Hvorfor skal det koste så mye å gå til tannlegen, når det er så rimelig å gå til en vanlig lege? Og hva gjør det høye prisnivået med tannhelsen til det norske folk? I Sverige subsidieres tannlegeutgiftene av staten, mens vi i Norge kan se på tennene til folk hvilke samfunnsgrupper de tilhører.
-Det er et klasseskille i Norge. Man kan se på tennene til folk hvilke samfunnsgrupper de tilhører, sier professor Asbjørn Jokstad ved odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.
Utgifter til den offentlige tannhelsetjenesten finansieres sjelden gjennom trygdesystemet, slik øvrige helsetjenester gjør. Dette har norske politikere bestemt.
- Det forblir et mysterium hvorfor helsepolitikerne prioriterer alt opp til drøvelen som helse, men ikke resten av kroppen. Det er totalt uforståelig, sier Jokstad, som også er forskningsleder i den internasjonale tannlegeforeningen.
Per i dag fungerer den norske tannhelsen slik: Til og med fylte 18 år har barn og unge gratis tannbehandling, med unntak av de som trenger kjeveortopedi, som dekkes delvis. 19- og 20-åringene slipper unna med å betale 25 prosent av de offentlige tannlegesatsene. Etter den tid må de aller fleste i hovedsak dekke tannlegeregningen selv.
En vanlig konsultasjon hos en offentlig tannlege koster rundt 915 kroner (tall fra Akershus fylkeskommune). Går du til en privat tannlege, er satsene her ofte langt høyere. Og dersom tannlegen finner mye å sette fingeren på, kan det fort bli snakk om titusener av kroner.
Både ute ved sosialkontorene og hos Rikstrygdeverket kan man søke om stønad til tannbehandling. Men summene som settes av, er begrenset, og kravene til dekning over trygden er meget strenge.
Prisen for en god tannhelse kan altså bli høy, også i dobbelt betydning. De høye takstene rammer dem med dårligst råd. Og får ikke de behandling, blir tannhelsen deres stadig skralere.
I Sverige subsidieres tannlegeutgiftene av staten.
- Under en av valgkampene ble det foreslått å fjerne denne subsidieringen, og da ble det en stor debatt, forteller Jokstad.
Ordningen ble imidlertid opprettholdt, og fortsatt slipper våre svenske nabofeller unna enorme utlegg for å pleie tannhelsen sin.
Fylkestannlege Jan Schiøth i Akershus, mener at man ikke har sett de helt store gevinstene når det gjelder å sammenlikne tannhelsen på steder der dette har blitt dekket av det offentlige, med steder hvor tannhelsen ikke har blitt dekket.
Men også fylkestannlegen ser at det finnes de som kan falle utenfor systemet:
- Ja, man har jo de som faller utenfor, og som har dårlig råd. Men disse havner under loven om sosiale tjenester, og kan henvende seg til sosialkontoret, sier fylkestannlegen.
Selv om regningen kan bli uoverkommelig for noen, mener fylkestannlegen i Akershus at nordmenn flest stort sett er flinke til å ta vare på tennene sine. Men personlig skulle han likevel helst sett at ordningen rundt tannlegetjenester var annerledes:
- Det hadde vært rimelig at tannbehandling ble behandlet som all annen sykdom. Men dette er jo politikk. På andre steder, hvor det er gratis, får man kanskje et stort etterspørselspress på både omfattende og kostbare prosesser, mener han.
- Skulle dette vært dekket over trygdesystemet, måtte man hatt finansieringsmuligheter over statsbudsjettet, mener Schiøth.
Foruten barn og ungdom har psykisk utviklingshemmede, og grupper av eldre, langtidssykemeldte og uføre i institusjon eller hjemmesykepleie, krav på gratis tannpleie. I tillegg gir enkelte fylker et tannbehandlingstilbud til utvalgte grupper, for eksempel psykiatripasienter.
For å få stønad til tannbehandling, må du som hovedregel ha fått trygdekontorets godkjennelse på forhånd.
Tips en venn om denne artikkelen
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)