Friske dufter gjør oss syke

Hører til miljø, helse og kosmetikk/kroppspleieprodukter

Forfriskende dufter av sitron, eple og hele tropiske hager pirrer nesen fra dusjsåper, luftfriskere og rengjøringsmidler. Men de delikate duftene gjør minst 200 000 av oss syke, og tallet er stigende. Vær føre var, råder ekspertene.

Henrik V. Ebne journalist, 04.11.2003 00:01 Også publisert i Forbruker-rapporten november 2003

- Vi regner med at én prosent av befolkningen lider av parfymeallergi. I tillegg er det cirka tre ganger så mange som har kontaktallergi, det vil si at de reagerer på stoffer i hudpleieprodukter, såper og vaskemidler, sier Torhild Fahle hos Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF).

Det finnes imidlertid få norske undersøkelser om omfanget av slike allergier.

- Vi regner med at én til fem prosent av befolkningen har en eller annen form for kontaktallergi, sier overlege Joar Austad ved hudavdelingen på Rikshospitalet.

Med andre ord plages minst 200 000 nordmenn av slike allergier i større eller mindre grad.

- Parfymeallergi er ikke farlig, men det kan gi eksem, kløe og være både ubehagelig og plagsomt, sier Austad.

For noen blir det vanskelig å leve normalt i vår velduftende verden.

- Å skulle ta en buss med 50 nydusjede og nyparfymerte passasjerer, er en risikoaktivitet for en del av våre medlemmer, sier Fahle.

Antallet allergikere øker i takt med forbruket av luftfriskere, parfyme og kosmetikk.

- Problemet er at det tilsettes parfyme og luktstoffer til det meste. Og jo mer vi utsettes for slike stoffer, desto større risiko for at vi utvikler allergi, spesielt gjelder det stoffer som kommer i kontakt med huden, sier Austad. Å unnslippe er vanskelig.

En ukjent, parfymert verden

Det finnes sannsynligvis ingen som har oversikten over hva de ulike produktene inneholder, og dagens regler krever ikke at alle stoffer er med i innholdsfortegnelsen.

- Produsentene kjøper parfymen i store kvanta, og de vet ikke nødvendigvis hvilke kjemikalier duftstoffene består av, sier Austad.

Ansvaret for skadelige stoffer er todelt. Statens forurensningstilsyn (SFT) har ansvar for kjemikalier til bruk blant annet i vaskemidler, mens Statens næringsmiddeltilsyn har ansvaret for stoffer til bruk i kosmetikk og parfyme, selv om det ofte er de samme stoffene som inngår. Dermed kan et stoff som er forbudt i vaskemidler, være tillatt i kosmetikk. Dessuten øker antallet kjemikalier raskt.

- Det er ikke mulig å ha full oversikt over alle stoffer. SFT har en stoffliste med 3000 substanser. Men langt fra alle stoffer er med på listen, for alt i alt finnes det 100 000 stoffer som brukes i næringslivet. Ikke alle disse stoffene er uproblematiske, men det er industrien selv som tar ansvar for bruken av disse stoffene. Myndighetene følger kun opp med stikkprøvekontroller, sier overingeniør Astrid Gaustad i SFT.

Hvilke duftstoffer som tilsettes, oppgis sjelden. Produktene merkes som regel bare med «inneholder parfyme». Andre stoffer, som tilsettes i så små mengder at grenseverdien ikke overskrides, trenger heller ikke oppgis i varedeklarasjonen.

- Er innholdet av et allergifremkallende stoff lavere enn 0,01 prosent for produkter som skylles av etter bruk, eller under 0,001 prosent for produkter som etterlates på huden, stilles det ikke krav til merking. Er konsentrasjonen høyere, skal det oppgis hvilke stoffer det dreier seg om, og at produktet kan fremkalle allergi, sier Tor Øystein Fotland i Statens næringsmiddeltilsyn.

Bruk nesen!

Fordelen med alle duftene er at vi kan bruke nesen til å velge bort parfymerte produkter.

- Unngå parfymerte kremer, såper og andre duftende produkter som kommer i direkte kontakt med huden. Vil man bruke parfyme, går det an å spraye på klærne i stedet for direkte på huden, råder Austad.

Bruk av parfymerte vaske- og skyllemidler til undertøy og sengeklær, kan også med fordel erstattes med duftfrie alternativer. Barn er spesielt ømfintlige, og bør derfor mest mulig skånes for parfymerte produkter, anbefaler NAAF.

Mange vanlige kroppspleieprodukter og rengjøringsmidler inneholder i tillegg konserveringsmidler og fargestoffer som også kan utløse allergiske reaksjoner.

- Konserveringsmidler er helt nødvendige for at produktene skal holde seg, og er derfor vanskelig å unngå, men å velge bort parfymerte produkter er en god start, sier Austad.

Sjekk stoffene selv!

Lurer du på hva som er mest helse- eller miljøskadelig av stoffene som er listet opp bak på sjampoflasken, kremtuben eller barberskummet, finner du svar på denne danske nettsiden. miljoogsundhet (klikk på «kemidatabase»)