I 1958 stod Forbruker-rapportens første kjøleskapstest på trykk. Mye har skjedd i utviklingen av kjøleskap siden da.
Det var ikke selvsagt å teste hvilket skap som var best: «Vi vil alle ha et pent og hensiktsmessig innredet skap, men bør gå lenger enn til utseendet når vi skal bestemme oss».
Mens det nå er selvsagt å ha kjøleskap, ble det ramset opp argumenter for å ha kjøleskap i 1958. Med kjøleskapet kunne forbrukeren blant annet kjøpe inn varer for flere dager av gangen, en selvfølge for oss i dag. Argumentene var som følger:
- Det vil spare oss for både tid og penger – og vi kan ha friske varer hver dag.
- Husmoren er ikke bundet av å måtte tilberede matvarene umiddelbart etter kjøpet. Hun kan samle innkjøp av friske varer og tilberede større porsjoner enn det som skal nyttes til ett måltid. Derved kan hun planlegge ukens måltider bedre enn før. Turene til kjelleren blir redusert til et minimum.
- Det er god økonomi å ta vare på middagsrester, påleggsrester o.l. I kjøleskapet kan de holde seg friske noen dager – og kan da nyttes mer rasjonelt.
- Riktig bruk av kjøleskap minsker faren for matforgiftning som skyldes bedervet mat.
- Mange varer vil beholde sin gode smak og sitt friske utseende bedre ved oppbevaring i kjøleskap.
Testen ble utført i et såkalt klimarom på Institutt for Kjøleteknikk, ved NTH. Det ble undersøkt to kjøleskap av hver type, for de kunne gå ut ifra at kvaliteten i en produksjonsserie var jevn. Før i tiden var det bare noen av de største kjøleskapene som hadde fryseboks i selve skapet. I enkelte brosjyrer ble det oppgitt at det var fryseboks, mens det i realiteten kunne være snakk om et kjøleelement.
Som en avslutning av testen ga Forbruker-rapporten nyttige spørsmål forbrukeren måtte stille i forkant av kjøpet, blant annet:
- Er det naturlig plass til det største antall melkeflasker som kjøpes foran en helligdag?
- Hvis det er beregnet at flasker, smør, egg o.l. skal plasseres på bestemte steder – er det da faktisk plass til margarin- eller smørpakker, hele og halve melk-, øl og mineralvannfl asker o.l.
- Er emaljen innvendig syrefast? Det letter rengjøringen, og skapet kan lettere holdes fri for dårlig lukt. Det arbeides med plast innvendig i kjøleskapene – og utviklingen vil kanskje gå i den retningen.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)