Hopp til innhold  Hopp til navigasjon   

Liste med hovedtemaer for forbrukerportalen

Grov uaktsomhet koster 8000 kroner

Det kan bli dyrt å bli frastjålet bankkortet. Dersom du har vært skikkelig uforsiktig, koster det inntil 8000 kroner. Her kan du lese hva som kreves av deg for å slippe å betale.

MINIBANKKORTET er det lille magiske kortet som gir rask og enkelt tilgang til alle pengene på kontoen din. Det åpner også døra på vid vegg for tyver dersom du er uforsiktig. Går du rundt med koden på deg i dårlig kamuflert form, kunne du like gjerne hatt 8000 kroner i lommeboka. For så høy er din andel av tapet ved misbruk av minibankkort dersom du har vært grovt uaktsom.

Det er banken som har prosessbyrden. Det vil si at banken ikke kan kreve deg for de 8000 kronene før saken har vært behandlet i Bankklagenemnda eller i rettssystemet. Taper du her, må du betale.

Her kan du lese om i hvilke konkrete tilfeller du kan slippe unna med bare en egenandel på 800 kroner, og når du må regne med å punge ut med ti ganger så mye.

Skriv ikke ned koden!

Dette er det aller viktigste punktet. Tyven har tre forsøk på å finne rett kode. Antall tallkombinasjoner er 9999. Med mindre du har skrevet ned koden, er risikoen for at han klarer å gjette den, forsvinnende liten. Statistisk sett vil bare en tyv hvert fjerde år i Norge klare å gjette rett kode.

Oppbevar ikke kort og kode sammen!

Blir kortet misbrukt, må forklaringen ligge et annet sted. Da må tyven enten ha kikket deg over skulderen en gang du brukte kortet, eller funnet koden nedskrevet blant tingene dine. Og hvis banken finner ut at du ikke har brukt kortet før tyveriet, har du en dårlig sak når den kommer opp i Bankklagenemnda. I slike saker slår flertallet i Bankklagenemnda fast at du sannsynligvis er skyld i at tyven har fått koden, og du blir 8000 kroner fattigere.

Kamufler koden godt nok!

Et VISA-kort ble stjålet fra en campingvogn i Italia. Tyven fant koden som var dårlig kamuflert i telefonlista på mobiltelefonen som ikke var slått av.

Bankklagenemnda mente at det var lett for tyven å forstå at oppføringen i mobiltelefonen gjaldt minibankkortet. Kostnad: 8000 kroner.

Lærdom: Skal du lagre koden i telefonlista må det være slik at den fremstår som et reelt telefonnummer. Finn ut hvem som i virkeligheten har dette telefonnummeret, og noter koden under dette navnet i telefonlista. Koden må være gjemt slik at bare du forstår hva det gjelder.

Meld ifra med en gang!

Tyvene er utrolig raske når de kommer over et minibankkort. En mann ble frastjålet VISA-kortet på T-banen på 17. mai i fjor. Tyveriet måtte ha skjedd mellom kl. 13.28 og kl. 13.35 da mannen oppdaget at lommeboka var borte. Bare sju minutter senere fikk han sperret kortet.

Da hadde tyven allerede fått ut 5900 kroner. Bankklagenemnda konkluderte med at han måtte dekke dette beløpet selv, fordi han trolig hadde oppbevart koden sammen med kortet. Siden mannen var så rask til å sperre, forhindret han trolig at kortet ble misbrukt for et mye større beløp. Besparelse: kr 2100,-

Lærdom: Ha telefonnummeret til Bankenes meldesentral lagret på mobiltelefonen.

Bruk kodehusker, men bruk den riktig

En lommebok med kredittkort og pinkodehusker ble stjålet fra en ferieleilighet på Mallorca. En pinkodehusker er et lite diagram med tall og farger som gjør det lettere å huske koden. Den skal fylles ut av kortholderen etter bestemte regler som gjør det nesten umulig for andre å se koden.

Bankklagenemnda mener at en skikkelig utfylt pinkodehusker er en akseptabel måte å notere en pinkode. Kunden slapp med å betale egenandelen på 800 kroner.

Du kan laste ned en pinkodehusker fra Det Kriminalpræventive Råd i Danmark: http://www.crimprev.dk/pdf/betalingskort.pdf

Kamufler koden også når du er hjemme!

Koden var skrevet på en lapp som lå oppå et høyt skap i stua, mens kredittkortet vanligvis lå i en kjøkkenskuff. Kjæresten til kortholderen misbrukte kortet for til sammen 11 000 kroner i løpet av sommeren 2002. Bankklagenemnda kunne ikke behandle saken, og henviste klageren til rettssystemet.

Dersom kortholderen hadde kamuflert koden straks han mottok den, ville verken kjæresten eller eventuelle innbruddstyver klart å misbruke kortet.

Bli ikke full på nattklubb!

I fjor sommer var en kunde så uheldig å havne på en såkalt eksklusivt nattklubb i Düsseldorf hvor nakne damer underholder kunder til svært, svært stive priser. I løpet av natten ble kundens VISA-kort belastet med nær 49 000 kroner fordelt på fire belastninger, noe som i forhold til prislisten ikke var særlig urimelig.

Til tross for at kundens signatur finnes på bilagene hevdet han at han måtte ha blitt dopet og kortet misbrukt.

Bankklagenemnda kom til at kunden måtte ha forstått hvilket type sted dette var straks han ankom nattklubben, og ingenting tyder på at belastningene ble gjort av andre. Han må dekke hele beløpet av egen lomme.

Lærdom: Kredittkort, strippebar og alkohol er en dårlig kombinasjon. Kostnad: 49 000 kroner.

Ta vare på kvitteringen!

Kortbrukeren hadde brukt VISA-kortet for å betale for et hotellopphold i Thailand. Da kunden kom hjem, oppdaget han at hotellet hadde trukket nesten tre ganger så mye som de skulle. Hotellet kunne fremvise bilag hvor kunden hadde signert for transaksjonen, men likevel tilbakeførte de størstedelen av beløpet uten å gi noen forklaring.

Kunden mente at hotellet fortsatt hadde trukket 1300 kroner for mye. Dessverre hadde kunden ikke tatt vare på kvitteringen, og kunne derfor ikke dokumentere at han snakket sant.

Bankklagenemnda kom til at han ikke fikk de 1 300 kronene tilbakeført.

Ikke meld ifra til feil bank!

I fjor høst ble en Oslo-kvinnes Mastercard tappet for til sammen 10 900 kroner. Kvinnen hadde flere dager tidligere ringt banken for å sperre kortene sine, men fordi banken bare kunne sperre sine egne kort ble det ene kortet stående «åpent».

Kvinnen kunne ikke bevise at banken hadde lovet å sperre samtlige kort. Bankklagenemnda kom til at hun hadde vært grovt uaktsom og måtte dekke 8000 kroner av tapet.

I stedet for å ringe banken din kan du sperre alle bank- og kredittkort gjennom Bankenes meldingstjeneste på tlf. 08989.

Sist oppdatert: 23.05.06 23:14
Bookmark and Share

(Foto: )

 

© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.

Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
RSS Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)