Nye krav til lavenergi-boliger

Hører til bygge og pusse opp

Lave strøm- og fyringsutgifter og et godt innemiljø. Dette kjennetegner lavenergiboligene og de såkalte passivhusene. Nå settes det kriterier for slik boligbygging, slik at de kan oppfylle kravene i en egen norsk standard.

John E. Andersson Kommunikasjonsrådgiver forbrukerpolitikk, 06.05.2010 12:04

Grunnen til at det kalles passivhus, er at man tar i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet, slik som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, og varmegjenvinning.

En offisiell norsk definisjon på begreper som passivhus og lavenergiboliger ble lansert 1. april i år. Standarden har fått navnet NS3700, og den inneholder kriterier for slike hus, brukt som boligbygninger.

Les om NS3700 på Standard.no

Krav til produkter og utførelse

Standarden kan brukes til å vurdere om bygningen tilfredsstiller kravene til passivhus og lavenergihus, og stiller krav til produkter og bygningselementer som benyttes i passivhus og lavenergihus.

Det stilles dessuten krav til utførelsen av bygningstekniske arbeider for passivhus og lavenergihus.

Standarden setter strengere kriterier for gjeldende energikrav, enn de som er gitt i de tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven

Standarden er til praktisk nytte ved planlegging, bygging og evaluering av boliger med lavt energibehov, og som bruker fornybare energikilder. Standarden dekker bygninger for boligformål slik som eneboliger, to - til firemannsboliger, rekkehus og boligblokker.

Tre nivåer

Standarden angir tre nivåer av energieffektive boligbygninger: passivhus, lavenergihus klasse 1 og lavenergihus klasse 2. Energiberegningene er utført av SINTEF Byggforsk og Boligprodusentene.

I arbeidet med standarden er det lagt stor vekt på at den norske standarden for passivhus ikke må avvike for mye fra de kriteriene som benyttes i Sverige og Europa for øvrig. Det er likevel tatt hensyn til spesielle norske forhold: En stor andel av boligbebyggelsen er mindre boliger, og en betydelig andel av boligmassen bygges i kalde strøk.

Kravene i standarden gjelder for hele bygninger, men kriteriene kan også benyttes til å prosjektere deler av bygninger, som en enkelt leilighet, en del av en tomannsbolig eller en enkel rekkehusleilighet.

Standarden gjelder både for nye boligbygninger og rehabilitering av eksisterende boligbygninger til lavenergi- eller passivhusstandard.

Dette er passivhus

Et passivhus har et veldig lavt energibehov sammenliknet med andre boliger. Ifølge Sintef Byggforsk er beregnet levert energi i snittet for eksisterende boliger på 201 kwh/m2 pr år, mens det for et passivhus er 70 kwh/m2 pr år.

Det totale energibehovet til en bolig, bygget etter passivhusstandarden, er altså ca. 35 prosent av energibehovet av gjennomsnittet for eksisterende boliger. For boliger som bygges etter de tekniske forskrifter fra 2010 (TEK 10, er mengden levert energi beregnet til ca 150 kwh/m2 pr år, dvs rundt 40 prosent mer enn i et passivhus.

Passivhus har fått stor utbredelse i Tyskland og Østerrike, og etter hvert også i andre land i Europa som Sveits, Belgia, Nederland og Sverige. Også i Norge er interessen for passivhus økende, og det er flere større byggeprosjekter på gang hvor det planlegges passivhus.

En stor fordel med å bygge passivhus er at man får veldig lave strøm- og fyringsutgifter. Selv om det kommer en veldig kald vinter med høye strømpriser, vil man ikke se store utslag på strømregningen. Årlige energikostnader for en typisk norsk enebolig med passivhusstandard vil ligge rundt 10 000 kroner med dagens energipriser (80 øre/kWh).

For en typisk blokkleilighet vil årlige energikostnader ugjøre ca. 3500 kroner. Et passivhus er litt dyrere å bygge enn et vanlig hus, men disse kostnadene vil man som regel tjene inn igjen gjennom bruk.

Godt innemiljø

En annen stor fordel med et passivhus er at man får et hus med meget godt innemiljø. I passivhus-konseptet legges det vekt på at løsningene skal gi god termisk komfort, god luftkvalitet, og at alle installasjoner og bygningstekniske løsninger skal være robuste og brukervennlige.

Erfaringer fra andre land viser at beboerne er meget fornøyde med kvaliteten på innemiljøet. Trekk og kaldras fra vinduer er en saga blott, og huset får en kontrollert tilførsel av frisk og forvarmet luft gjennom et balansert ventilasjonsanlegg.

I Norge er det foreløpig få eksempler på passivhus, men over 1000 boliger med standard som passivhus er under planlegging. Et av disse prosjektene er 28 leiligheter i Fyllingsdalen utenfor Bergen.