En cocktail av skadelige kjemikalier

Hører til kosmetikk/kroppspleieprodukter

Vet du hvilken effekt sminken du kjøper har på helsen din eller på miljøet? Ikke? Det er ikke så rart. For også hos norske myndigheter er det liten oversikt.

Hege Eilertsen Journalist, 05.05.2004 10:27 Også publisert i Forbruker-rapporten mai 2004

REGELVERKET på kosmetikk er kraftig utdatert. Dermed kan kosmetikkprodusenter fritt selge varer med stoffer som er skadelige, både for helsen og miljøet vårt. Følgene av det, er at du ikke aner noe om effektene av det du stapper i posen når du er ute og handler kosmetikk. Og får dermed heller ikke tatt forholdsregler, om du skulle ønske det…

Vi er storforbrukere uten kunnskap

Det kan synes som et lite og uviktig problem, for noen. Men det vi ikke vet, trenger ikke å være ufarlig, og det er heller ikke små mengder kosmetikk vi nordmenn forbruker gjennom en dag, eller et år.

Vi er faktisk storforbrukere av kosmetikk. Senest i fjor sommer kunne VG melde at vi har satt ny rekord i forfengelighet. I 2002 brukte vi 6,645 milliarder kroner på hud, hår, sminke, parfyme og hygieneartikler. Det er over 2,5 milliarder kroner mer enn i 1994. Tallene kan få enhver kosmetikkprodusent til å glise bredt.

Men bak disse stadig økende salgstallene skjuler det seg også andre og ikke fullt så lystige kvaliteter for en bransje som er i stadig vekst. Flere av kosmetikkproduktene som selges, inneholder stoffer som kan skade både helsen vår og miljøet rundt oss.

Skadelige stoffer

Det er ikke slik som mange tror, at det som selges i norske parfymerier og dagligvarehandler, er gjennomregulert og utsjekket, og derfor trygt kan brukes. Dette bekymrer de som jobber for å ivareta forbrukerne interesser:

- Kosmetikk- og kjemikalieregelverket er altfor dårlig, sier Line Andersen som er rådgiver med seksjon for mat og miljø i Forbrukerrådet.

Ifølge kosmetikkforskriftene er det forbudt å selge kosmetikk og kroppspleieprodukter som ved normal bruk medfører helsefare. Ut fra det SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) har funnet ut, er det imidlertid svært mange som har opplevd uønskede bivirkninger etter bruk av kosmetikk og toalettartikler. I en SIFO-undersøkelse som ble offentliggjort i februar i år, kom det nemlig fram at to av tre kvinner og annenhver mann har hatt ubehag, plager eller skader etter bruk av kosmetikk og toalettartikler i Norge.

Mangelfullt regelverk

- Både rapporten, og klager som har kommet inn, viser at hovedbestemmelsen i regelverket ikke følges godt nok opp, sier Line Andersen.

Hun er bekymret over den manglende kunnskapen om kjemikalier i kosmetikk, og mener at både EUs kosmetikkdirektiv og kjemikalieregelverk har store mangler.

- Produsentene må framskaffe mer kunnskap om stoffene de bruker, og miljøfarlige stoffer må også forbys i kosmetikk. Slik er det ikke i dag. Miljøegenskapene til kjemikaliene vurderes dessuten ikke i det hele tatt, sier Andersen.

I dag fungerer det slik at produsentene, importørene og omsetterne selv er ansvarlige for at produktene er trygge. Myndighetene godkjenner ikke produktene før de går ut på markedet, men er ansvarlige for å føre tilsyn med at regelverket følges opp.

Mattilsynets ansvar

Line Andersen mener det er Mattilsynet, som er tilsynsmyndighet for kosmetikk og kroppspleieprodukter, som må ta skylden for at det norske regelverket er for dårlig. Hun mener tilsynet har en gedigen jobb foran seg, både med tanke på å luke ut de produktene som er skadelige, og for å oppdatere regelverket.

- Slik som det er nå, har vi ingen «føre var»-politikk, men det er det vi må sikte mot, sier hun.

Mattilsynet gikk i fjor høst i gang med planleggingen av et nytt meldesystem, der forbrukere kan melde fra når de opplever uheldige bivirkninger som følge av å ha brukt kosmetikk- og kroppspleieprodukter. Men det vil gå enda en stund før et slikt system er oppe og står:

– Vi er nødt til å være grundige i forberedelsene til etableringen av et slikt meldesystem og nasjonalt register for overvåking av bivirkninger. Det er mange feilkilder som må lukes ut for at vi skal få et godt nok datagrunnlag til for eksempel å kunne forby eller advare mot produktene som skaper alvorlige bivirkninger. Vi må også tilpasse meldesystemet til den nye tilsynsstrukturen til Mattilsynet, med 64 distriktskontorer og 8 regionskontorer, i tillegg til et nasjonalt kompetansesenter innen kosmetikkområdet.

Det sier Gro Andersen som er rådgiver i seksjon for dyrevelferd, dyrehelsepersonell og kosmetikk, ved Mattilsynets hovedkontor.

Ingen automatisk offentliggjøring

Svenskene har allerede et slikt meldesystem som Mattilsynet vil bruke som modell.

- I Sverige er det kun leger som melder inn bivirkningene, mens vi i Norge ønsker at også forbrukerne skal få en mulighet til å melde fra direkte til oss, sier Gro Andersen.

I beste fall tror hun det nye meldesystemet kan være på plass fra årsskiftet.

(Foto: scanpix)