- Vi er meget fornøyd med at Regjeringen nå kommer med strengere krav til og kontroll med opprettelsen av borettslag, samt innfører krav til sikringsordninger, sier Forbrukerrådet.
For nå skal det bli enda tryggere å bo i borettslag: For å stanse misbruk av borettslagsmodellen vil Regjeringen nå forby salg av boliger med lavt innskudd og høy fellesgjeld. Dette kommer som et lovforslag.
- Vi tror regjeringen gjennom de ulike forslagene bidrar til tryggere borettslag og dermed gjenskaper tillitten til borettslagsmodellen, sier underdirektør Torgeir Øines i Forbrukerrådet.
- Lovforslagene vil redusere risikoen i borettslag som oppføres, og bidra til færre økonomisk usunne borettslag.
- Forslagene vil også bidra til å sikre egenarten ved borettslagsmodellen og bedre ivareta intensjonene som allerede ligger i denne boformen. En trygg og god boform blir nå enda bedre, mener Øines.
Maksimalgrense på fellesgjeld på 75 prosent.
Regjeringen foreslår at fellesgjelden i nye borettslag på stiftelsestidspunktet ikke kan overstige 75 prosent av totalkostnaden. Det betyr i praksis at nye lavinnskuddsborettslag forbys.
Forbrukerrådet støtter dette forslaget. Grensen kunne vært satt lavere, men 75 prosent er akseptabelt.
For borettslaget betyr lavere fellesgjeld økt trygghet. Høyere egenbetaling gjør borettslaget bedre rustet til å møte dårlige tider, og reduserer risikoen for mislighold blant beboerne. Og dersom noen beboere skulle misligholde, reduseres sannsynligheten for at borettslaget lider tap.
For den enkelte boligkjøper innebærer høyere andel fellesgjeld at flere må finansiere innskuddet gjennom låneopptak i bank, noe som sikrer kredittvurdering av den enkelte. Forbrukerrådet er ikke bekymret for at dette vil heve terskelen for å komme inn i boligmarkedet.
- Det avgjørende er den totale kjøpesummen. Boligkjøpere som har økonomi til å håndtere denne, vil få lån selv om en mindre del nå kan finansieres med fellesgjeld. Ingen bør hjelpes inn i for dyre boliger av lave innskudd, mener Øines,
Forbud mot spekulasjonskjøp.
For å hindre spekulasjonskjøp foreslår Regjeringen et lovforbud mot avtaler mellom utbygger og kjøpere som ikke kan bli andelseiere i borettslaget. Forbudet innebærer at privatpersoner ikke kan kjøpe mer enn én bolig og at eiendomsselskaper ikke kan kjøpe borettslagsboliger under oppføring.
Forbrukerrådet støtter forslaget. Dette vil gjøre borettslagsmodellen tydeligere og mer forutsigbar, og hindre at borettslagene kommer i en situasjon med mye mislighold og utstrakt utleie.
- Når man kjøper borettslagbolig, skal man vite at også naboen har kjøpt for å bo der. Dette er en av grunnidéene med borettslagsformen, og vi hilser derfor velkommen en regel som presiserer at dette gjelder i alle borettslagets faser. Utbyggere som er avhengig av investeringsselskap eller privatpersoner som kjøper flere boliger, kan bygge selveierboliger, mener Øines.
Lovfestet krav om totalpris.
Regjeringen foreslår å lovfeste et krav om at totalprisen skal oppgis ferdig summert.
- Dette er grunnleggende viktig, og det er helt riktig at det kommer inn i lovverket. Hadde kjøperne fått tydelig informasjon om totalprisen også tidligere, ville vi antakelig sett langt færre problemer med lavinnskuddsboligene, mener Øines.
Regjeringen foreslår imidlertid ikke krav om at totalprisen skal opplyses i salg mellom private. Dette mener Forbrukerrådet er uheldig. - Totalprisen må opplyses i alle typer salg, mener Øines
Forbud mot selgerfinansiering.
Regjeringen foreslår også regler som skal hindre at utbygger kan gi lån til boligkjøperens innskudd. Forbrukerrådet mener det er riktig at selger ikke kan finansiere boligkjøperens innskudd, og mener det er viktig å sikre at kjøpere med liten egenkapital ikke får lån fra aktører som ikke har frarådningsplikt.
- Vi har sett eksempler på at utbygger har bidratt med finansiering til kjøpere som ikke har fått lån i banken. Dermed har borettslaget fått inn beboere som ikke har økonomi til å betjene felleskostnadene. Dette betyr lite for selger, som overlater problemene til borettslaget, sier Torgeir Øines.
Minimumskrav til frivillige sikringsordninger.
Regjeringen foreslår å innføre minimumskrav både til tilbydere av sikringsordninger og til selve produktet. Hensikten er å sikre at de sikringsordninger som tilbys gir reell trygghet for borettslaget. Forslag følger opp lovutvalget som utredet spørsmålet. Forbrukerrådet var representert i utvalget.
- Gode sikringsordninger gjør en trygg boform enda tryggere. Minimumskravene gjør at forbrukerne kan ha tillitt til at ordningene er der når behovet melder seg, sier Torgeir Øines.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
- Vi tror regjeringen gjennom de ulike forslagene bidrar til tryggere borettslag og dermed gjenskaper tillitten til borettslagsmodellen, sier underdirektør Torgeir Øines i Forbrukerrådet. (Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)