Pengelekkasje på badet

Hører til håndverkere og håndverkere

Familien Strømstad i Fredrikstad drømte om et lekkert bad. I stedet druknet de nesten i problemer og frustrasjoner. På tre år har det strømmet ut 800000 kroner. Nå advarer de andre.

Henrik V. Ebne journalist, 08.12.2003 12:52

DE VAR FORBEREDT på at det ville ta lang tid og koste mye penger å realisere drømmen om et stort bad med boblekar og god plass til avslapning. At det skulle ende med midlertidige løsninger, årevis med søvnløse netter, dyre advokater og en sekssifret sluttregning for tolv kvadratmeter bad, kom som en overraskelse.

Familien har for lengst mistet tilliten til alt som heter håndverkere. Nå advarer de andre mot å gjøre de samme tabbene. For slurver du med dokumentene, står du raskt til halsen i budsjettlekkasjer og i verste fall vannlekkasjer. Er arbeidet ufagmessig utført, risikerer du i tillegg problemer med forsikringsselskapet. Og ikke regn med at det er hjelp å få i rettsvesenet.

Fra drøm til mareritt

- Våren 2001 bestemte vi oss for å sette i gang. Vi ønsket å slå sammen et soverom med det eksisterende badet, slik at vi fikk god plass, forteller Torill Strømstad.

Siden dette var et stort prosjekt, kontaktet de flere firmaer for å få anbud.

- Vi budsjetterte med 300 000 kroner. Men det var vanskelig å få noen til å se på prosjektet og komme med anbud. Derfor valgte vi å leie en byggmester som vi hadde gode erfaringer med fra en tidligere påbygging. Det angrer vi på i dag, sier Strømstad. Familien fikk nemlig bare tilbud på en del av arbeidene.

- Byggmesteren kom med et tilbud på tømrerarbeidene på 122 000 kroner. Rørleggeren ville ikke gi tilbud, men ga uttrykk for at det var snakk om en enkel og grei jobb. Det samme sa elektrikeren. Dermed satte vi i gang like etter sommerferien. Målet var at badet skulle innvies i oktober.

Slik gikk det ikke.

Ingen kontrakt

Arbeidene var godt i gang og i begynnelsen av september skulle fliseleggingen begynne. I stedet begynte det å gå riktig galt.

- Fliseleggeren ble sykemeldt. Byggmesteren skulle imidlertid skaffe en ny. Men da dette ikke lot seg ordne, støpte han like godt gulvet selv. Da vi endelig fikk tak i en fliselegger, klaget han på ujevnheter. Det endte med at jeg selv måtte skrape gulvet. I tillegg fikk jeg instrukser om å smøre på membran på veggene. Jeg er lærer, og hadde ingen peiling på dette, men fliseleggeren godtok jobben, sier Jan Arild Strømstad. Idet julaften 2001 nærmet seg, begynte det nye badet å ta form og familien gledet seg stort.

- Badet var ferdig flislagt og dusjhjørnet klart til bruk. Etter tre kvart år med midlertidig bad i vaskerommet, gledet vi oss skikkelig, forteller familien.

Desto større var skuffelsen, da vannet rant i uventede retninger etter første dusj.

- Vannet rant mot døra, og vi fryktet at det ville renne ut i gangen. I tillegg fikk vi en dam i en grop foran toalettet, forteller Strømstad. Etter hvert begynte pengene å renne samme veien som vannet.

- Ikke fagmessig arbeid

Strømstad viser bilder av det som ved første øyekast ser ut som drømmebadet. Det viste seg å være en illusjon.

- Vi fikk en annen rørlegger til å se på badet. Han brukte ikke lang tid på å konkludere med at arbeidene ikke var fagmessig utført. Håndverkerne mente selv at arbeidene var slik man kunne forvente, og de nektet derfor å utbedre feilene, sier Strømstad som nå kontaktet et takstfirma.

- Vi fikk Oslo Takst og Byggvurdering (OTB) til å foreta en kontroll, sier Strømstad.

Rapporten kom til at håndverkerne hadde brukt flere uheldige løsninger, og at det var unøyaktigheter som oversteg tillatte grenser. Selskapets rapport konkluderte med at manglene måtte utbedres. Væpnet med denne rapporten, håpet Strømstad at håndverkerne ville rette opp manglene, men den gang ei. Strømstad kontaktet forsikringsselskapet i håp om at de kunne hjelpe.

- Det kunne de ikke. I tillegg fikk vi en ny kalddusj. Selskapet kunne nemlig fortelle at så lenge rapporten konkluderte med at arbeidet ikke var fagmessig utført, var det ikke sikkert forsikringen ville dekke eventuelle skader på huset, forårsaket av lekkasjer fra badet. Dermed var vi nødt for å gjøre noe, sier Strømstad. De valgte å kontakte advokat. Dermed begynte pengene å lekke ut enda raskere.

Nekter ansvar

- Advokaten sendte ny reklamasjon til de fire håndverkerne, men samtlige nektet å utbedre noe som helst. Rapporten fra OTB fordelte heller ikke skylden på de ulike håndverkerne. Dermed valgte vi å bruke 12 500 kroner på en ny kontroll av badet. Denne gangen utført av OPAK, forteller Strømstad.

Rapporten fra OPAK, som er et av landets fremste ekspertmiljøer, var ferdig i juni 2002. Konklusjonen var fremdeles at arbeidet ikke er utført i samsvar med bygningsforskrifter og gjeldende standarder, slik at både gulv og vegger må bygges på nytt. Takstmannen fordeler skyld på de ulike håndverkerne, og anslår at det vil koste 150 000 kroner å utbedre manglene.

- Vi fikk advokaten til å kontakte håndverkerfirmaene enda en gang. Men samtlige nektet å utbedre manglene i rapporten. De skyldte på hverandre og oss, sier Strømstad som nå hadde slitt to år med et bad som ikke holdt vann. I desember 2002 ble de i tillegg stemnet inn for forliksrådet i Fredrikstad. Rørleggerfirmaet krevde utbetaling av penger som Strømstad holdt tilbake inntil manglene var utbedret.

- Vi befant oss i en skikkelig «catch22»-situasjon. Betalte vi regningene, ville det oppfattes som at vi godtok arbeidene. Betalte vi ikke, nektet firmaet å utbedre noe som helst, forteller den fortvilte familien som nå opplevde at badet var blitt et enormt pengesluk.

Tap på tap

- I forliksrådet tapte vi fullstendig. I tillegg stod vi med et bad som ikke tilfredsstilte byggeforskriftene, noe som igjen kunne få betydning for boligforsikringen, forteller familien og finner fram nok en ringperm med dokumenter.

I januar i år bestemte familien seg for å få starte på ny frisk.

- Vi bestemte oss for å bygge badet på nytt for andre gang. Problemet nå var at vi ikke fikk tak i håndverkere. Jeg følte rett og slett at vi ble boikottet av firmaene her, sier Jan Arild Strømstad. Først da familien kontaktet OPAK i Oslo, fikk de råd om et firma litt utenfor Fredrikstad som var villig til å påta seg jobben. Da ombygging nummer to startet, dukket det opp en rekke nye skjulte feil og mangler. Det manglet blant annet bærebjelker både i gulv og vegg.

- Først i juni i år, mer enn to år etter at vi begynte, kunne vi ta i bruk et bad som tilfredsstiller både drøm og våtromsnorm. For å dekke kostnadene med andre ombygging, anket familien saken videre til Fredrikstad tingrett.

- Vi tapte der også. Retten valgte å se bort fra OPAKs rapport, og de mente heller ikke det ville være nødvendig å bygge badet på nytt, sier Strømstad.

I dommen legges det til grunn at arbeidene skulle utføres fagmessig i henhold til håndverksloven, siden det ikke er avtalt at arbeidet skal følge våtromsnormen, slik familien trodde. Dessuten legger retten vekt på at viktige bevis er gått tapt som følge av ombygging nummer to, noe som kommer de saksøkte til gode.

Nå advarer familien andre som skal pusse opp bad.

Unngå pengelekkasjer

- Sett deg grundig inn i hva som kreves. Du bør helst være ekspert i forkant. Velg et stort og seriøst firma med alle sertifikater og papirer i orden. Det koster kanskje litt mer, men lønner seg på sikt. Sørg for en skriftlig kontrakt som spesifiserer arbeidene, og at de skal utføres i samsvar med våtromsnorm og norsk standard for bad, anbefaler Strømstad.

Avtaler du at et firma skal være ansvarlig for hele prosjektet, bør dette tydelig fremgå av kontrakten.