- Sportsbransjen blind for etikk

Hører til kjøp av varer og miljø

Norske produsenter av sportsklær er naive og holdningsløse. Det mener fagfolk innen etisk produksjon av varer. Ingen av de store norske sportsmerkene har rutiner for å sikre at klær og utstyr blir laget i henhold til internasjonale etiske avtaler.

Hanne Hattrem journalist, 08.05.2001 12:00

Til tross for at dårlig menneskebehandling i fabrikker i den fattige delen av verden stadig er på dagsordenen, stiller norske bedrifter som produserer sportsutstyr i svært få tilfeller konkrete krav til fabrikkene.
Les om de enkelte norske leverandørene her

I løpet av de siste 15 årene har sportsbransjen flyttet nesten all produksjon av klær og utstyr fra Norge til Asia og Øst-Europa. Produsenter Forbruker-rapporten har snakket med, mener det er nok at de er til stede på fabrikken en gang i blant, for å sikre at arbeiderne jobber under verdige forhold. Men fagfolk innen etisk produksjon advarer mot naive holdninger. Fabrikkene viser ofte fram et glansbilde for besøkende. Dette burde produsenter som får laget varer i land der arbeiderrettighetene er lite verd, være klar over, mener de.

- Produsentene har en manglende bevissthet og manglende vilje til bevissthet. De er mer blinde enn de burde være. Det eneste som hjelper for å bedre forholdene, er å stille skriftlige krav og sørge for rutiner slik at avtalene blir overholdt, sier informasjonsarbeider Tor Monsen i FNs internasjonale arbeiderorganisasjon (ILO).

I mange fattige land er det en kjent sak at fabrikkarbeidere ofte har dårlige arbeidsforhold med lange arbeidsdager, underbetaling, forbud mot å gå på do i arbeidstiden, og mangel på verneutstyr. Også de internasjonale avtalene om barnearbeid, rett til fagorganisering, diskriminering og likelønn brytes.

Bjørn Dæhlie i Kina
En rundtur i en hvilken som helst sportsbutikk, gir ingen informasjon om hvilke forhold fabrikkarbeiderne arbeider under. Du får altså ikke vite om Bjørn Dæhlie-klærne er produsert på en fabrikk der arbeiderne jobber i henhold til internasjonale avtaler.

- Vi stiller selvfølgelig krav når vi inngår rammeavtaler med fabrikkene. Men vi forholder oss også til lokale lover og regler. Vi kan ikke overstyre de lokale myndighetene, sier produktsjef Bernt Lund i Odlo i Sveits, som er ansvarlig for Bjørn Dæhlie-merket.
- Hvilke konkrete krav stiller dere?
- Forbud mot barnearbeid, ordnet arbeidstid og boforhold er ting vi tar opp i rammeavtalen, sier Lund. Han avslår imidlertid å fakse over en rammeavtale, slik at vi kan se hvilke krav Odlo/Bjørn Dæhlie stiller til fabrikken og til underleverandørene.

- Hvilke rutiner har dere for å sikre at avtalene overholdes?
- Vi har en egen kvalitetssikrer som besøker fabrikkene og kontrollerer. Vi produserer ikke på de billigste fabrikkene.
- Hvilke rutiner har dere for underleverandører?
- Vi er nøye. Vi vil ikke bli tatt i en slik problemstilling. Vi vet hvor utsatt Bjørn Dæhlie-merket er, sier Bernt Lund.
- Har dere diskutert muligheten for å utstyre Bjørn Dæhlie-produktene med et slags sertifikat som garanterer at de er produsert i forhold til internasjonale avtaler om etisk produksjon av varer?
- Bare når det gjelder miljø, sier Bernt Lund i Odlo.

Ingen krav fra Bergans
Ingen av de fem norske produsentene Forbruker-rapporten har vært i kontakt med, kan vise til konkrete strategier for kontroll av fabrikker og underleverandører.
Bergans har produsert sekker i Kina og Vietnam i mange år. Markedssjef Sølvi Nilsen sier de har tatt fatt i problemer underveis, og at de langvarige relasjonene med fabrikkene gjør forholdene oversiktlige. Bergans har strenge krav i forhold til barnearbeid og underbetaling, men stiller ingen krav i kontraktene, og har heller ikke rutiner for å sikre at forholdene er slik de mener de skal være.
- Jeg føler meg likevel trygg. De vil ikke våge å gjøre ting annerledes, sier Sølvi Nilsen i Bergans.

Også produksjonssjef Jan Fyrde i Norrøna, føler seg trygg på at forholdene er bra på fabrikken i Estland der de får sydd klær. Men noen spesielle krav stiller de ikke.
- Vi tar tak i ting når de oppstår, og har for eksempel sagt nei når fabrikken ville benytte seg av svart arbeid. Vi har også pusset opp lokalene, slik at fabrikkarbeiderne har fått do og dusjer til langt høyere standard enn det mange har hjemme. Fordi vi er til stede under hele produksjonen, føler vi ikke noe behov for å dokumentere forholdene på noen annen måte, sier Jan Fyrde.
- Vet du om arbeiderne har rett til å fagorganisere seg?
- Nei, men det går jeg ut fra, sier Fyrde.

Holder ikke
Fagfolk som arbeider med etisk produksjon av varer, er svært kritiske til produsentenes manglende bevissthet om problemet.
- Det ikke er nok å dra til en fabrikk på et forhåndsavtalt besøk, og dermed tro at alt er bra basert på det man blir presentert for. Vi har masse erfaring for at utenlandske bedrifter som sier de for eksempel er imot barnearbeid, opererer på en helt annen måte så fort besøket er over, sier Leif Lausund i LOs internasjonale avdeling.

Lausund er ikke overrasket over at den norske sportsbransjen mangler rutiner for å sikre den etiske standarden.
- De føler nok at dette ikke er deres ansvar, og at ansvaret ligger på nasjonale og lokale myndigheter. Vi opplever også at mange norske produsenter unnskylder seg med at de er så små at det ville ha liten effekt, hvis de stilte krav, sier Lausund.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) er imidlertid klare når det gjelder ansvarsforholdet.
- Alle ledd har et ansvar for å påvirke mot en sunn og sosial utvikling, sier direktør Ingrid Thinn Bjerke i HSH. Det innebærer at det er sportsutstyrprodusentenes ansvar å vurdere sine handelspartnere ut fra et etisk perspektiv. HSH har sammen med Kirkens Nødhjelp, LO og Coop dannet organisasjonen Initiativ for Etisk handel (IHE). IHE er i ferd med å lage en rekke krav og regler som skal garantere at varene ikke er produsert av mennesker som lider.

Vil ikke kjøpe
Forbrukerne kommer til å tvinge produsentene til å ta etikken på alvor. De kan rett og slett la være å kjøpe "uetiske" produkter.
- Reaksjoner fra forbrukerne kommer raskt. Det er en økende trend med lynraske aksjoner fra grasrota. Antakelig er dette et viktigere virkemiddel for å bedre forholdene enn internasjonale avtaler, sier informasjonsarbeider Tor Monsen i ILO.

Men hva kan produsentene gjøre? Å produsere varer i utlandet, er på mange måter u-hjelp. Utenlandske produsenter skaffer arbeidsplasser og valuta til fattige land.

Norrøna produserer sportsklær i Estland, og føler de hjelper et land i nød.
- Det er fantastisk å få lov til å være med på å bygge opp Øst-Europa, jeg er stolt over hva vi klarer å få til. Vi gir fabrikken rentefrie lån, slik at de kan investere i nye maskiner, og vi henter fagarbeidere til Norge for at de skal få opplæring, sier produksjonssjef Jan Fyrde i Norrøna.

Norske produsenter bør ikke boikotte fabrikker. Men stiller de krav, bedres forholdene.
- Ikea er et godt eksempel. De har ryddet opp etter at det ble avslørt at underleverandørene blant annet benyttet barnearbeid. Ikea stilte klare krav til produsentene, resultatet har vært at forholdene er blitt bedre for arbeiderne, og at kvaliteten på arbeidet er blitt bedre. Begge parter har vunnet på dette, sier Leif Lausund i LO.
- Globaliseringen fører til at handelen bare øker. Dette har åpenbare, negative konsekvenser, og det er viktig at vi kompenserer for disse med å ta sosiale hensyn, sier han.

Norske leverandører og etikk:
Bjørn Dæhlie (Odlo)
Bergans
Norrøna
Ajungilak
Madshus

Bjørn Dæhlie (Odlo):
Produserer klær blant annet i Italia, Portugal og Kina. Stiller krav blant annet om forbud mot barnearbeid, og krav til arbeidstid og boforhold i rammeavtaler med fabrikken. Har kvalitetskontrollør på fabrikken. Svarer ikke klart på om de har rutiner for å sikre at underleverandørene holder etisk standard.

Bergans:
Produserer sekker i Kina og Vietnam. Stiller ingen krav til etisk standard, men har tatt opp problemer underveis, aksepterer ikke barnearbeid og underbetaling. Har ikke rutiner for å sikre at dette overholdes. Har ikke rutiner når det gjelder underleverandører.

Norrøna:
Produserer klær i Estland. Er til stede under produksjonen, tar tak i ting når de oppstår, men har ingen strategi eller rutiner for etisk produksjon, eller etisk sikring av underleverandører. Har sagt klart nei til svart arbeid.

Ajungilak:
Produserer soveposer i Kina, liggeunderlag på Taiwan og telt i Sør-Korea. Stiller krav om forbud mot barnearbeid, og har strenge krav til renslighet. Stiller ikke krav om retten til å fagorganisere seg. Har egen fabrikk i Kina der de er til stede 12-15 uker per år. Besøker alle fabrikkene.

Madshus:
G-sport produserer ski i Tsjekkia, og klær i Kina. Har krav til etisk standard i kontraktene med mellomleddet, blant annet forbud mot barnearbeid og andre ytterligheter. Har ikke rutiner for å følge opp at kravene overholdes, besøker fabrikkene av og til. Har ikke rutiner for å følge opp underleverandørene. Har diskutert internt å utarbeide en "holdning til verden".
Tilbake til toppen