Carl Andreas Carlsen overførte 98 238,05 over nettbank for å dekke et krav fra sin byggmester. Pengene kom aldri dit, men gikk direkte til en utkrøpen bedrager, som i løpet av få dager satte beløpet over styr ved varekjøp og spill på internettet.
Klageren har fremmet krav overfor banken, fordi han mener sikkerheten i nettbanken har vært for dårlig.
Men både banken og senere flertallet i Finansklagenemnda – bank mener banken har praktisert den sikkerheten den er pålagt å følge.
Saken dreier seg om en forbruker som fikk en faktura fra en entreprenør. Men på veien til Carlsen ble regningen fisket opp fra Postens røde postkasse av en snedig svindler, som endret kontonummeret til mottakeren. Deretter la han regningen tilbake i postkassen.
Carlsen betalte så kravet via nettbanken sin – i god tro om at oppgjøret gikk riktig for seg.
Han hadde ingen forutsetninger for å kunne kontrollere hvem som var den virkelige eieren av kontonummeret.
Banken, DnB NOR, anser seg ikke som part i saken – og legger ansvaret på kunden. Kunden klaget saken inn for Finansklagenemnda.
Etter behandling i Finansklagenemnda - bank, kom flertallet til at banken i sitt system har anvendt de sikkerhetsløsninger som er pålagt og anbefalt.
- Dersom man skal kunne hindre en slik svindel som forbrukeren her har vært utsatt for, må det innføres nye regler. Og det er det lovgivers – Stortingets – oppgave å stå for, sier nemndas flertall.
Forbrukerrådet er uenig – og har tatt dissens i nemnda:
- Banken har et systemansvar og en plikt til å hindre forfalskninger, mener Forbrukerrådet.
Det er fastsatt krav om at bankenes betalingssystem må oppfylle en forsvarlig standard i form av tydelige kontrollbilder og spørsmål.
Men i reglene inngår ikke nå krav om å ha en varsling når kontonummeret tilhører en annen enn den som skal ha betalingen.
I den konkrete saken mener Forbrukerrådet at svindelen kunne vært unngått hvis nettbanken hadde gitt et klart varsel om at det navnet forbrukeren anvendte da han betalte, ikke var registrert i systemet som den faktiske eieren av kontoen.
Og det er en teknisk løsning som kan vurderes av bransjen selv – uten at det kommer som et lovpålegg.
Med et slikt varsel ville brukeren blitt oppfordret til å dobbeltsjekke informasjonen eller kontakte den som har skrevet ut fakturaen for en avklaring.
- Automatisk varsling i nettbankene vil også øke brukernes tillit til betalingssystemene, skriver fagdirektør Jorge B. Jensen i et brev til Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO).
- Forbrukerrådet imøteser enkle tiltak som kan styrke sikkerheten ved betalingssystemene, skriver Jensen.
FNO har nettopp svart Forbrukerrådet:
FNO mener at de samlede samfunnsmessige kostnader ved å etablere de kontrollrutinene Forbrukerrådet foreslår, langt vil overstige mulig samfunnsmessig gevinst, dette fordi slike systemer vil bety en betydelig økning av kostnadene av betalingssystemene.
Klageren selv finner det både umoralsk og urettferdig å bli offer for en mangel på rettssikkerhet i nettbankene:
- Svindlerne kan utnytte smutthullene – og forbrukerne blir sittende med hele regningen. Kr 98 238,05 er et stort beløp for oss å tape, sier Carl Andreas Carlsen, som nå tar saken videre i rettsapparatet.
Han mener finansavtaleloven gir en selvstendig hjemmel for å ilegge banker erstatningsansvar for tap som skyldes manglende sikkerhet i nettbanken.
Tips en venn om denne artikkelen
Utskriftsvennlig versjon av siden
Betalingen i nettbanken gikk til en bedrager, og forbrukeren ble sittende igjen med regningen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
© forbrukerportalen.no Har du kommentarer til nettstedet, send e-post til webredaksjonen.
Ansvarlig redaktører for innholdet på forbrukerportalen er Julie Bianca Dahl og Jarle Oppedal.
Nyhetsbrev og syndikerte nyheter (RSS og ATOM)