Lovlig lokkekjøp

Hører til kjøp av varer

Etter norsk lov kan ikke en selger lokke deg til å kjøpe noe ved å friste med en tilleggsvare. Et nytt forslag til EU- direktiv kan fjerne denne beskyttelsen.

Hege Kristin Stulen journalist, 03.06.2002 12:00

Markedsføringsloven forbyr det vi kaller tilgift.
Det vil si at det er forbudt å tilby kunden en tilleggsvare, gratis eller billig, dersom denne varen ikke har noen naturlig sammenheng med hovedkjøpet.
Banalt sett gjør denne regelen det umulig for en selger å lede sjokoladeelskeren til å kjøpe en bukse, ved å tilby ham en gratis melkerull "på kjøpet". Å bruke rabattmerker - og/eller kuponger er heller ikke tillatt. Om enn så lenge.

Forbrukermyndighetene skeptiske
EU-kommisjonen i Brussel har lagt frem forslag til et EU-direktiv. Hvis forslaget vedtas, kan lokkekjøp bli lovlig- også her til lands. Fordi Norge er medlem i EØS, vil et mulig vedtak bety forandringer i et par viktige paragrafer i markedsføringsloven.
- Hvis forslaget vedtas, blir det store endringer i norsk lovgivning, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon.
Han er skeptisk til forslaget, dels på grunn av måten det kom til på, dels på grunn av virkningene det vil kunne få for vår forbrukerhverdag.
- Forslaget ble til uten partsammensatt arbeidsgruppe eller noen høring. Dessuten var ingen forbrukerepresentanter med da det ble laget, sier Thon.

Forbrukerombudet mener at en gjennomføring av forslaget om å tillate tilgift, vil føre til et mindre beskyttende lovverk.
- Bruk av konkurranser og tilgift kommer til å bli vanligere . I tillegg vil det antakeligvis åpne for mer direktesendt reklame rettet mot barn, sier ombudet.

For dyrt for bokklubbene
Terje Kolstad, informasjonssjef i De Norske Bokklubbene, tror ikke forbrukerombudets spådom om økt bruk av tilgift blir aktuell når det gjelder bokklubbene. Lovlig tilgift vil ifølge ham ha liten innvirkning på deres salgsstrategi, først og fremst av økonomiske grunner.
- Å gi varer med på kjøpet, koster, sier Kolstad.

Ifølge Dagsavisen er europeiske forbrukermyndigheter generelt negative til forslaget. De mener et eventuelt vedtak vil tjene næringslivet og ikke forbrukerne. Tilgift og kuponger kan dessuten gjøre det vanskelig å regne ut varens egentlige pris.

Uspiselig
Når vi får vite hvordan vår kjøpesituasjon vil bli, er uvisst. Ifølge Forbrukerombudet, vil det ta lang tid før en endelig avgjørelse ligger på bordet. Men, du som er redd for et ukontrollert marked, kan vente med å bekymre deg.
Farene for at dette direktivet skal gå gjennom, slik det nå er formulert, er ikke særlig stor. I all fall ikke hvis vi skal tro forbrukerombud Thon.

- Hvis forslaget skal være spiselig for de nordiske landene, må det nok ta større hensyn til barn og unges interesser, sier Thon.