Sprik mellom liv og lære for norske forbrukere

Hører til kjøp fra butikk (forbrukerkjøpsloven)

Nordmenn føler seg oftere trygge i rollen som forbrukere, enn det kunder i andre land i Europa gjør. Vi tror vi er flinkere enn konsumenter i andre europeiske land, har bedre kunnskap om merking av varer og forbrukerrettigheter – og vi føler oss også bedre beskyttet av regelverket.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 12.04.2011 10:42

Norge topper dermed EUs såkalte forbrukerindeks, viser en fersk undersøkelse. Hele 81 prosent av norske kunder føler at de har makt i rollen som forbrukere.

Sammenlikner ikke priser

Men dette betyr ikke at norske forbrukere har noen god praksis når vi selv handler varer og tjenester:

Tvert imot er det lite sannsynlig at en norsk kunde leser nøye gjennom betingelsene før de skal signere en kontrakt (f.eks. om banklån).

Norske konsumenter sammenlikner heller ikke priser på varer og tjenester før de handler, oftere enn andre. Ifølge den europeiske undersøkelsen sammenlikner hver fjerde (26 prosent) norske kunde sjelden eller aldri prisen pr. enhet før de gjør et valg.

Klager mest

Norske kunder er gode – faktisk best – også til å videreformidle både gode og dårlige erfaringer fra markedene til sine medborgere. Og sammenliknet med de 27 EU-landene og Island er de norske forbrukerne også best til å klage: Blant de som mener det er legitim grunn til å klage, er sannsynligheten for å klage høyest blant nordmenn.

Paradoksalt nok har ikke dette resultert i bedre markeder: Det er nemlig de norske forbrukerne som oftest oppgir at de har hatt en legitim grunn for å klage, sier rapporten fra EU.

I Hellas, et land i finanskrise, sier hver femte forbruker (20 prosent) at de sjelden eller aldri sammenlikner priser, mens det i Luxemburg og Irland er så mange som 45 prosent som sjelden eller aldri sammenlikner priser. Gjennomsnittet for EU ligger på hele 31 prosent, som betyr at hver tredje EU-forbruker sjelden eller aldri sammenlikner pris pr. enhet før de velger varer.

Nye EU-land på bunnen

Også andre skandinaviske land, pluss Nederland, er på topp i den ferske EU-oversikten over såkalt forbrukerstyrke.

Lavest skårer de nye EU-medlemslandene Romania, Litauen, Latvia og Romania – tidligere østblokkland der forbrukerne inntil for få år siden ikke hadde tilgang til de kapitalistiske markedene.

De sydlige landene Portugal, Spania, Kypros og Hellas skårer også lavt på indeksen. Dette mønsteret samsvarer i stor grad med hva vi finner i andre rangeringer som Human Development Indeks (helse, utdanning, økonomi) og European Social Survey (tillit).

Forbrukerorganisasjoner

Ifølge Consumer Empowerment-studien, har 98 prosent av norske forbrukere kjennskap til minst én forbrukerorganisasjon.

I Norge i dag er det dermed omtrent umulig ikke å kjenne til Forbrukerrådet og/eller Forbrukerombudet.

Til sammenlikning var det bare 43 prosent av de som svarte i Litauen, som kjente til minst én forbrukerorganisasjon, og i Spania og Portugal kunne under halvparten nevne navnet på en forbrukerorganisasjon.

I tillegg til godt synlige forbrukerorganisasjoner i Norge, tyder resultatene på at nordmenn oftere enn de fleste følger med på forbrukerprogrammer i TV og på radio, noe som kan avspeile tilgjengeligheten og kvaliteten på slike programmer.

Er du en dyktig forbruker? Diskuter på vår Facebook-side

(Foto: FR)