Vi er redde for innbrudd. Veldig redde. Derfor kjøper stadig flere av oss følelsen av trygghet i et ALARM-skilt på inngangsdøra, navnet på et velkjent vaktselskap, og en liten, elektronisk boks i entreen.
På kjøpet får vi troen på at boksen gir oss tilgang til en alltid våken vekter som kommer på røde rappen, politiet som rykker ut med blålys og naboer som iler til. For sikkerhets skyld forsikrer vi oss for milliarder i hjemforsikring. Man vet aldri.
Men er alt bare en illusjon? Vi gjør våre hjem til festninger, men gir det mer trygghet? Frykt-bransjen er i sterk vekst. Men kanskje er det likevel naboen som er din viktigste allierte mot tyven?
99 prosent av alle utløste innbruddsalarmer er falske. I alarmsentralen går mesteparten av tiden med til å avverge utrykninger. Politiet synes at folk burde bygge nabonettverk framfor å installere alarm - hvis det er trygghet de ønsker.
-Vaktselskapene er for lite flinke til å få fram at de ikke er noe privatpoliti. Mange kjøper tjenestene deres i troen på at vekteren kommer tidsnok til å stanse - og til og med fange - innbruddstyven. I virkeligheten fungerer vaktselskapet mer som en vaktmester som kommer og feier opp glasskårene, og taper igjen knuste vinduer, sier Roger Finstad ved Majorstua politistasjon i Oslo. Han synes det er rart at mange boligeiere ikke undersøker bedre om alarmselskapene virkelig har den utrykningskapasiteten som de markedsfører.
Roger Finstad ved Majorstua politistasjon i Oslo, leder et prosjekt for forebygging av vinningskriminalitet i flere bydeler. I dette prosjektet har man for første gang analysert vinningskriminaliteten innenfor et geografisk område. Finstad vil at folk skal bli kjent med naboene.
-Naboer som følger med, er mye mer effektivt for å forebygge innbrudd, enn å kjøpe alarm. Han forteller at antall boliginnbrudd gikk ned med 69 prosent i Ullern bydel fra 1998 til 1999. Politiet flyttet ressursene sine. De gav målrettet informasjon til huseiere, og var mer synlige i gatene. Ifølge Finstad har folk i området lært seg å observere bedre, og de tipser politiet oftere. Han er svært kritisk til at sikring av boligen mot innbrudd blir redusert til spørsmålet om du har alarm eller ikke.
Finstad opplyser at «kjernetiden» for innbruddstyvene i Oslo vest er mellom klokken 10 og 13. På den tiden er mange hjemme, men de tar sjansen på å la dører stå åpne og ungene løpe ut og inn. Da er det enkelt å være lettbent innbruddstyv.
-Boligalarm er selvfølgelig en måte å gjøre det mer brysomt for kjeltringene på. Men alarm gir liten trygghet alene. Og hvis du har glassruter i inngangsdøra, spørs det om dyre låser hjelper så mye - selv om de er godkjent av Forsikringsselskapenes godkjennelsesnevnd (FG). Finstad påpeker også at det er meget enkelt å løsne listverket på de dyre vinduene vi kjøper til husene våre. Han mener at alarmmontørene ikke gjør jobben sin når de lar være å påpeke slike åpenbare svake punkter i et hus.
-Regelverket for FG-godkjente løsninger er for dårlig så lenge man får godkjenning for så mangelfulle løsninger, sier han.
-Boligsikring er også et spørsmål om hvordan vi vil ha det i boområdene våre. Ny alarmteknologi med overvåkingskameraer blir det neste. Vil vi ha det slik? spør Finstad.
Han medgir at vaktselskapenes blomstringstid henger sammen med at politiet ikke har kapasitet nok til å møte økt kriminalitet. -Men selv ville jeg først sjekket hvor vaktselskapene rykker ut fra og hvor mange patruljer de har! sier Finstad.
«Bare» rundt ti prosent av norske hjem er sikret med alarm tilknyttet vaktsentral. Alarmmarkedet domineres av Falken og Securitas, men de har fått flere utfordrere de siste par årene. Abonnementsprisen varierer mellom 189 og 299 kroner hos de fire selskapene som ikke tar noe for etablering. Her er Falken dyrest, Noralarm i Stavanger er billigst. Boligalarm med tilknytning til alarmsentral gir rabatt på hjemforsikring.
Securitas Direct selger seg ikke for en krone, men en boligalarmpakke kan koste fra 2990 kroner i etablering (og 125 kroner i måneden) og oppover. Denne alarmen varsler Securitas, men utrykning er ikke inkludert i prisen. Standardløsning med utrykning koster nesten 5000, men månedsabonnementet er blant de rimelige, med 165 kroner. Vi får også opplyst at etableringssummen kan betales over to år uten tillegg i prisen.
Informasjonsdirektør Dag Christensen hos Falken sier at deres tilbud med etableringskostnad kan variere i pris, fordi de også tilbys folk via forsikring. Det siste er at Falken selger alarm gjennom El-kjøp-butikkene, uten etableringspris og med ett års bindingstid. Christensen trekker fram Falkens lange erfaring og store nettverk av vektere, og mener selskapet har gode tilbud.
Sector Alarm AS selger alarmer for en krone. -Folk som ikke sitter klare med 5000-6000 kroner, men som ser et behov for å sikre boligen sin, har fått muligheten. Det at flere har kommet etter oss med boligalarmpakker uten etableringskostnad, betyr at vi har klart å rote i et marked som trengte utfordringer, mener driftssjef Leif Motrø. Abonnement hos Sector betyr tre års bindingstid.
Auticon Alarm i Trondheim tar bare 3000 kroner for en alarmpakke, abonnement er gratis første året, og koster deretter 150 kroner måneden.
Noralarm i Stavanger selger anlegg med tilknytning og det hele for kr 0,- og tar likevel bare 189 kroner i månedsleie.
Norvakt A/S har etablert seg særlig i de nordligste fylkene, men det finnes også en avdeling med samme navn på Skårer nord for Oslo. Sistnevnte er imidlertid et annet selskap, får vi opplyst av daglig leder Trond Olsen.
Fra Forbruker-rapporten nr. 5/00.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)