Språkmanipulert mat

Hører til merking av mat

Tror du at det som står på matvarene i butikken stemmer? Tro om igjen. Produsentene språkmanipulerer alt de tør – og blir ikke kontrollert før noen klager.

Jarle Oppedal Leder for faktaavdelingen , 04.07.2002 15:23

Det er ikke reglene som mangler. Matvareprodusentene kan påstå mye før en lovregel står i veien. Ta Freia melkesjokolade, der står det at den virker opplivende og bidrager til at bevare sindets munterhet. De fleste skjønner at om du er deppa på grunn av vekta, så hjelper det lite å ta en sjokolade for å bli glad igjen. Det er som å pisse i buksa for å holde varmen.
Kanskje fordi påstanden er arkaisk stavet og liksom ikke kan være alvorlig ment, så går Freia klar av regelverket.

Strengt regulert

For påstanden er neppe tillatt etter loven. At den virker opplivende, oppkvikkende i dagens språk, og at den bidrager til at bevare sindets munterhet, kan være en medisinsk påstand og dermed ulovlig, så lenge vi snakker om mat og ikke medisiner.
Og uansett er det en påstand som skal dokumenteres. Ellers kan næringsmidlet forbys solgt. Noe vi ikke håper skjer med melkesjokoladen, for om den ikke er god for noe annet, så er den jo så god på smak. Og derfor overlever vel påstanden på melkesjokoladen. Folk liker sjokoladen, så ingen klager.

Klager

Slik fungerer nemlig systemet. Klager ingen på merkingen av maten i butikken, så kontrolleres den heller ikke. Regelverket bygger på at produsentene følger reglene.
- Nei, det er ingen forhåndsgodkjenning og ingen kontroller av næringsmiddelmerkingen for butikkvarer. Vi baserer oss kun på klager, sier Åse Fulke, seksjonsleder i avdeling for fremmedstoffer, kvalitet og redelighet i Statens næringsmiddeltilsyn. Og før vi rekker å klage på kvaliteten i navnsettingen internt, fortsetter hun. - Det jo selvsagt at produsentene klager på andre produsenter, og på den måten holder hverandre i ørene. Men det har vært lite av det den siste tiden.
Hele systemet som skal sjekke om noen prøver å lure oss, bygger altså på at vi ikke lar oss lure.

Les og tenk

Inntil vi lar høre fra oss, kan altså selgere og produsenter fortsette å bløffe og lure oss. Derfor prøver de seg stadig – ved hjelp av språket.
At Curamed råmelk for eksempel kun påstår at de forebygger og lindrer sår hals, er trolig å gå for langt. For en legmann er det ikke enkelt å avgjøre. Og det du kan gjøre for å få klarhet er å klage – enten til Statens næringsmiddeltilsyn eller Statens legemiddelverk om påstanden virker medisinsk.

Og gidder du ikke klage, kan du i det minste tenke deg om når du leser på pakken.
Frokostblandingen Go’Dag energi hevder at om du spiser den så vil du gjenvinne tapt energi hurtigere og kroppen og hjernen kan yte maksimalt, samtidig som utholdenheten øker. Det gjør den fordi den inneholder rosiner, ananas og honning som gi raskt omsettelige karbohydrater, som sammen med karbohydratene fra kornet gir deg et perfekt energitilskudd.
Frokostblandingen er helt sikkert bra, smaker godt og er sunn på flere måter. Men neppe bedre enn andre som inneholder det samme.

Påstandene på margarinpakker har vært klagebehandlet. Resultatet er at Vita margarin fra Mills har fått lov å kalle seg ”Hjertego’”. Og Omega margarin fra Fjordland har fått lov å selges i et hjerteformet beger. Men de får ikke lov å si at denne margarinen senker blodkolesterolet. Da blir det en medisinsk påstand.

Medisin eller mat

Forskrift om merking av næringsmidler forbyr merking som villeder forbrukeren. For eksempel er det forbudt å påstå at en vare har egenskaper den ikke har. Det forbudt å påstå at næringsmidler har medisinsk effekt og lindrer, leger eller forebygger sykdom. Man kan heller ikke skryte opp produktet med spesielle egenskaper, når det er som andre lignende varer. Og det er faktisk nok at merkingen gir inntrykk av disse tingene for at det skal være forbudt. Påstander må dokumenteres, ellers kan de stoppes av Statens Næringsmiddeltilsyn, som forvalter forskriften.

Samtidig bestemmer legemiddelloven at varer med medisinske påstander er legemidler. Det er forbud mot å bruke medisinske påstander, som er konkrete lovnader om bot og bedring, om varer som ikke er legemidler – altså for eksempel mat og drikke. Hva som er medisinske påstander, bestemmer Statens legemiddelverk. Gjennom praksis har de utviklet en liste med omtrent 250 ord som indikerer at du har med en medisinsk påstand å gjøre. Ordene kan derfor ikke lovlig brukes om matvarer.

Noen versting-ord:

bedrer
bekjemper
beskytter
forebygge
gjenopprette
gunstig virkning på
lindre
motvirke plager
påvirker
redusere risiko for
regulerer
karstimulerende
kolesterolreduserende
stimulerer blodomløpet
febersenkende
svimmelhet
avføringste
beroligende virkning på magen
redusere fettopptaket fra tarmen
sure oppstøt
treg/løs mage
lindrende ved sår og irritert hals
mot hoste
antiseptisk
bakteriehemmende
avslappende
gir økt konsentrasjon
sove- og avslapningste
stress
søvnforstyrrelser
mensplager
anbefales av tannleger
øker motstandskraften
forbrennings-te
prestasjonsøkende
øker forbrenningen

Du finner hele listen her