Torskefilet 9,90 per kilo i annonsen. 99 per kilo på plakaten over kjøledisken, og hele 149 i kassen. Hvilken pris gjelder, og hvilke rettigheter har du når prisene spriker?
De fleste av oss opplever ofte forvirrende prising når vi skal handle vårt daglige brød.
Inne i butikken er det ofte stablet små fjell av varer, slik at det ser billig ut, men prisen må man lete etter, eller spørre de ansatte om. Når man så kommer til kassen, viser kassaapparatet ofte en helt annen pris.
Våkne kunder, som påpeker forskjellene, blir raskt upopulære etter hvert som kassakøen vokser, i påvente av at butikksjefen skal innfinne seg for å dømme i prisstriden.
Og hvilken pris gjelder juridisk?
Forbrukerrådets skarpskodde jurister har foretatt en grundig gjennomgang av problemstillingen, og konklusjonen er at feilprising befinner seg i et juridisk grenseland, eller som de lovlærde formulerer det; «rettstilstanden er ytterst uklar».
Spørsmålet om kunden kan kreve laveste oppgitte pris, er det dermed ikke lett å få et klart svar på.
- Vi har saker fra Forbrukertvistutvalget (FTU) som trekker i begge retninger. Forarbeidene til forbrukerkjøpsloven er også tvetydige, uttaler Forbrukerrådets juridiske spesialiststab, som mener at forbrukerrettighetene må vurderes juridisk i hvert enkelt tilfelle.
Siden feilprising og brutte reklameløfter kan oppfattes som villedende markedsføring, er dette også en del av Forbrukerombudets ansvarsområde.
- Det er markedsføringsloven og prisforskriften som legges til grunn for prismerking. Kundene skal lett kunne finne ut hva en vare koster.
Formålet er å gjøre det enklere for forbrukerne å sammenlikne priser. Åpenbare trykkfeil i annonser eller manglende oppdatering av priser i butikk, kan gi prisavvik, sier Morten Grandal som er juridisk seniorrådgiver i Forbrukerombudet.
Hos de butikkdrivende synes de hovedregelen er at kundene skal få den gunstigste prisen.
- I utgangspunktet vil prismerkingen på plakaten binde butikken som et tilbud til forbrukeren når denne har tilegnet seg kunnskap om tilbudet (lest og forstått tilbudet). Men kunden kan ikke hevde rett etter prisplakaten dersom kunden forstod eller burde forstå at prisplakaten var en feilskrift, forklarer Thomas Angell som er direktør for handel i hovedorganisasjonen Virke.
Men mennesket lever ikke av jus, så hva gjør man i butikken når jussen ikke gir klare svar?
- Feilprising gir skuffede og misfornøyde kunder, så bransjen er derfor opptatt av at prisene skal stemme. Forbrukerombudet og dagligvarebransjen har derfor vært i dialog om bedre prismerking, sier Grandal.
Det gjelder altså å argumentere for at butikken bør ta regningen for egne feil, selv om markedsføringsloven ikke gir kundene noen direkte rettigheter.
- Dette er en sørvis forbrukeren må kunne forvente når butikken har gjort en feil, sier Grandal.
Feilprising skjer ofte, viser en kontroll foretatt av Forbrukerombudet.
Butikkene vil vanligvis gi kunden laveste pris, med mindre feilen er åpenbar, som i eksempelet over der 9,90 er en trykkfeil, og rett pris er 99,90. I kassen vil kunden i praksis kunne kreve denne prisen, selv om varen skannes til 149 kroner. Men det gjelder da å følge med og gi beskjed.
Bevisst annonsering av en feilaktig lav pris, som så hevdes å være feil når kunden kommer, er ikke tillatt.
- Dårlig prismerking og manglende samsvar mellom annonsert pris og pris i kassen vil være i strid med markedsføringsloven, og vil i ytterste konsekvens kunne medføre at Forbrukerombudet fatter forbudsvedtak med overtredelsesgebyr mot butikken, sier Grandal.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Butikkene slurver med å opplyse riktig pris. Og når strekkodene skannes i kassen, forsvinner plutselig tilbudene. (Foto: Colorbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)