Konkurransetilsynet og Forbrukerradet vil avskaffe bransjeavtalen om fastpris på bøker. Et helt år må du vente før du kan kjøpe en nyutgivelse i paperbackutgave. Foreløpig er bøker rett hjem på pcen de billigste nyutgivelsene.
- Det er billigere å gi ut elektroniske bøker enn papirbøker. Mange såkalt smale bøker og faglitteratur er godt egnet for å bli gitt ut i elektronisk form. Det kan føre til billigere bøker til forbrukere, mener administrerende direktør Sindre Guldvog i forlaget Cappelen. Ebok er en digitalisert versjon av en bok som du laster ned via Internett, og kan lese på en håndholdt PC.
Bokbransjen, med mammutforlagene Aschehoug og Gyldendal i spissen, tviholder på den såkalte bransjeavtalen om fast pris på bøker. Forlagene og bokhandlerne bestemmer at det skal være forbudt å selge nye bøker med rabatt. Bøkene er dermed like dyre over alt, og de ulike salgsstedene kan ikke konkurrere innbyrdes om laveste pris. Heller ikke nettbokhandelen bol.com får dermed lov til å selge ordinære trykte bøker billigere til deg som forbruker, selv om de gjerne vil - og kan!
- Vi vil gjerne konkurrere på pris i Norge, sier Jerker Nilsson. Han er konsernsjef i Nordens største Internett-bokhandel, bol.com. Nilsson mener nettbokhandlerne kunne solgt bøker rimeligere blant annet fordi de ikke har utgifter til lokaler, lager og butikkansatte.
- Billigere bøker fører til økt salg. Det viser forsøk vi selv har gjort i Sverige, sier Nilsson. Han tror at konkurranse på pris vil føre til at bestselgerne i alle fall kan bli 25 prosent billigere enn de er i dag. Det er de i Sverige der ble fastprissystemet opphevet i 1970.
Hos den norske nettbokhandelen Haugen Bok har omsetningen av bøker gått til himmels de tre årene de har vært på nett. I 1998 solgte de 100 000 bøker, i år vil de sende ut 1,5 millioner bøker - portofritt - og enda tjene penger. Daglig leder Harald Haugen tror i likhet med sin svenske kollega at det er mulig få ned prisen på bestselgerne.
Først tidligst ett år etter at en bok er gitt ut er det tillatt å klistre rød tilbudslapp på den. Prisene må holdes i minst ett år etter at boka er utgitt. Hovedargumentet for bransjeavtalen er den skal sikre bredde i bokutgivelsene. Hvis forlagene bare skal gi ut bøker de skal tjene penger på, ville vi ville bli et trangsynt folk med Bridget Jones og krim som de eneste åndelige utfordringer.
- Det er viktig at også "smale" forfattere får gi ut bøkene sine. I Aschehoug har vi en kulturprofil, og gir ut bøker som vi ikke tjener penger på. Forfattere som selger mange bøker sørger for at vi kan lansere bøker som ikke er god økonomi, sier markedsdirektør Tom Kvisle i Aschehoug.
- Fastprisavtalen er en uheldig ordning, sier Konkurransetilsynets direktør Knut Eggum Johansen. Han er imot avtalen om fastpris, og mener forlagene og bokhandlerne først og fremst tar sikte på å fremme sine egne interesser når de tviholder på avtalen om fast pris.
- Hvis målet er litteraturpolitisk, altså at vi skal ha allsidig litteratur hos bokhandlerne, er det bedre å gi stipender eller liknende direkte til forfatterne. Det er en langt mer effektivt måte å støtte på enn å la forlagene administrere dette. Systemet er uoversiktlig, og det er uklart hvordan dette egentlig fungerer, mener konkurransedirektør Eggum Johansen. Han mener priskonkurranse vil føre til mer rasjonell drift i forlagene, i distribusjonen og hos bokhandlerne. Dermed vil bøkene antakeligvis også bli billigere.
Eggum Johansen mener forlagene og bokhandlerne klamrer seg til fastprisavtalen fordi det rett og slett er behagelig å ikke måtte konkurrere på pris. Det er bokkjøperne som mp betale for lite effektive forhandlere.
Foreløpig har departementet likevel gitt forlagene dispensasjon til å fortsette sin praksis fram til bransjeavtalen skal behandles på nytt i 2004. Men partene kan si opp avtalen før dette.
Forbruker-rapporten ba de tre forlagene Tiden, Aschehoug og Gyldendal og skissere hvordan inntektene fra en gitt boktittel fordeler seg, men fikk til svar at dette praktisk talt var umulig. Det kom an på så mye det. Men hallo? Bør ikke enhver produsent ha oversikt over produksjonskostnader og avanse? De må vel være i stand til å behandle ett og annet tall på en kalkulator selv om de jobber med ord.
Cappelen var det eneste forlaget som var i stand til å gjøre rede for hvordan bokprisen var sammensatt, for Karin Fossums krim "Elskede Poona" til 298 kroner.
Beregninger Forbruker-rapporten har gjort, basert på opplysninger fra Cappelen og nettbokhandelen Bokkilden, viser at et sted mellom 104 og 125 kroner av hvert eksemplar av Karin Fossums bok går til bokhandelen, avhengig av hvor stor rabatt den enkelte bokandel får av forlaget.
Forfatteren selv får 20 prosent av hvert eksemplar. For Fossum betyr det at hun tjener nesten 60 kroner per eksemplar. Boka hennes koster ti kroner å framstille, og rundt 30 kroner går med til lagerhold og distribusjon. Forlaget sitter igjen med et sted mellom 75 og 95 kroner per eksemplar som blant annet dekker redaksjonell behandling av manuskriptet. Hvis forlaget selger hele opplaget på 17 000, vil det altså ha en inntjening på et sted mellom 1, 28 og 1,6 millioner kroner for en bok som det bare koster 153 000 kroner å produsere.
I tillegg tjener enkelte av forlagene enda mer per bok. Hvis boka trykkes i større opplag, vil fortjenesten øke, og tjener også enkelte forlag penger på bøkene sine i bokhandlerleddet også. Gyldendal og Aschehoug eier store deler av bokhandlerkjedene Libris og Nexus.
- Aschehoug og Gyldendal ønsker å opprettholde høyest mulig priser på bøkene for å tjene penger i alle ledd, mener Cappelens administrerende direktør Sindre Guldvog.
Og ikke nok med det. Aschehoug og Gyldendal eier også De norske bokklubbene. Og bokklubbene er de eneste i Norge som får lov til å selge bøker med rabatt. Men nå kan det se ut som om mammutforlagenes grådighet fører til at bransjeavtalen dør ut. I januar starter De norske Bokklubbene nettbokhandel i tillegg til klubbservicen som allerede er på nett.
Bokhandlerne raser fordi avtalen sier at det er de som skal være hovedkanal for salg av bøker. Større grunn til sinne har vel nettbokhandlene.
- Vi vet at pris er et viktig konkurransefortrinn, og det er bra med konkurranse. Men da må det være like vilkår. Jeg får ikke lov til å selge nye norske bøker med rabatt, som bokklubbene får, sier daglig leder Else Pran i nettbokhandleren Bokkilden.
Nei. Det er ikke som å lese en vanlig bok. En ebok er rett og slett en bunke dokumenter, og det blir litt jobbfølelse når man setter seg til. Helt til innholdet tar deg. Da spilte ikke formatet så stor rolle lenger. Det eneste minuset er at vi ikke får boka på utstilling slik at folk kan se hva vi leser.
Vi printet ut Ambjørnsens "Dronningen Sover" på jobben. Det ble 66 sider. Boka kom i et såkalt PDF-format, og derfor lot den seg skrive ut. Aschehoug tar ikke sjansen på dette formatet, og gir kun ut ebøker som kan leses på håndholdt PC. Forlaget satser imidlertid mye på ebøker, og har en ny skjønnlitterær ebok på nett hver uke (www.norli.no). Gyldendal lanserer ebøker neste år.
Det er ingen som tror trykte bøker vil forsvinne. Selvsagt skal vi ha bøker i bokhyllene våre. Men ebøkene har mange fordeler, en av dem er prisen. Aschehougs ebøker koster det samme som den billigste paperback-utgaven, og den er enda billigere når den er månedens bok. Finn Skårderuds "Uro" koster for eksempel 126 kroner som ebok, 168 kroner som paperback og 278 kroner med stive permer.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)