- Bankene må si farvel til gullkortet

Hører til bank og investering

Finanskriseutvalget vil ha flere reguleringer på vegne av kundene - og også en skatt som kan betale nye redningsaksjoner av bankene. Gullkortets tid er forbi.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 25.01.2011 11:01

I kjølvannet av finanskrisen møter bankene nå også en rekke nye krav:

- Utvalget mener at banker som ikke etterlever nemndsvedtak som går i forbrukerens favør, må dekke forbrukerens kostnader til behandling av saken i første rettsinstans, og i høyere instanser dersom banken skulle anke, opplyser Forbrukerrådets direktør, Randi Flesland, som har vært medlem av finanskriseutvalget.

Skatt istedenfor gullkort

Det er noen spesielle trekk ved finanssektoren som kan føre til at den vokser for raskt og blir for stor.

- Finanssektoren er dessuten underbeskattet, mener utvalget, som foreslår nye avgifter:

En avgift kan rette opp en markedssvikt, fremme finansiell stabilitet, og bidra til å finansiere statlig inngripen, mener utvalget.

Med et slikt forslag kan bankene si farvel til gullkortet når neste finanskrise dukker opp i horisonten.

Ubalanse i makt og innsyn

Finanskrisen har avdekket en ubalanse i makt og innsyn mellom store og komplekse finansinstitusjoner på den ene siden, og kunder – og til en viss grad også offentlige myndigheter, på den andre.

Samtidig har et råsalg av bl.a. lånefinansierte strukturerte spareprodukter og eiendomsplasseringer med begrensede omsetningsmuligheter, rammet den generelle tilliten til det finansielle systemet.

Et mindretall i finanskriseutvalget – med Forbrukerrådet – advarer derfor mot mangel på etikk: Og reguleringsmyndigheter og andre, hvis jobb det er å tenke kritisk og årvåkent omkring utviklingen i finansmarkedene, underspiller lett de sosiale kostnader forbundet med spekulasjon. Ethvert kjøp og salg blir sett på som et bidrag til at markedet skal «finne riktig pris».

Erfaringene fra krisens norske forløp fører til en rekke nye krav til bankene fra finanskriseutvalget:

- Vi støtter at det bør innføres krav om et kort, standardisert opplysningsdokument om spare- og investeringsprodukter når slike markedsføres overfor forbrukere, sier Randi Flesland.

Dette er for øvrig i tråd med direktivene som er på vei fra EU, med krav om bedre beskyttelse av forbrukerne i finansmarkedet.

Forbrukerbeskyttende finanstilsyn

Et mindretall på fem personer i utvalget – med Forbrukerrådet - mener Finanstilsynet vanskelig kan ivareta både nærings- og soliditetshensyn på den ene side, og hensynet til forbrukerne på den andre, samtidig og på en fullgod måte. Dette taler etter mindretallets syn for en egen institusjon som kan kombinere rollen som tilsynsorgan og kompetansesenter, med særlig vekt på spare- og investeringsprodukter i et forbrukerperspektiv.

Mindretallet foreslår at utforming av mandat, arbeidsoppgaver og en organisatorisk løsning for en slik institusjon utredes nærmere.

Mer makt til tilsynene?

- Tilsynsmyndigheter bør få et tydeligere lovfestet ansvar for å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter i finansmarkedene, mener utvalget.

Det bør også utredes om tilsynsmyndighetene bør få utvidede hjemler til å ilegge administrative sanksjoner, så som gebyrer, slik at det kan gis reaksjoner tilpasset overtredelsenes grovhet, noe som generelt er egnet til å bedre etterlevelsen av regelverket.

Tydeligere eierstruktur

Utvalget foreslår også at bankene ikke lenger skal ha anledning til å benytte navn eller betegnelser i sin markedsføring som tildekker hvilken bank som faktisk vil stå for kundeforholdet, og slik at bankens kunder – faktiske eller potensielle – ikke kan villedes til å tro at de har et kundeforhold til en annen bank enn det som faktisk er tilfellet.

Kontakt: Direktør Randi Flesland
Telefon: 9110 1420

Les mer på Finansdepartementets nettsider.

Forbrukerrådets direktør Randi Flesland har vært medlem av finanskriseutvalget. (Foto: CF Wesenberg - Kolonihaven)