En fersk rapport fra en prosjektgruppe som har sett på forbrukerbeskyttelse i finansmarkedet rapporterer at den er svak, og på flere områder er det hull i forbrukervernet. Finanstilsynet spiller en viktig rolle for å tette hullene, og tilsynets plikt til å verne den vanlige kunden må lovhjemles.
-Forbrukeren er alltid den svake parten i møte med finansnæringen. Informasjon og kunnskap er asymmetrisk fordelt mellom kunde og selger, og vanlige kunder møter en vegg av uforståelige termer og innfløkte produktpakker med uklart risikonivå og komplisert gebyr- og prissetting, forteller fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.
Verst ut kom kunder som investerte i såkalte ”sammensatte spareprodukter”. Disse produktene var ikke konstruert for at kunden skulle tjene penger, og er i dag trukket fra markedet. For å unngå at kunder kommer i liknende situasjoner i fremtiden, anbefales det å innføre forhåndskontroll av nye produkter til finansmarkedet. En offentlig godkjenning av produktene kan bli et effektivt virkemiddel mot at kunder trekkes inn i nye tapsprodukter.
Prosjektgruppen foreslår at Finanstilsynet får et lovpålagt krav om å beskytte forbrukerne i finansmarkedet. Flere ansatte må ha arbeid med forbrukerbeskyttelse som spesialoppgave. Hvorvidt oppgaven med slikt forbrukervern skal legges til dagens Finanstilsyn, eller om det skal opprettes et eget finanstilsyn for forbrukervern, tar ikke panelet stilling til. Forbrukerrådet har, med støtte fra LO, foreslått et eget tilsyn med forbrukerbeskyttelse som hovedoppgave.
Panelet har registrert en urovekkende vekst i varehandelens kredittsalg og kortselskapenes aggressive tilbud av rentetunge kjøpskreditter. Tilbudene kan fungere som åte overfor husholdninger som sliter med anstrengt økonomi. Flere av kortselskapene forlanger opp mot 30 prosent effektiv rente, nesten ti ganger mer enn for boliglån. Fordi forbrukerkreditt innvilges med slett kredittvurdering av kundene, er det ofte personer og familier med en stor gjeldsbyrde, som benytter seg av denne typen tilbud. De såkalte kundekortene er gjerne ikke noe annet enn avbetalingskontrakter.
Finanstilsynets mandat må i sterkere grad vektlegge (lovhjelme) forbrukervern. Flere av tilsynets ansatte må være dedikert til behandling av forbrukervern.
En samlet banknæring synes i dag å praktisere en forsvarlig utlånspolitikk for lån til boligformål (90 prosent regelen). Går man imidlertid vel et år tilbake i tid, kunne bankene gi lånetilsagn om 100 % og mer til finansiering av bolig. En fast og stabil utlånspolitikk, uten store svingninger i gode som dårlige tider, hindrer faren for en eventuell boble i boligmarkedet.
Det er en urovekkende vekst i varehandelens og kredittkortselskapenes rentetunge forbrukerkreditt. Tilbudene oppleves som fristende av husholdninger med anstrengt økonomi. Innføring av en maksimum rente på f eks 7 % over Norges Banks styringsrente for kredittkortselskapene, kan begrense skadevirkningene og antall gjeldsslaver. Brukerpanelet er positiv til innføring av et offentlig gjeldsregister.
Forhåndskontroll av nye produkter i finansmarkedet og offentlig godkjenning, kan være et effektivt virkemiddel mot markedsføring og salg av useriøse og kompliserte spare- og fondsprodukter.
Skadeforsikring er den eneste bransjen i finansnæringen som ikke har offentlig tilgjengelige prisberegningsmodeller. Skadeforsikringsselskapene vurderer pristariffene som bedriftshemmeligheter, og nekter innsyn i frykt for internasjonal konkurranse. Resultatet for kunden blir at det er umulig å sammenligne tilbud og pris fra de ulike selskapene, særlig på enkeltprodukter. Økt gjennomsiktighet i bransjen er påkrevd.
Både bank- og forsikringsnæringen bryter Produktpakkeforskriften av 1. juni 1990. Begge næringene markedsfører koblingssalg på tvers av produktgrupper. Rabatterte priser gjennom salg av flere produkter i en fellespakke (Totalkunde), er i utgangspunktet ulovlig.
De politiske myndigheter og Finanstilsynet anbefales - i samarbeid med interesseorganisasjoner for forbrukerne – å ta initiativ for en snarlig lukking av de åpenbare hullene i forbrukervernet i finansmarkedet.
Brukerpanel i finansmarkedet er en ny arena for brukersynspunkter knyttet til finansmarkedet, og er sammensatt av medlemmer fra større og toneangivende organisasjoner og brukerinteresser: Peter Batta, Huseiernes Landsforbund, Ørnulf Kastet, YS, Gerd Janne Kristoffersen, Ap, finanskomitéen, Tore Eugen Kvalheim, YS, Tore Henning Larsen, Seniorsaken, Eli Langset, MiA, Ellen Katrine Nyhus, UiA, Erik Orskaug, Unio, Christian Poppe, Sifo, Bengt Scheldt, GOA og Maria Schumacher Walberg, LO. Prosjektgruppe: rådgiver Roy Helge Simonsen (leder), Simkom, fagdirektør Jorge B. Jensen, Forbrukerrådet og daglig leder Elisabeth Realfsen, Finansportalen. Prosjektperiode: april 2010 – mai 2011. Prosjektet er støttet av Finansmarkedsfondet.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
-Forbrukeren er alltid den svake parten i møte med finansnæringen, sier fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet. (Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven)
Prosjektet ”Brukerpanel i finansmarkedet” har bestått av representanter fra store og toneangivende organisasjoner, og arbeidet har vært støttet av Finansmarkedsfondet. Panelet har siden april 2010 vurdert og drøftet tilsyn og lovgivning i finansmarkedet, bankenes utlånspolitikk, verdipapirfond, aktuelle spareprodukter og skadeforsikringsmarkedet. Panelet har nå avlevert sin sluttrapport til Finansmarkedsfondet.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)
