Radon, et problem i Norge

Hører til bolig, borettslag og sameie og bygge

Radon i inneluft i boligen din kan føre til lungekreft.Vi gir deg fakta og råd.

Martin Skaug Halsos Kommunikasjonsrådgiver forbrukeres rettigheter, 10.02.2011 14:55

Radon er en radioaktiv gass som dannes av uran. Geologiske forhold og kjølig klima gjør at Norge, sammen med Sverige og Finland, har høyere radonkonsentrasjon i inneluft enn hva som er vanlig.

Den største helseproblemet ved radoneksponering er økt risiko for lungekreft. Radon regnes som viktigste hovedårsak for lungekreft etter røyking. På sidene til Statens strålevern og hos SINTEF Byggforsk kan man lese om radon og hvordan man skal unngå edelgassen. Staten har også laget en strategi for å redusere radoneksponering i Norge slik at man får redusert faren.

Rådville forbrukere

Forbrukerrådet får henvendelser om radonmålinger fra forbrukere. Ofte etter at selskaper har kontaktet dem på døra, eller telefonen, for å selge denne typen tjenester. Folk lurer på hva slags rettigheter de har i forhold til denne typen salg. De lurer også på farene ved radongass, og hvordan man kan unngå dem.

Alle bør måle

Alle boliger i Norge bør foreta målinger bortsett for leiligheter fra annen etasje og oppover. For sameier og borettslag bør dette være en naturlig del av driften.

Folk som klager til Forbrukerrådet på radonmåling, klager ofte på prisen. Det er ingen faste priser på slikt arbeid. Spør om pris på forhånd, og få det skriftlig av selskapet. Det finnes ingen prisoversikt og prisen avtaler man fritt. Ring rundt og spør eller bruk nettet før du inngår avtale. Statens strålevern har en uautorisert firmaoversikt

Nye boliger er radonsikre

De som har boliger bygget etter 1997, skal være konstruert slik at de tar henyn til radon. Hvis ikke kan det være en reklamasjonsgrunn. Det kan lønne seg å få foretatt en måling før reklamasjonsfristen etter bustadoppføringslova på fem år går ut.

Enkle tiltak hjelper

Hvis det viser seg at det er mer radon enn forsvarlig, kan man med enkle midler dempe faren ved å tett hull og sprekker i kjellergulv og vegger, eller gulvet over krypkjelleren. SINTEF Byggforsk foreslår røykampuller eller myggspiral for å finne sprekker, som kan være små. Tett dem med elastisk fugemasse, som silicon, mørtel eller kitt. Husk å sjekke langs rør og overgang mellom bygningsdeler. Et annet tips er å forbedre ventilasjonen. Se til at ventiler og kanaler over tak er luftige og rene.

Spar strøm også

Når man først tetter hull og sprekker i kjellergulv og vegger, kan man også benytte anledningen til å etterisolere. Mindre behov for oppvarming gir deg mindre utgifter til energi og bedre miljø.

Forbrukerrådet jobber for at Husbanken på nytt tilbyr finansiering for denne type tiltak.

Kilder: Statens strålevern, SINTEF Byggforsk

(Foto: Illustrasjonsfoto: colourbox)