger enn i Norge, men overtid er obligatorisk og inkludert i lønnen. Arbeidstagere som ikke kan jobbe overtid, for eksempel på grunn av sykdom eller familieforhold, får sparken. Mer om arbeidsforholdene kan du lese i saken "ingen tomme trusler" som du finner til høyre.

(Foto: )