Det meste er tollfritt, men bli ikke fristet av bøffelpølsene i den amerikanske nettbutikken! Det er nemlig å be om bråk.
NORGE HAR faktisk færre tollbarrierer enn EU, og det kan du nyte godt av når du surfer rundt mellom utenlandske nettbutikker. Etter at regjeringen i 2002 fjernet tollen på 630 ulike vareslag, er praktisk talt alt tollfritt, så lenge du ligger unna mat og klær. Og innen disse varegruppene varierer tollsatsen ikke bare med vareslag, men også med eksportlandet, avhengig av om vi har en frihandelsavtale med det.
Privat import av mat er ikke direkte regulert verken i lov eller forskrift, men ifølge Mattilsynet er praksisen at du kan bestille mat fra EØS-området uten restriksjoner, i små sendinger til privat bruk. Skal du derimot bestille animalske produkter fra resten av verden, må du ha et helsesertifikat fra en veterinær som går god for kjøttet. Så har du lyst på elgpølser fra Alaska, er det nesten like greit at du reiser dit.
Men forvent å finne verken enkel eller utfyllende forklaring om dette på Tolldirektoratets sider. Tvert imot sier informasjonen som ligger der at du må varsle Mattilsynet hver gang du skal importere mat. En regel som er hjemlet i en forskrift som ble opphevet en gang på 90-tallet.
Du blir ikke klokere av å ringe til Tolldirektoratet, Posten eller Mattilsynet. Forklaringene vil nemlig variere alt etter hvem du snakker med. Det er tydelig at import av mat til privat bruk ikke er særlig vanlig, og at verken lovgivere, håndhevere eller Posten har tatt inn over seg at dette kan bli, om ikke den nye folkesporten, så i alle fall mer vanlig.
Du får kjøpt alle slags matvarer på nettet, og vareutvalget kan konkurrere med de beste delikatesseforretningene i Norge. I stedet for å kjøpe kaffe fra butikken, kan du få fersk kaffe fra hvor du vil i verden levert i postkassa. Og i ostenettbutikken finner du gode oster til Norvegia-pris. Hvis du tar sjansen på at osten overlever leveringsmetoden, da.
Noe som kompliserer er at matvarer ikke kan gjennomgå forenkelt fortolling. Det betyr at du ikke kan fortolle den selv via Tolldirektoratets internett-sider, eller at posten gjør det for deg uten ekstra kostnad. Dette er fordi tollsatsen varierer veldig fra matvare til matvare, og fra eksportland til eksportland. En enkel regel er at matvarer som produseres i Norge, har høy tollbeskyttelse, selv mot EU. Spekepølse har derfor en tollsats på over 60 prosent, mens kaffe derimot, er tollfritt. Det enkleste er å bestille for under 200 kroner, da slipper du både toll, merverdiavgift og fortollingsgebyr.
Da regjeringen svingte sabelen over tolltariffene ble også klær og tekstiler spart. Her er det fortsatt tollsatser av varierende størrelse. Som regel ligger den på 12-13 prosent, men for enkelte plagg som dykkerdrakter er den bare på 5,9 prosent. Hodeplagg er derimot helt unntatt. Så kjøper du jakke og lue på en utenlands nettbutikk, er det ulike satser på de to produktene.
Også her varierer tollsatsen med hvilket land du kjøper fra. Klær og tekstiler fra EU er helt unntatt. Dessuten har noen utviklingsland litt toll, mens andre utviklingsland har fullstendig tollfrihet. Så skal du kjøpe klær i utlandet, kan det være lurt å ta en telefon til Tolldirektoratet først. Du finner ingen utfyllende forklaring av dette heller på nettet.
Det kan være lettvint å handle i utenlandske nettbutikker, men da er det en del ting du må passe på:
Du må betale et ankomstgebyr til Posten eller den godstransportøren som nettbutikken eventuelt bruker, for at de skal stoppe pakken og sjekke innhold og verdi. Det er de nemlig pålagt av Tolldirektoratet. Deretter får du en ankomstmelding med spørsmål om hvem du vil skal fortolle pakken for deg. Da må du betale et tollgebyr.
Noen varer betaler vi særavgift for, også når vi importerer. For disse varene gjelder ikke 200-kronersgrensen:
(Foto: scanpix)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)