Risikoen for å få bank- eller kredittkort misbrukt er større enn bransjen liker å gi inntrykk av. Inntil 130 000 nordmenn opplever årlig kortmisbruk. Og ikke tro at chip gjør kortet sikrere, viser en undersøkelse foretatt av Forbrukerrådet.
Hvor mange nordmenn som hvert år rammes av kortsvindel, er det ikke mulig å få svar på verken hos Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) eller Bankenes Standardiseringskontor. Forbrukerrådet har derfor foretatt en undersøkelse som viser at overraskende mange opplever kortsvindel. En av de mest utbredte svindelmetodene er kopiering av kort, såkalt skimming. Når kortet skimmes, oppdages dette verken av korteier eller bank før kortet misbrukes, ofte på andre siden av kloden.
Nordmenns bank- og kredittkort kopieres i stor stil, både i Norge og på reiser i utlandet. At så mange som cirka 130 000 opplever dette, viser at sikkerheten ikke er så god som bankene liker å gi inntrykk av. Kortsystemene er designet for å ivareta næringslivets interesser. Ikke forbrukernes.
Forbrukerrådet etterlyser åpenhet og sikrere betalingssystemer.
- Vi har rett på å få vite hvor risikabelt det er å dra betalingskort. I tillegg til å være offentlig, må informasjonen være så konkret som mulig. Det ville være et poeng å vite om hotellet som du skal bo på i ferien, har hatt flere tilfeller av kortsvindler. Dette er informasjon som finnes, men som kortbransjen er restriktiv med å formidle, sier Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.
Hos FNO har de følgende kommentar til undersøkelsen:
- Siden tallet er så høyt, inneholder det trolig også svar fra folk som har opplevd at banken har tatt kontakt med dem og opplyst at de ønsker å sperre kortet på grunn av mistanke om at kortet kan bli utsatt for misbruk, sier Stine Neverdal som er senior kommunikasjonsrådgiver i FNO.
Bankene hevder at nye kort med chip er langt sikrere enn gamle kort med bare magnetstripe. Dessverre er det ikke tilfelle.
Nye kort med chip har fremdeles magnetstripe. Stripen inneholder samme informasjon som chipen. Meningen er at kortet skal kunne brukes i butikker og land som ikke tar chip. Dessverre er det ekstremt lett å kopiere magnetstripen, enten ved manipulerte terminaler, kopieringsutstyr påmontert minibanker eller håndholdte skimmere som kan være på størrelse med en lighter. PIN-koden registreres enten av manipulerte terminaler eller via et minikamera ved betalingsterminaler eller minibanker. Senere kan kortinformasjonen sendes som e-post til kriminelle langt unna, som så produserer falske kort. Ofte skjer misbruket i USA eller andre land som ikke benytter chip. Mange kort er dessuten programmert til å fungere i betalingsterminaler uten forbindelse, såkalt off line, slik at vi skal få handlet når datalinjene er nede. Siden kortet da ikke sjekkes mot banken, blir det lettere å misbruke eller overtrekke kortet.
Kunder som svindles, risikerer å tape penger, særlig dersom pin-koden er brukt. I tillegg vil ærlige kunder som mistros av banken, havne i en slags kafka-prosess. For å bevise sin uskyld, trenger kundene informasjon fra kortselskapene. Men kortselskapene nekter å utlevere slik informasjon.
Undersøkelsen viser at folk jevnt over er fornøyd med måten bankene rydder opp på når de rammes av svindel, selv om antallet svar er for lavt til å fastslå dette sikkert. Vi er prisgitt bankene når kort misbrukes. Men kunder som ikke blir trodd av bankene, stiller svakt. Det er umulig å få vite konkret hva som har skjedd. Svindelofre får stort sett bare den informasjonen som fremkommer på kontoutskriften, altså beløp og hvor det er belastet. Hvor kortet sannsynligvis er kopiert, om det er misbrukt med eller uten pin, får man ingen informasjon om.
- Forbrukerne bør ikke ha innsyn. Er man uenig i bankens saksbehandling, må man gå til rettssak, sier Torstein Lind-Isaksen som er daglig leder i VISA Norge Bankgruppe.
- Forbrukerrådet forstår ikke hvorfor det er et poeng med hemmelighold; og mener videre at VISA heller ikke tar kundenes problemer seriøst hvis de så lettvint henviser til rettsapparatet, sier Jensen. Et gratis alternativ er å klage til Bankklagenemnda, men her avhenger utfallet av om det er brukt PIN-kode eller ei.
Uheldige kunder som får kortet misbrukt med PIN-kode, sliter hvis banken nekter å dekke tapet. Ikke bare nektes kundene innsyn i hva som faktisk har skjedd, de kan heller ikke regne med å vinne fram i Bankklagenemnda. Nemnda legger til grunn at PIN-koden ikke kan havne i kriminelles hender, uten at kunden har opptrådet uaktsomt, selv om skimmere lett skaffer både kortdata og PIN.
- Er kortet benyttet med korrekt PIN-kode ved første forsøk, faller de fleste sakene ut i bankenes favør, sier Per Fiskerud som er sekretariatssjef i Bankklagenemnda. En gjennomgang av nemndas uttalelser viser at det hvert år er inntil et titalls saker av denne typen.
- Utfordringen for forbrukerne er å sannsynliggjøre at svindler har tilegnet seg PIN-koden uten kortholders delaktighet, sier Jensen. Å forklare hvordan kriminelle har tilegnet seg PIN-koden er vanskelig for kortholder.
- For forbrukere som vel vet at de ikke har opptrådt uaktsomt ved å slippe kortet av syne eller ha PIN-koden nedskrevet, er sannsynlighetsbetraktningen til Bankklagenemnda frustrerende. Kommer man i en slik situasjon i Bankklagenemnda, vil det være relevant informasjon at nettopp den aktuelle minibanken eller det aktuelle betalingspunktet har vært utsatt for svindel tidligere. Dette er informasjon nemnda må få tilgang til i sin behandling av saken, sier Jensen.
Forbrukerrådet har stadig kontakt med teknisk interesserte personer som har konkrete forslag til tekniske forbedringer på selve betalingsterminalene. Det er ikke mange som for eksempel produserer minibanker, men de som finnes, bør få et incitament til å prioritere brukersikkerheten. Den som kan utforme en spesielt svindelsikker minibank, kan ha en god forretningsidé, mener Jensen som herved sender utfordringen til det tekniske miljøet.
Illustrasjonsfoto. (Foto: Scanpix)
Dette er undersøkt:
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på oppdrag fra Forbruker-rådet. Tusen nordmenn, 517 menn og 483 kvinner med representativ alders-sammensetning fra 15 år og oppover, har i uke 16 og 17 blitt oppringt.
Samtlige er stilt følgende spørsmål:
De som svarer «ja» på spørsmål én, er stilt følgende tilleggsspørsmål:
Tre prosent av den undersøkte gruppen har opplevd kortmisbruk. I aldersgruppen 15-29 år har hele sju prosent opplevd misbruk. Ut fra undersøkelsen kan det beregnes at cirka 130 000 nordmenn årlig kan oppleve kortsvindel. Andelen som opplever svindel synker litt med alderen, sannsynligvis fordi eldre bruker kort mindre og dermed er mindre utsatt. Alders-gruppen 15-29 år er noe mer utsatt. Folk i Oslo-området er også litt mer utsatt.
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)