Nettbutikker feilinformerer og bryter lover

Hører til digitale tjenester og netthandel

Over halvparten av nettbutikkene stiller strengere krav til forbrukeren enn de kan etter loven, og 98 prosent er for dårlige på kontaktinformasjon.

Brit Ingvild Holmem (sluttet) Brit Ingvild Holmem har sluttet i Forbrukerrådet., 16.12.2010 00:00

Det viser en undersøkelse av 100 norske nettbutikker som Forbrukerrådet har utført i samarbeid med Forbrukerombudet.

Mange gir for dårlige rettigheter

–Julehandelen er godt i gang, og mange kjøper gavene fra sofaen. Men vær på vakt; sjansen er stor for at nettbutikken vil prøve å gi deg dårligere rettigheter enn du har etter loven, sier Olav Kasland, regiondirektør ved Forbrukerrådet i Skien, som har gjennomført undersøkelsen.

Når du handler på nett har du alltid 14 dagers angrefrist fra den dagen du mottar varen. Det opplyser 9 av 10 nettbutikker om på sine sider, og informasjonen er lett tilgjengelig. Det svikter imidlertid på andre områder:

• Over halvparten (55 prosent) krever at du sender varen tilbake helt ubrukt og/eller i originalemballasje. Dette er strengere krav enn de kan sette etter angrerettloven. Varen skal være uskadet, men du kan ta varen ut av esken og prøve den, og det er ikke et krav at du sender den tilbake i originalemballasjen. Møter nettbutikken deg med slike krav når du skal bruke angreretten, kan du vise til angrerettloven.
• 3 av 4 nettbutikker (76 prosent) gir feil eller ingen informasjon om reklamasjon. Dersom det oppstår en feil på varen, skal du klage innen rimelig tid, helst så fort som mulig. Så lenge du klager innen to måneder etter at du oppdager mangelen, er du innenfor lovens krav. Du kan vanligvis reklamere på en mangelfull vare i inntil to år etter at du har kjøpt den, og i fem år på varer som er ment å holde vesentlig lenger enn to år.
• 98 prosent gir ikke den kontaktinformasjonen som ehandelsloven krever på sine nettsider. Nettbutikkene plikter å opplyse om juridisk navn, adresse, e-post og organisasjonsnummer. Dårligst er nettstedene til å opplyse om organisasjonsnummer og juridisk navn.

- Ikke lovlig

– Vi oppfordrer nettbutikker til å gå gjennom sine kjøpsbetingelser og sørge for at de er i henhold til angrerettloven og forbrukerkjøpsloven. Det er ikke lovlig å gi dårligere betingelser enn det som står i disse lovene, og det må nettbutikkene rette seg etter, sier Olav Kasland i Forbrukerrådet.

–Nettbutikkene plikter å ha kontaktinformasjon lett tilgjengelig for forbrukeren, og skal også gi riktig informasjon om angrerett og reklamasjon, understreker forbrukerombud Gry Nergård.

Forbrukerombudet har utarbeidet et sett med standard salgsbetingelser for e-handel, som gjør det enkelt for nettbutikkene å få riktig informasjon på plass.

- Jeg oppfordrer nettbutikkene til å ta denne i bruk, slik at forbrukerne får den informasjonen de har krav på, sier forbrukerombud Gry Nergård.

– En av de største utfordringene vi har når vi behandler klagesaker i Forbrukerrådet, er å få tak i de som står bak selskapet. Når juridisk navn ikke oppgis, blir det vanskeligere for kundene å klage hvis de er misfornøyd med en vare eller tjeneste, og dermed kan butikken enklere slippe unna, sier Olav Kasland i Forbrukerrådet.

Elektronikk flinkest, helsekost og kosmetikk dårligst Undersøkelsen viser at nettbutikkene i elektronikkbransjen er de flinkeste til å gi riktige opplysninger om rettigheter, selv om mange av dem har forbedringspotensiale. De som scorer dårligst på det som er målt i denne undersøkelsen, er nettbutikker som selger helsekost og kosmetikk.

Kun to butikker i undersøkelsen, Multicom og Netshop, får ingen anmerkninger på det som er undersøkt.

Vær obs på dine rettigheter når du handler julegaver på nett. (Illustrasjonsfoto) (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)