Kronikk: Kjedenes makt – din avmakt

Hører til mat

Kronikk i Dagens Næringsliv, 13.04.2011.

Publisert: 13.04.2011 10:15

Endelig er det bildet Forbrukerrådet har tegnet av norsk dagligvarebransje blitt dokumentert: Vi har det dårligste dagligvareutvalget og den dyreste handlekurven i Europa. Makten til matkjedene kommer ikke oss forbrukere til gode. Vil vi ha det slik?

Matkjedeutvalgets rapport, som publiseres i dag, er trist lesning for norske forbrukere. Fire matgiganter kontrollerer hundre prosent av det norske dagligvaremarkedet. Fire innkjøpssjefer bestemmer hva fem millioner nordmenn spiser.

Kjedemakt er blitt et europeisk problem. Andre land stiller også spørsmålstegn ved dagligvarekjedenes dominerende rolle: England, Tyskland, Frankrike, Sverige – også på EU-nivå leter man etter løsninger på problemet. Men ingen land har større konsentrasjon av kjedemakt enn Norge.

Hva sier kjedene selv? Det er knallhard konkurranse, sier de. Hvorfor er da Rema alltid billigst? Hvordan kan da de to største kjedene eie Bama, Norges største frukt- og grøntleverandør, sammen?

Norge har flest butikker per innbygger og det har sin pris, sier matgigantene. Men hvorfor satser kjedene på nettverk og ikke utvalg, når undersøkelser viser at kundene ikke er fornøyd? Vi har nok butikker, men de er ikke gode nok.

Importvern har skapt de høye prisene, sier matgigantene. Hvorfor koster da soltørkede tomater, som ikke er omfattet av importvernet, 20 kroner kiloen inn til landet og 200 kroner ut av butikken?

Det nytter ikke å bare gå etter kjedene, en må se på leverandørene også, sier matgigantene. Dette er sant. En må se på det store bildet for å finne løsningen. Leverandørene har lenge vært under Konkurransetilsynets lupe. Men rapporten påviser en maktforflytning fra leverandørene til kjedene. Det er kjedene som i dag er portvokterne for maten vi får i oss.

Utvalget er bedre i dag enn før, sier matgigantenes talsmann Thomas Angell. Må vi sammenligne med det blåhvite syttitallet for å slå oss til ro med dagens utvalg? Bør ikke spørsmålet være: Hvilket utvalg kunne vi ha hatt i dag, om ting var annerledes?

De norske matgigantene tjener på at ting forblir som de er. Naturlig nok. Tre av Norge seks rikeste driver med dagligvare. Det er lov å tjene penger. Det er prisverdig at det skapes arbeidsplasser. Men det norske dagligvaremarkedet skal ikke tilpasses en håndfull kjøpmenn. Det skal tilpasses de fem millioner nordmenn som hver dag er avhengig av norske dagligvarebutikker.

Så hvilken mathverdag ønsker vi oss?

Lokal spekemat, nye ølsorter, spennende oster. De kommer ikke inn eller blir tatt ut av hyllen etter kort tid. De omsetter ikke nok for effektive matgiganter. Ostedisker, kjøttdisker, fiskedisker, bakeri – utsalgssteder som er en del av matkulturen i andre europeiske land, er for nordmenn blitt spesialforretninger. Kunne matinnkjøp vært mer inspirerende om ikke de fire store dekket alle våre matbehov?

Det nærmer seg påske og tusenvis av nordmenn planlegger å krysse grensen for å gjøre matinnkjøpene. I Sverige er det biligere bacon. Utvalget er dobbelt så stort. Dette er blitt en tradisjon, noe vi ikke lenger stiller spørsmålstegn ved. Når markedet har stagnert i vårt eget land, gjør vi innkjøpene i et annet. Vil vi ha det slik?

For vi er ikke fornøyde med situasjonen. Ifølge kjedenes egen undersøkelse er bare halvparten av kundene tilfredse med utvalget. Bare en tredel er tilfreds med prisnivået. Og bare en tredel føler seg inspirert når de vandrer rundt med handlekurven.

Matkjedeutvalgets rapport er trist lesning for oss forbrukere. Den viser at vi ikke lenger rår over vårt mest grunnleggende behov – maten. Produsenter og leverandører kjemper idag om kjedenes gunst, ikke forbrukernes.

Nordmenn handler dagligvarer for 140 milliarder i året. Burde ikke vi få en større del av dette tilbake i form av større utvalg og riktigere priser?

Samtidig føler Forbrukerrådet i dag lettelse. Endelig kan vi begynne på arbeidet med å forbedre mathverdagen vår.

Vi vil ha matgleden inn i norske dagligvarebutikker. Vi vil ha et mangfold av leverandører og butikker som kjemper om vår oppmerksomhet. Vi vil ha inspirasjon og begeistring i butikkhyllene. Vi vil se sesongene i ferskvarediskene og grønnsakshyllene. Vi vil overraskes av kunnskap og entusiasme i fiskedisken Vi vil se lokale stoltheter i øl- og kjøttdisken.

Kort sagt: Vi vil begeistres!

- Vi har det dårligste dagligvareutvalget og den dyreste handlekurven i Europa. Makten til matkjedene kommer ikke oss forbrukere til gode. (Foto: Wesenberg/Kolonihagen)