Purrer til seg millioner

Hører til gebyr og lån

15-17 prosent av Lånekassas kunder betaler ikke før purring på studielånet. De må betale 260 kroner i gebyr.

Publisert: 20.08.2002 12:02

Staten får pengene som sene betalere må ut med, og gebyret på forsinket innbetaling til Lånekassa er fire ganger høyere enn purregebyr til vanlige næringsdrivende.

125 millioner i året

Ifølge Dagsavisen vil Lånekassas første purrerunde i høst resultere i om lag 17,7 millioner kroner i statskassa. Totalt betalte Lånekassas kunder 125 millioner kroner i purregebyr i 2001.

Er du av dem som somler med å betale tv-lisensen, slipper du med om lag 130 kroner i purregebyr per manglende innbetaling. Men også dette er det dobbelte av hva private næringsdrivende har lov til å kreve.

Mange små krav krever mange høye gebyrer?

Og årsaken til at det er forskjell på gebyrsatsene, er ifølge Finansdepartementet såre enkel:
- Det er to store forskjeller mellom vanlige krav og statens krav. For det første kan ikke staten foreta en kreditvurdering av den enkelte, eller velge hvem de vil handle med på bakgrunn av denne. For den andre snakker vi om et stort antall små krav. Hvis staten skal drive inkassovirksomhet på linje med andre kreditorer vil det bli veldig dyrt, og dermed lite effektiv bruk av skattebetalernes penger, sa statssekretær Ellen Mo i Finansdepartementet til Forbruker-rapporten da vi i fjor satte søkelys på statens særregler for innkreving av purregebyr.