- IPhone til en brøkdel av butikkpris, frister sommeauksjonen.com. Men du betaler opptil 45 kroner for å by ti øre. I løpet av timer kan regningen vokse til flere tusenlapper, selv om du ikke får varene du byr på. Urimelig, mener Forbrukerrådet.
Auksjonsselskaper som bidit.eu og sommerauksjonen.com, som sannsynligvis er to versjoner av samme nettsted, annonserer flittig, og nå begynner klagene å strømme inn til Forbrukerrådet.
Penger ut vinduet
En klager lot seg friste av utsiktene til en billig kjøkkenmaskin. Det ble en skyhøy regning, men ingen maskin.
- Jeg så en annonse på TV3 og gikk inn på sommerauksjonen.com. Jeg la inn tre autobud på en miksmaster. Jeg lot siden stå åpen, og sjekket noen ganger i løpet av kvelden, forteller kunden som fikk sjokk da telefonregningen kom. Det ble nemlig en regning på 2610 kroner for å delta i budrunden, selv om det ikke ble noen kjøkkenmaskin.
Varene som auksjoneres bort, blir fort dyre. Det koster to kroner for hver tiøring man byr. Andre ganger koster det seks kroner, og i verste fall må man ut med utrolige 45 kroner for å by ti øre, viser selskapets innfløkte vilkår.
- Tenk hvor mange som legger inn bud etter reklamepausene på TV, sier den misfornøyde kunden som vil advare andre mot å la seg lure.
Urimelige vilkår
Budreglene er kompliserte. Det har ikke lykkes å få en forklaring fra sommerauksjonen.com på de dyre budene. Den uheldige kunden fikk en uforståelig utredning på hvordan det er mulig å svi av 2610 kroner uten å få noe som helst igjen for pengene. (Se faktaboks).
Forbrukerrådet mener disse auksjonene kan være lovstridige.
- Å betale 45 kroner for å legge inn et bud på ti øre, vil kunne være urimelig etter avtaleloven. Det betyr at kunder som føler seg lurt, vil kunne ha krav på å få pengene tilbake enten fra teleoperatøren eller kortselskapet. Er det betalt med kredittkort, kan kundene kreve pengene tilbake fra banken i henhold til finansavtalelovens paragraf 54b, sier Jon Andreas Lange som er advokat hos Forbrukerrådet.
Sommerauksjonen prøver i stedet å få kundene til å godta at klager skal sendes til utlandet.
Henvises til Malta
Auksjonskunder som føler seg flådd, har i utgangspunktet måttet fraskrive seg retten til å klage i Norge. I Sommerauksjonens vilkår står det nemlig at klager skal behandles av Malta Arbitration Centre.
- Dette er heller ikke tillatt. Norske kunder har rett til å få behandlet sine klager i Norge i henhold til Lugano-konvensjonen, sier Lange. Så kunder som føler seg lurt, kan fremdeles klage til Forbrukerrådet dersom auksjons- eller teleselskapene ikke ordner opp.
Det er ikke bare prisene som bør skremme folk til å la være å registrere seg hos slike selskaper.
Spam og store penger
For å bli kunde hos Sommerauksjonen, må man godta å motta reklame på e-post, SMS og i postkassen. Det kan fort bli irriterende. Men mest irriterende er kanskje regningene for å delta på auksjonene. Folk som biter på, kan kjøpe ulike antall bud à ti øre for to kroner per stykk i forkant, eller de kan få belastet telefonregningen med mange store beløp for bud som ikke er kjøpt inn i forkant. Dette håver også teleselskapene inn på.
- Telenor får 20 prosent av budprisen på to kroner og 29,57 prosent når budene koster 45 kroner, opplyser Anders Krokan som er informasjonssjef i Telenor.
Når auksjonsprisen økes med ti øre til en pris av inntil 45 kroner per bud, blir det fort store beløp å tjene for nettauksjonene og teleselskapene:
Hvis vi tenker oss at en telefon auksjoneres ut med startpris 0 og får tilslag på for eksempel 4500 kroner, genererer dette da 45 000 bud à ti øre. Med utgangspunkt i en pris på to kroner per bud, får nettauksjonen og Telenor til sammen 94 500 kroner inn på konto.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Også tusenlapper auksjoneres ut, men det kan fort koste tusenlapper å gi bud. (Foto: )
Tusenlapper for ingenting
En misfornøyd kunde, som ikke skjønner hvordan det er mulig å bruke store beløp uten å få tilslaget på noe som helst, ber sommerauksjonen om en forklaring.
Dette skriver sommerauksjonen til den misfornøyde kunden:
«Hvis man har tilstrekkelig med bud på budsaldoen koster det ikke mer enn hva budene kostet å legge bud, bud kan kjøpes for 2 kroner stykket eller mindre, og på en budklasse 3 auksjon vil det da koste 6 kroner hver gang man byr. Har man derimot ikke nok bud igjen vil dette bli automatisk belastet ditt mobilabonnement slik det står i vilkårene.
Meldingen om 15 bud til 60 kroner er noe du mottok etter å ha lagt autobud med 15 bud på en budklasse 2 auksjon. Siden det ikke var tilstrekkelig med bud på din budkonto ble det isteden trukket 15 bud x 2 kr per stk. x bud-kostnaden som her var 2. Det vil si 60 kroner for de 15 autobudene. Denne tjenesten har du brukt 21 ganger iløpet av tiden du har vært bruker hos oss. Dette betyr et beløp pålydende 1260,- NOK. Du har også lagt 15 autobud på budklasse 3 auksjoner til 90,- per gang. Denne tjenesten har du benyttet 15 ganger. Dette har kostet 1350,- NOK. Så sammenlagt har du iløpet av de to dagene du har vært innmeldt brukt 2610,- NOK. Hver gang du la autobud fikk du en kvitteringsmelding som fortalte hvor mange bud du hadde reservert og på hvilken auksjon. På knappen du benyttet til å legge disse budene stod det prisen det kostet å reservere disse, altså 90,- og 60,- kroner. Du har da reservert 540 bud tilsammen på de auksjonene du har benyttet deg av. Når det gjelder auksjonstiden er det inntil noen legger ett bud og ingen byr igjen, da blir den avsluttet og vedkommende som står som siste budgiver vinner.
Håper du fikk svar på ditt spørsmål.
Ha en fin dag videre.
Med vennlig hilsen
Sommerauksjonen»
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)